Loading
Hvis du har latt deg oppsluke fullstendig av de første episodene i den ferske HBO-serien om megakonspirasjonsteorien Qanon, kan du trøste deg med at du ikke er alene: «Where we go one, we go all», holdt vi på å skrive, men det gjorde vi ikke.
Qanon-universet hviler på en ellevill forestilling om at verden styres av en pedofil og djeveldyrkende elite av politikere fra Det demokratiske partiet, Hollywood-kjendiser og andre samfunnstopper.
I det skjulte legges det imidlertid planer for et massivt og voldelig oppgjør med eliten og dens ondskap – en «storm» der eks-president Donald Trump står i ledtog med de gode kreftene. Informasjonen om den vanvittige planen kommer i små, kryptiske «drypp» fra den påståtte varsleren «Q», som følgerne tror har tilgang til innsidehemmeligheter fra amerikanske myndigheter.
«Dryppene» i internettforum som 4chan, 8chan og 8kun har i snart fire år blitt gjenstand for intens tolkning fra en voksende skare av følgere, der noen er blitt toneangivende «Qtubere» med svært mange abonnenter.
Qanon-bevegelsen er like deler «interaktivt spill, religion og politisk bevegelse», heter det i den ferske HBO-dokumentaren «Q: Into the storm» – og beskrivelsen er presis.
Men treffer den for øvrig?
Dokumentaren kommer med mye å le av – ta sekvensen hvor den «politisk ukorrekte» Jim Watkins koser seg med høyenergisk synth-spilling, for eksempel, eller tankerekka til den lett narsissistiske sønnen Ron når han hevder å ikke ha peiling på verken pluss, minus, multiplikasjon eller deling, men likevel besitte dyp innsikt i matematikk på doktorgradsnivå.
Samtidig er det lett å sette latteren i halsen: Serien gir et dønn seriøst frampek allerede i første episode, når temaet er konsekvensene av fullstendig ufiltrert ytringsfrihet og bildene klipper til den voldelige stormingen av Capitol-bygning i Washington D.C. der fire personer mistet livet og det amerikanske demokratiet ble shaken to the core.
Selv om den påståtte varsleren «Q» ikke har gitt en eneste lyd fra seg siden desember i fjor, er det få som tror at bevegelsen vil forsvinne over natta.
Etter at de første episodene av dokumentaren ble sluppet samtidig i både USA og deler av Europa, har både tv-anmeldere, journalister med desinformasjon som spesialfelt og Twitter-profiler med skyhøy Qanon-interesse fulgt nøye med.
Selv hovedpersonene – som 8chan-utvikleren Fredrick Brennan – virker å sitte fjetret foran skjermen.
«Q: Into the storm» legger nettopp stor vekt på dramaet rundt internett-forumet 8chan. Forumet ble utviklet av Brennan, som ønsket seg en mindre moderert og anonym motvekt til eksisterende forum som 4chan og Reddit.
Brennan solgte siden forumet til Jim Watkins og sønnen Ron Watkins, som fra sin base i Manila på Filippinene livnærte seg av internett-relaterte virksomheter, restaurantdrift, varehandel og grisehold i eksotisk kombinasjon.
Med salget flyttet også den funksjonshemmede Brennan til Manila, der han både fikk leilighet, assistent-hjelp og jobben som 8chan-moderator av Watkins-familien. Men partene havnet snart i dyp konflikt, som ble forsterket av at det såkalte manifestet fra den høyreekstreme Christchurch-terroristen Brenton Tarrant ikke ble fjernet fra nettsidene.
I HBO-dokumentaren skjønner seeren tidlig at noe har gått alvorlig galt i forholdet mellom partene, noe som blir understreket av at Ron Watkins kommer med en smakløs bemerkning om en åpen heissjakt opp til 8chan-kontorene og hvordan denne fungerer som rullestol-inngang.
– Jeg ble sjokkert av å få vite at Watkins-familien slo vitser om å drepe meg så tidlig som i 2018, skrev Fredrick Brennan som en respons .
– Dere vet at jeg bare ville stikke av og aldri snakke om dette? Helt til Christchurch (...) Jeg er forbanna, la han til.
Samtidig har Brennan pekt på at nettopp Ron Watkins – i samarbeid med faren – står bak den fiktive «Q». HBO-dokumentarist Cullen Holback retter fingeren i samme retning.
Etter at HBO i slutten av mars publiserte traileren for dokumentaren, der narrativet om sammenhengen mellom Ron Watkins og «Q» ble synliggjort, gjorde den mistenkte forsøk :
– Jeg har lagt merke til at fake news-mediene URIKTIG skriver at jeg er Q. Det er ganske enkelt ikke sant. Her er fakta: Jeg er ikke Q. Jeg har aldri snakket privat med Q. Jeg vet ikke hvem Q er, skrev han på Telegram.
Teorien om at Watkins er «Q» er ikke ny. På dagen for det amerikanske presidentvalget i november 2020 – da det ble tydelig at «profetien» om Donald Trumps valgskred-seier i alle 50 stater ville feile totalt – varslet Watkins at han sluttet i jobben som moderator i 8kun.
8kun er det nye navnet på 8chan, forumet hvor den påståtte varsleren i lang tid har delt sine gåtefulle beskjeder med følgerne. Etter at Watkins trakk seg ble det imidlertid stille fra «Q» i lang tid, noe flere tolket som et bevis for Watkins selv hadde stått bak.
«Q» kom imidlertid tilbake, om enn med relativt blodfattige meldinger (for eksempel en lenke til slags musikkvideo til ære for Donald Trump). Eksperter som har fulgt miljøet over tid, mener det finnes på at flere enn én person står bak – og at dette har vært tilfellet hele veien.
Ekteparet bak Qanon-talkshowet «The Patriots' Soapbox», som vi også får møte i serien (og i ettertid er blitt svært opptatt av å distansere seg fra hele universet – se lenger ned i denne artikkelen), er blant dem som blir nevnt.
Så er det heller ikke slik at alle tv-anmeldere eller personer med inngående kunnskaper om Qanon-universet har omfavnet «Q: Into the storm». The Atlantic-journalist Sophie Gilbert mener dokumentaren forvandler hele den livsfarlige konspirasjonsteorien :
– Hobacks mål er å finne ut hvem som skjuler seg bak «Q», figuren som igangsatte en usannsynlig innflytelsesrik konspirasjonsteori via en «alt-er-lov»-nettside best kjent for hvit makt-memer og bleieporno. Etter seks timer kan man ta seg selv i å tenke: Betyr det egentlig noe? Prosjektet kunne ha fungert om det tok mål av seg å finne ut hvordan Qanon har skadet det amerikanske demokratiet, men i stedet er det blitt en artig lek som kanskje kan gjøre ting verre, skriver hun.
Gilbert peker også på hvordan konspirasjonsteorien har «ødelagt et utall familier», men uten dokumentaren dveler særlig ved dette.
I de første episodene blir tematikken bare så vidt berørt når den helfrelste Q-fantasten Liz Crokin i en kort passasje forteller at både personlige og profesjonelle forhold har fått lide etter «omvendelsen» – eller når sørafrikaneren Paul Furber nevner at han i en intens periode med mange publiseringer fra «Q» måtte bli påminnet av kona om at det faktisk var julaften.
Personen bak den anonyme Twitter-kontoen «The Q Origins Project», som over tid har lagt mye krefter i å samle og dele troverdig informasjon om konspirasjonsteoriens opprinnelse, mener dokumentaren virker å gi et godt innblikk i hva Qanon er.
Men: «Jeg skulle ønske den hadde vist mer av Qanon-virkeligheten – mer av de menneskelige omkostningene [og] de ødelagte forholdene», .
Det hjelper antakelig ikke at andre kritikere mener «Q: Into the storm» er blitt en – eller at flere Qanon-følgere har uttrykt for serien så langt.
«Sjokkert over hvor mange beviser [for at Q er ekte, red. anm.] de gikk igjennom i første episode, og de prøver definitivt ikke å få dette til å se ut som terrorisme», påpekte YouTube-profilen Jordan Sather, som er blitt populær for sine tolkninger av den påståtte varslerens budskap.
Andre har virket genuint overrasket over at dokumentaristen ikke har falt for fristelsen til å gjøre narr av hele universet ved å fokusere hardere på de aller mest kuriøse teoriene, som at John F. Kennedy Jr. fortsatt er i live.
«I stedet er det informativt. Jeg tror faktisk dette vil bidra til at flere åpner øynene», skrev en bruker på Telegram, mens andre har referert til serien som «a red pill moment» der den skjulte sannheten endelig vil åpenbare seg for de store massene.
Noen Qanon-følgere virker å tro at dokumentaren i seg selv er et ledd i den store, hemmelige planen – og at målet er å forberede tv-seerne på det gigantiske oppgjøret med den onde, pedofile eliten som til syvende og sist vil komme.
«Den starter kanskje rolig. Men ved sjette episode vil det være verdt det. Nøkkelen er å få folk introdusert for dette. Verktøyet spiller ingen rolle (...). Det store bildet er at Q når ut til millioner», het det nylig i Telegram-kanalen «StormySleepyJoe», som har nær 56 000 følgere.
Men parallelt med dette blitt synlig blant noen av de mest toneangivende Q-fortolkerne de siste månedene.
Fordi konspirasjonsteorien er blitt gjenstand for omfattende og svært negativ medieoppmerksomhet etter stormingen av den amerikanske Kongressen, har flere tatt avstand fra hele «Qanon»-merkelappen – og fornekter at bevegelsen eksisterer.
Denne fremstillingen stammer paradoksalt nok fra «Q» selv: I fjor høst skrev personen bak at «There is Q. There are Anons. There is no Qanon», samt at hele idéen om en bevegelse var skapt av tradisjonelle medier for å sverte alle involverte.
At profilerte personer som åpenlyst har omfavnet store deler av det fantasifulle universet – for eksempel generalen Michael Flynn, republikaneren Marjorie Taylor Greene og juristen Lin Wood – spiller uvitende når de blir konfrontert med Qanon, har fungert som bekreftelse for andre:
Å hevde at «Qanon ikke finnes», er både en opportun strategi i møte med negativ oppmerksomhet, men også et bevis for at man er en «true believer». Noen har også , som Coleman Rogers og Christina Urso, ekteparet som driver konspirasjons-talkshowet «The Patriots' Soapbox»:
De forsøker nå å spinne et budskap om at idéen om Qanon er en psykologisk operasjon i regi av den israelske etterretningstjenesten Mossad.
