Loading
– Have you guys heard about the kids?
Ordene tilhører 37 år gamle Jessica Prim, som i slutten av april ble arrestert av politiet på havna i New York. Dit hadde hun kjørt fra hjembyen i Illinois med bilen full av kniver.
I New York forsøkte Prim å lete seg fram til sykehusskipet USNS Comfort, som ikke bare har avlastet helsevesenet i storbyen under koronaepidemien, men også fått en uventet rolle i en viltvoksende konspirasjonsteori med påvist voldspotensial.
Flere tilhengere av teorien fantaserer nemlig om at marinefartøyet egentlig er rekvisitt i en storstilt operasjon rundt menneskehandel av barn i et pedofilt og mektig nettverk av samfunnstopper som ingen hadde fått høre om, hadde det ikke vært for varsleren «Q».
Via ulike forum på internett har Q siden oktober 2017 publisert hint og gåter til et voksende antall følgere, som tre år senere synes hellig overbevist om at Donald Trump i det skjulte har tatt opp kampen mot det onde – og at en storm av apokalyptiske dimensjoner snart vil føre til massearrestasjoner, fengslinger og henrettelser av demokrater, finanstopper og Hollywood-profiler i den såkalte kabalen.
Like før hun direktesendte sin egen arrestasjon på Facebook, skrev Jessica Prim at demokratene Hillary Clinton og Joe Biden er blant personene som nå må henrettes. Ifølge doktorgradstipendiat og researcher Marc-André Argentino er tilfellet Prim et «fryktinngytende og fascinerende» eksempel på hvordan ekstreme miljøer på nettet kan utnytte og radikalisere sårbare personer på svært kort tid.
Selv om det er vanskelig å tallfeste antall Qanon-følgere, er det på det rene at bevegelsen øker i omfang: Enkelte mener den er i ferd med å bli en ny, obskur religion, der den amerikanske presidenten spiller en helt sentral rolle.
Selv vet han å bygge opp om fantasiene i sin egen kommunikasjon med omverdenen.
Fortellingen om Qanon-bevegelsen begynner 28. oktober 2017, da en bruker med kallenavnet «Q Clearance Patriot» begynte å publisere meldinger i en tråd med tittelen «Calm before the storm» på det omstridte nettforumet 4chan.
Kallenavnet indikerte at innleggsforfatteren hadde en såkalt Q-klarering, som gir tilgang til topphemmelig informasjon i det amerikanske energidepartementet. Slik fremstilte vedkommende seg som en varsler eller person med innsideinformasjon, selv om ingenting tyder på at dette stemmer. Andre brukere på 4chan eller tilsvarende forum har flere ganger tidligere gitt seg ut for å være det samme.
Men bruk av en såkalt tripcode gjør det mulig å logge inn på forumet og fremstå med den samme, oppdiktede identiteten over tid, samtidig som ingen data om brukeren blir lagret og vedkommende forblir anonym overfor både eiere av nettsiden og andre brukere.
Selv om Q til dels har formulert seg kryptisk og gjort et poeng av at andre forumbrukerne og følgere må «gjøre egen research», varslet vedkommende tidlig at det snart ville bli massearrestasjoner av sentrale personer i den amerikanske samfunnseliten.
Over tid ble leserne presentert for omrisset av et større verdensbilde der en ond «kabal» av pedofile samfunnstopper i det skjulte styrer politikken, mediene, pengene og kulturen gjennom løgn og forføring.
I dette verdensbildet er virkeligheten en helt annen enn slik den fremstår. Donald Trump kan for eksempel virke som en komplett uskikket og inkompetent president, et faktum som noen mener har rykket det amerikanske, demokratiske selvbilde ut av balanse.
Men i Qanon-universet jobber Trump i det skjulte – også sammen med spesialetterforsker Robert Mueller! – for å bekjempe onde krefter som utfører kriminelle og fryktelige handlinger som hovedstrømsmediene bevisst velger å overse eller tåkelegge, for eksempel menneskehandel med barn.
I dette verdensbildet blir også Covid-19-epidemien en del av elitenes bevisste tåkelegging. At koronaviruset har fått enorme konsekvenser i USA det siste halvåret, med snart 200 000 dødsfall, omfattende restriksjoner på sosial kontakt og store tilbakeslag for både økonomi og arbeidsliv, har bare gitt Qanon-teorien bedre fotfeste:
Det nesten uvirkelige ved epidemien blir avfeid som nettopp det – uvirkelig – og i stedet fremholdt som bevis på at den onde eliten med sine utspekulerte narrativer forsøker å skjule noe annet og mye, mye verre.
– Have you guys heard about the kids?
Fagfolk med kompetanse på konspirasjonsteorier har tidligere påpekt at de villeste idéer synes å få grobunn etter store, rystende hendelser med samfunnsomveltende konsekvenser.
Etter 11. september 2001 manglet det for eksempel ikke på fortellinger om at terrorangrepene mot World Trade Center egentlig var en kalkulert plan utført av amerikanske myndigheter med et bevisst mål om å skjule noe annet.
Den amerikanske følelsen av tilnærmet uovervinnelighet ble truet av angrepene, som derfor ikke kunne være virkelige: Konspirasjonsteoretikerne ryddet heller i det uforutsigbare kaoset og presenterte mer forståelige, men like fullt oppsiktsvekkende fortellinger.
Qanon-teoriene fungerer på lignende måte og tilbyr en mening med det hele, men kommer også med lovnaden om en bedre virkelighet i nær framtid.
I realiteten bygger teoriene fritt på tidligere konspirasjonsteorier eller henter elementer fra dem. Idéen om en pedofiliring av elitemennesker er for eksempel en nesten direkte videreføring av «Pizzagate», der det ble hevdet at restauranten Comet Ping Pong i Washington D.C. var åsted for menneskehandel og overgrep mot barn.
Men Q-universet kommer også med en nesten religiøs tilleggsdimensjon, der følgerne blir oppfordret til å fordype seg og avdekke budskap som ikke alltid uttales eksplisitt. Dette åpner for ville egentolkninger, men også etableringen av et slags presteskap som med detaljerte utlegninger eller «gravende» dokumentarproduksjoner om Qs lære kan sanke følgere i sosiale medier.
Det religiøse elementet blir forsterket av den halv-bibelske språkbruken Q benytter seg av, for eksempel «Stormen» eller «Den store oppvåkningen», som henviser til en fremtidig apokalypse der medlemmene av den onde «kabalen» blir arrestert og stilt til ansvar for sine ugjerninger.
Samtidig blir enkelte fraser og forkortelser repetert og utviklet til viktige memer og det som kan ligne trosbekjennelser: «WWG1WGA» står for eksempel for «Where we go one, we go all», mens begreper som «the castle» er kodeord for Det hvite hus og «crumbs» betyr hint.
De ulike hintene og relativt åpne, men megetsigende spørsmålene fra Q kommer til dags dato fortsatt i en jevn strøm – til tross for bytte av både forum og tripcodes underveis. Flere samlesider og til og med smarttelefon-applikasjoner er i dag spesialutviklet for å innhente såkalte «Q drops», slik at følgerne ikke går glipp av noe.
Men hvem er det egentlig som står bak?
Hvis vi ser bort fra at følgerne i all hovedsak deler seg i tre grupper – de som tror at én person står bak Q (ja, det kan til og med være Trump selv, fantaserer enkelte), de som tror det er snakk om et kollektiv av velinformerte varslere og de som tror at Q-navnet faktisk er overtatt av noen helt andre siden begynnelsen i oktober 2017 – finnes det noen litt mer edruelige, om enn ikke bekreftede teorier.
Én av dem handler om Jim og Ron Watkins, henholdsvis far og sønn, som hadde eierandeler i forumet 8chan og i fjor høst etablerte videreføringen 8kun. Det er nettopp på 8kun at Q de siste månedene har gjort sine «drops» til følgerne. At Q valgte 8kun gjorde underverker for forumets popularitet.
Det har også fått flere til å anta at far og sønn Watkins kjenner vedkommendes identitet eller faktisk opererer som Q selv, noe de har benektet.
Men uansett hvem som står bak, er det på det rene at Qanon ikke lenger kan avskrives som obskurt nisjefenomen i utilgjengelige nettforum. Heller har det blitt et politisk fenomen som på ulike vis kretser rundt eller involverer Donald Trump, og der presidenten vet å appellere til sine gode støttespillere:
«Jeg vet lite om bevegelsen, annet enn at jeg skjønner at de liker meg veldig mye, noe jeg setter pris på», sa Trump da han ble bedt om å kommentere Qanon under en pressekonferanse i Det hvite hus i slutten av august.
Men han fortsatt med å gi uttrykk for at Qanon-følgerne også er lei av kriminaliteten i amerikanske storbyer – og at de er «folk som elsker landet vårt». Da en journalist informerte om at Qanon-troende faktisk hevder at Trump redder verden fra en satanisk kult av pedofile, hevdet presidenten at han aldri hadde hørt om dette.
– Men er det ment å være en dårlig ting eller en bra ting? Hvis jeg kan bidra til å redde verden fra problemer, så er jeg villig til å gjøre det. Jeg er villig til å ta den risikoen. Og vi gjør det, faktisk. Vi redder verden fra den radikale venstresidens filosofi, som vil ødelegge dette landet. Og når dette landet er borte, vil resten av verden følge etter, sa Trump.
Oppdaterte tallfestinger viser at Trump fra sin Twitter-konto har fremhevet Qanon-kontoer eller videreformidlet ulike budskap fra disse over 200 ganger, godt over halvparten av dem siden koronaepidemien slo inn for fullt i vår. Både familiemedlemmer og andre med tilknytning til Trump eller Det hvite hus har gjort det samme.
På denne måten er Qanon-tankegods blitt delt videre med andre Trump-tilhengere, om enn indirekte. Det overordnede bildet viser at den store konspirasjonsteorien har fått solid feste i enkelte miljøer, selvfølgelig også blant republikanske politikere.
I høst har for eksempel 22 Qanon-tilhengere sikret seg en plass på republikanernes valglister i delstater som California, New York og Georgia. Fra sistnevnte stat er Marjorie Taylor Greene (46) nesten garantert å vinne et sete i Representantenes hus.
Hun mener at Qanon-teoriene er «verdt å lytte til og følge med på», samtidig som hun forfekter at 11.september-angrepene mot Pentagon egentlig aldri skjedde, at Barack Obama er muslim og at Nancy Pelosi bør henrettes for forræderi.
Mens enkelte republikanere tar sterk avstand fra henne, har Trump kalt henne «en fremtidig republikansk stjerne» og «en ekte VINNER».
I en spørreundersøkelse fra begynnelsen av september svarte 1 av 3 republikanske velgere at Qanon-teorien om en elite som kontrollerer samfunnet «for det meste er sann». 23 prosent svarte at den er delvis sann. Mens 13 prosent mente at den ikke er sann i det hele tatt.
Resultatene i den nevnte spørreundersøkelsen og fremveksten av kandidater som Marjorie Taylor Greene er tegn på at oppspinnet rundt Qanon har funnet veien inn i ordinær politikk, men sier også noe interessant om demografien blant følgerne:
Der tilsvarende konspirasjonsteorier de siste årene har hatt en tendens til å bli værende i til dels lukkede eller utilgjengelige miljøer på nettet, har denne tatt steget opp fra kjelleren – og endog blitt omfavnet av mange kvinner.
Researcher Marc-André Argentino har til og med identifisert det han kaller «Pastel Qanon», ment som merkelapp på kvinnelige influencere på for eksempel Instagram som benytter sitt sedvanlige estetiske uttrykk med ballonger og sjatteringer i rosa til å spre udokumenterte påstander eller oppfordre til å se Qanon-relaterte dokumentarer, gjerne med emneknaggen #savethechildren eller tilsvarende.
Og for demokratenes tidligere presidentkandidat Hillary Clinton, som i dette forskrudde universet blir beskyldt for å stå bak en utspekulert og hemmelig plan for å gjennomføre statskupp og tilintetgjøre USA, får det direkte konsekvenser for egen sikkerhet.
Noe av det første Q skrev på 4chan, var at Clinton snart ville bli arrestert. Det var selvsagt fantasi. Men i den virkelige verden har et økende antall mennesker blitt svært utålmodige. Qanon eksisterer nemlig ikke bare i et parallelt og bisart univers, men bidrar også i stor grad til å forme den faktiske virkeligheten (slik det presist blir formulert av The Atlantic-journalist Adrienne Lafrance).
Det er derfor politiet i New York må arrestere 37 år gamle Jessica Prim, som på rekordtid virker å ha blitt radikalisert av den oppdiktede, men farlig ideologien og gir seg ut på veien for å «redde barn» eller oppfordrer til drap på demokratiske politikere.
Og det er derfor FBI allerede våren 2019 slo fast at Qanon-bevegelsen kan ha et voldelig potensial og derfor må bli ansett som en mulig terrortrussel i USA.
Finnes det eksponenter for Qanon-tankestoff her hjemme? Ja, tilsynelatende både blant tidligere trimdronninger og gamle journalister med nye karrierer i den høyreradikale bloggsfæren. For å stjele en frase fra Q selv: Det er bare å gjøre sin egen research.
