Venstreekstreme bak OL-sabotasje

En person tilknyttet det ytterliggående venstreanarkistmiljøet i Frankrike er arrestert, mistenkt for å ha vært med på sabotasjeaksjonen mot landets høyhastighetstog på OL-åpningsdagen fredag. Vedkommende er pågrepet i Oissel i Nord-Frankrike og var i besittelse av nøkler til tekniske fasiliteter tilhørende det statlige togselskapet SNCF, melder . Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin bekrefter overfor at venstreekstreme kan ha stått bak den velkoordinerte aksjonen, der togenes signalanlegg ble ødelagt ved å kutte og sette fyr på fiberkabler. Først i dag tidlig begynte togene å gå som normalt igjen, etter hektisk reparasjonsarbeid gjennom helga.

Det gikk også ut over fiberkabler da to franske telekom-selskaper ble rammet av sabotasje eller hærverk søndag kveld. Det skjedde både i Sør-Frankrike og i nærheten av Paris. Det er uklart hvor mange brukere som er rammet, hvem som står bak og hva motivet kan ha vært.

Suspenderer flygninger til Beirut

Det tyske flyselskapet Lufthansa alle sine flygninger til Libanons hovedstad Beirut, foreløpig ut tirsdag, av sikkerhetshensyn. Trafikkovervåkingssystemet Flightradar24 skal også vise at flyselskaper basert i Tyrkia, Hellas, Etiopia samt Libanon selv har kansellert flygninger ut og inn av landet, ifølge . Det skjer etter at Israels sikkerhetskabinett søndag kveld ga statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant fullmakt til å gjengjelde lørdagens rakettangrep mot israelsk okkupert territorium på et vis og på et tidspunkt som regjeringstoppene selv avgjør. Israel anklager den Libanon-baserte sjiamuslimske islamistbevegelsen Hizbollah for å være ansvarlige for angrepet der tolv personer, deriblant barn og tenåringer, ble drept – selv nekter den Iran- og Syria-støttede gruppen for at de står bak. Allerede søndag morgen meldte Det israelske forsvaret (IDF) at de hadde gjennomført angrep mot Hizbollah-relaterte mål på syv forskjellige steder i Libanon som svar på hendelsen.

Lørdagens angrep rammet den drusiske småbyen Majdal Shams på de omstridte – et landområde sørvest i Syria som i stor del har vært under okkupasjon av Israel siden den israelsk-arabiske krigen i 1967, og der FN har hatt utstasjonert en observatørstyrke siden 1973. Det er det siste i en rekke angrep og motangrep mellom stormaktene i Midtøsten siden 7. oktober i fjor som risikerer å spre konflikten mellom Israel og Hamas til den øvrige regionen.

Sikkerhetsansvarlige advarte mot Trump-skyter

har fått innsyn i tekstmeldinger som ble sendt mellom sikkerhetsansvarlige i en gruppechat før attentatforsøket på Trump under valgkamparrangementet i Pennsylvania den 13. juli (der én tilskuer ble drept og to alvorlig såret). En skarpskytter som gikk av vakt klokken 16.26 lokal tid sendte tekstmelding til kollegaene sine i en gruppechat hvor han skriver at han har observert en ung mann utenfor det inngjerdede området. Meldingene viser en detaljert oversikt over timene før attentatforsøket og beviser at politiet vakte mistanke da de observerte Thomas Crooks (20) allerede 90 minutter før han avfyrte skuddene. Også bilder av Crooks ble sendt i gruppechatten klokken 17.38. Secret Service-sjef Kimberly Cheatle har allerede gått av som følge av at den alvorlige sikkerhetsbristen plasserte en presidentkandidat centimeter fra den visse død.

Slik vil Biden reformere USA

Mannen som fortsatt habiterer Det ovale kontor er ikke ennå. I dag legger presidenten fram sine vyer om å styrke et amerikansk demokrati der skandalebefengte, korrupte høyesterettsdommere med tilknytning til voldelige kuppmakere sitter på livstid og bestemmer at presidenten skal være hevet over loven og at amerikanske kvinner ikke skal ha rett til å bestemme over egen livmor. «Det som skjer nå, er ikke normalt», skriver Biden i en der han foreslår tre store reformer: Et grunnlovstillegg som slår fast at presidenten ikke har immunitet for kriminalitet, en grense for hvor lenge høysterettsdommerne kan sitte, og et bindende etisk regelverk de skal forplikte seg til. Ikke noe av dette har noen mulighet til å bli vedtatt så lenge makta i Kongressen er delt mellom partiene (grunnlovstillegget vil til alt overmål kreve to tredjedelers flertall i begge kamre, og ratifisering i 38 delstater).

99 dager igjen for Kamala Harris

Vi er nede i et tosifret antall dager til USAs presidentvalg, som er snudd på hodet opptil flere ganger siden dette nyhetsbrevet sist var på lufta. Entusiasmen rundt Det demokratiske partiets nye kandidat er på den ene siden understøttet av pengeinnsamlingsrekorder og stor pågang av kampklare frivillige valgkampmedarbeidere, og på den andre siden av den nokså kjølige mottakelsen i deler av Det republikanske partiet på visepresidentkandidat JD Vance. Men på meningsmålingene scorer Kamala Harris bare marginalt bedre enn Joe Biden, og ingen bør ha illusjoner om noen enkel seier for den historiske kandidaten (som for ordens skyld først blir kandidat, formelt sett, etter partiets landsmøte 19.–22. august). Donald Trumps løfter om at evangelisk kristne amerikanerne skal dersom de bare går ut i hopetall og stemmer på ham denne ene gangen er allerede ferdigtygget og tilbakelagt i nyhetssyklusen; krypto-brosjan er , og på X setter Elon Musk megafonen på videoer der Harris tillegges falske utsagn ved hjelp av .

Selv er Kamala Harris smertelig klar over at «hvetebrødsdagene» med den amerikanske velgermassen ikke vil vare helt fram til 5. november: «We got a fight ahead of us, and we are the underdogs in this race», .