Ytterligere 115 personer søker erstatning

Rettssaken knyttet til Arfan Bhattis påståtte medvirkning til terrorangrepet under Pride-helgen 25. juni 2022 handler denne uken om sivile krav. Retten har ilagt referatforbud under disse vitnemålene, begrunnet med hensynet til privatlivets fred.

I denne rettssaken søker 115 nye personer erstatning i forbindelse med terrorangrepet, og flere av dem har meldt seg underveis i saken. Dette er personer som befant seg i området rundt angrepet og som har fått psykiske skader, men ikke fysiske. Totalt fikk 291 personer i denne kategorien en erstatning på 350 000 kroner i forbindelse med dommen mot gjerningspersonen Zaniar Matapour i fjor.

Ifølge Christian Lundin, koordinerende bistandsadvokat for de fornærmede, var det opprinnelig planlagt å gjøre det samme i denne saken. I retten kom det imidlertid i dag en innvending fra Bhattis forsvarer Bernt Heiberg om at det er behov for en mer individuell vurdering – noe Lundin er kritisk til:

– Da må vi potensielt gå gjennom 115 saker. Diskusjonen nå gikk på om man skal opprettholde dette standpunktet om å samle alle i én og samme gruppe. Da får noen kanskje litt mye, andre kanskje litt lite, men det er en praktisk måte å gjøre det på, sier han til Filter Nyheter.

Lundin forteller videre at de to hovedforklaringene på at enkelte personer først har meldt seg nå, er at de enten ikke har fått informasjon om rettighetene sine tidligere, eller at de har ønsket å skyve saken foran seg og forsøkt å glemme hendelsen.

I 25. juni-studien, som ble publisert i sommer, beskrev deltakerne (229 totalt) blant annet en følelse av å være i livsfare under hendelsen, samt problemer som søvnvansker, mareritt og sykmeldinger i ettertid. Omtrent 20 prosent av deltakerne i studien har plager tilsvarende PTSD tre år etter angrepet, mens ytterligere 25 prosent har betydelige PTSD-symptomer uten å oppfylle alle kriteriene for diagnosen. Ifølge studien var det en klar sammenheng mellom grad av eksponering for livsfare under hendelsen og forekomst av PTSD-symptomer.

Psykiater Trond Heir, som er sakkyndig i saken og spesialiserer seg på traumereaksjoner, sa i retten at det generelt sett er en sammenheng mellom hvor nær man befinner seg «skuddlinjen» i et slikt angrep, og de psykiske reaksjonene i ettertid: – Etter hvert som du går utover i avstand eller opplevelse, så vil det bli færre i prosenter som reagerer med langvarige problemer eller lidelser.

Israelske soldater skal ha skutt og drept fem – Hamas strammer grepet med offentlige henrettelse

Israelske soldater har brutt våpenhvileavtalen i Gaza ved en rekke drap på palestinere i dag, kunngjør Hamas-talsperson Hazem Qassem. Ifølge Haaretzoppfordrer Hamas partene i avtalen til å overvåke Israels opptreden og «ikke tillate at landet unndrar seg sine forpliktelser overfor meklerne».

Det israelske militæret varslet i dag at det var åpnet ild mot «mistenkte» personer som nærmet seg soldater utstasjonert i det nordlige Gaza. Ifølge Al Jazeera melder sivilforsvaret i Gaza at fem personer er drept i hendelsene, som har funnet sted i Khan Younis og Gaza by.

Samtidig strammer Hamas-krigere grepet i Gaza ved å gjennomføre offentlige henrettelser av palestinere de anklager for å samarbeide med israelske styrker. I en video som sirkulerte mandag, dro Hamas-krigere sju menn inn i en menneskemengde i Gaza by, tvang dem ned på kne og skjøt dem bakfra. En kilde i Hamas bekreftet ektheten av videoen, skriver Reuters.

De første levningene av avdøde palestinske fanger er samtidig overlevert fra Israel til Gaza. Den internasjonale Røde Kors-komiteen sier det er en «enorm utfordring» å overlevere levningene den andre veien, gitt de enorme ødeleggelsene etter to års intens krig og vanskelighetene med å lokalisere døde kropper blant ruinene i området, ifølge The Guardian. Komiteen advarer om at prosessen kan ta dager eller uker, og at det er fare for at enkelte levninger aldri blir funnet.

Militæret hevder de har tatt kontrollen på Madagaskar etter riksrett-avstemming

Madagaskars nasjonalforsamling stemte i ettermiddag for å stille president Andry Rajoelina for riksrett, skriver BBC. Dette til tross for en kunngjøring fra presidenten tidligere om at forsamlingen var oppløst. Landets forfatningsdomstol må godkjenne avstemningen. Rajoelina, ikke overraskende, avviser den som grunnlovsstridig.

En oberst sier til Reuters (via NRK) at militæret har tatt over kontrollen i landet, og at de oppløser alle institusjoner,  med unntak av underhuset i nasjonalforsamlingen.

Dagens hendelser kommer etter uker med dødelige sammenstøt i gatene, ledet hovedsakelig av unge demonstranter som protesterer mot landets politiske elite. Søndag erklærte en eliteenhet i hæren støtte til demonstrantene og ba presidenten gå av – i det som ifølge AP beskrives som et forsøk på statskupp.

Rajoelina sier han var tvunget til å forlate landet og at han oppholder seg på et ukjent, sikkert sted på grunn av et attentatforsøk mot ham.

** Frankrikes statsminister Sebastien Lecornu kjemper for sitt politiske liv og har i parlamentet i dag varslet økte skatter landets mest velstående i et forsøk på å få budsjettet i havn og unngå nok et mistillitsvedtak mot regjeringen. Le Monde

** Avskogingen fortsetter, ifølge Erin Matson i tenketanken Climate Focus, som sier det ikke har vært «nedgang av betydning» siden 2020, selv om 140 land har lovet å stanse avskogingen innen utgangen av dette tiåret. TV 2

** En afghansk mann må sone fem års fengsel for drapstrusler mot Nigel Farage, lederen for det høyrepopulistiske partiet Reform UK. Mannen ble kjent skyldig i en domstol i London forrige uke for en trussel han kom med i en Tiktok-video i 2024. Reuters

** To menn bosatt i Sandefjord – en polsk mann i 20-årene og en bulgarsk mann i 40-årene – har fått 12 000 kroner i bot for å ha fløyet droner i flyforbudssonen ved Torp Sandefjord lufthavn. Den polske mannen nekter å godta både boten og inndragningen av dronen, og saken kan dermed ende i retten. NRK