Loading
Det er ikke sant, det de sier på den lille radikale høyresiden: At norske politikere er «landssvikere». De folkevalgte i Norge klarer seg bra sammenlignet med de aller fleste andre land både på forræderi-skalaen og andre områder, vil vi påstå.
Men av og til kommer de med rimelig oppsiktsvekkende uttalelser – noe som gir oss anledningen til å sveipe innom noen av de – mange – politiske skandalene i år:
Hvem sa dette? Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande.
Om hvem? Vel, om sin egen partikollega Abid Raja, som altså er finanspolitisk talsperson, parlamentarisk nestleder på Stortinget og medlem av Stortingets presidentskap.
Hvorfor? Ordene falt i en telefonsamtale mellom Skei Grande og finanskomiteens leder Henrik Asheim (Høyre) lørdag 10. november. Sistnevnte ledet budsjettforhandlingene på borgerlig side. Statsstøtten til den islamfiendtlige stiftelsen Human Rights Service (HRS) skal ha vært tema. I forslaget til statsbudsjett ble den årlige støtten til HRS foreslått kuttet med 500 000 kroner. Men før budsjettforhandlingene formelt hadde startet, varslet Siv Jensen (Frp) at kuttet ville bli reversert. Abid Raja hevdet - blant annet overfor Filter Nyheter - at Venstre ikke støttet en reversering, men Skei Grande var av en annen oppfatning. Henrik Asheim ringte Grande for å få klarhet i dette, ifølge Dagens Næringsliv, som først omtalte saken. Asheim hadde telefonen på høyttalerfunksjon, slik at både Raja og Frps Helge André Njåstad hørte hva som ble sagt. Etterpå ble Raja sykemeldt. Og til slutt møttes Skei Grande og Raja til forsoning i beste sendetid på NRK. «Vi er som søsken», sa Raja etterpå. Det er mottatt!
Hvem sa dette? Frp-politiker Per Sandberg, som nettopp hadde forlatt posten som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet.
Om hvem? Norske medier, selvfølgelig, som hadde publisert en lang rekke saker om Sandbergs forhold til iranskfødte Bahareh Letnes og parets omgang med iranske myndighetspersoner.
Hvorfor? Fredag 27. juli at den daværende fiskeriministerens forhold til norsk-iranske Bahareh Letnes (27) var blitt tema på Statsministerens kontor og at de to var på ferie i Iran sammen. Politikeren avviste at Letnes hadde fulgt ham på møter eller reiser knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet eller hans virke som statsråd, men bekreftet at han hadde deltatt på den iranske ambassadens nyttårsfeiring, deres nasjonaldagsfeiring og et møte om en norsk-iransk vennskapsforening. Snart viste det seg at han hadde latt være å varsle statsministerens kontor og eget departement om den pikante Iran-turen, at han hadde eksponert seg for hacking i strid med sikkerhetsreglene. Da skandalen eskalerte raskt etter hjemkomsten til Norge, med Sandbergs dømmekraft som en stor belastning for Erna Solberg og utydelige Iran-uttalelser betydde trøbbel i Frp, ble Sandberg presset til å trekke seg som både fiskeriminister og nestleder i partiet. Uttalelsen om norske medier kom under parets «pressekonferanse» under Arendalsuka i august, hvor de deltok på et arrangement i regi av PR-byrået Gambit. To måneder senere ga de ut boken med den sarkastiske tittelen «Fremmede makter har flyttet inn» – forøvrig samme uke som det ble avslørt at en mistenkt spion, norsk-iraneren som nå var blitt siktet for attentatplaner i Danmark, på Oslo-ambassadens nyttårsfeiring i mars.
Hvem sa dette? Frp-profil Sylvi Listhaug, som i samme øyeblikk gikk av som justis-, beredskaps- og innvandringsminister. Det skjedde 20. mars.
Om hvem? Politiske meningsmotstandere, norske medier (selvfølgelig) og antakelig alle i hele Norge som på et eller annet tidspunkt hadde uttalt seg kritisk om Listhaug.
Hvorfor? Med hjelp av sin rådgiver Espen Teigen hadde Listhaug lagt ut et bilde på Facebook av maskerte soldater fra al-Shabab-militsen i Somalia med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Bakgrunnen var at Ap hadde stemt mot forslaget om at fremmedkrigere kunne fratas passet uten at det ble avgjort i en norsk domstol. Ap-politikere reagerte sterkt på Listhaugs kobling mellom partiet og terror, noe som ble sett i lys av 22. juli-angrepet – ikke minst fordi skandalen sammenfalt med premieren på filmen «Utøya 22. juli». Erna Solberg måtte på banen, Listhaug slettet innlegget (offisielt fordi bildet var stjålet fra nyhetsbyrået AP), og brukte flere forsøk på å beklage fra Stortingets talerstol. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes fremmet mistillitsforslag, som var i ferd med å få flertall da Frp-stjerna selv takket for seg, etter samtaler med Siv Jensen og Erna Solberg.
Hvem sa dette? Leder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti, som nettopp hadde tapt kampen om partiets veivalg etter å ha blitt motarbeidet av nettopp Kjell Ingolf Ropstad.
Om hvem? Ropstad, som er nestleder i partiet og i løpet av høsten hadde gått i «hemmelige» møter med Erna Solberg og andre regjeringstopper for å hindre at KrF skulle havne på «rød» side, slik Hareide ønsket.
Hvorfor? KrFs mye omtalte skjebnevalg ble en av høstens store, politiske thrillere. Det hele begynte med Knut Arild Hareides tale til landsstyret i slutten av september. Der foreslo partilederen at KrF skulle søke regjeringsmakt sammen med Arbeiderpartiet, fordi avstanden til borgerlig side - og Fremskrittspartiet spesielt - var for stor. Balladen kulminerte i et ekstraordinært landsmøtet seks uker senere, der den blå siden - anført av Ropstad med lovnader om abort-innstramminger fra Solberg som lokkemiddel - vant. Men Hareide, som gikk på sitt livs største politiske nederlag, var ikke bitter: – Jeg støtter Kjell Ingolf og gjør det jeg kan for at han skal lykkes. Jeg våkner til tekstmeldinger fra ham, og ofte sovner jeg til dem også, sa Hareide etterpå. God jul!
Hvem sa dette? Nei, altså, hvem vet? Chat-meldingen ble sendt fra tidligere statssekretær for Senterpartiet Morten Søbergs telefon. Strengt tatt i 2016, men saken ble først kjent i år. Søberg var på hyttetur i Åre sammen med sju andre Sp-topper (nestleder Ola Borten Moe, Stjørdals-ordfører Ivar Vigdenes, Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram, tidligere statssekretær Erlend Fuglum, fylkessekretær Rune Hjulstad, fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem og rådgiver Jostein Grande), i tillegg ti to andre menn uten verv i partiet, da meldingen ble sendt.
Til hvem? Tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete, som da var partiets forsvarspolitiske talsperson. Navarsete har vært tydelig på at hun ikke tror det var Morten Søberg som sendte meldingen.
Hvorfor? Her kan du selvsagt velge mellom trakasserende kåtskap, ufin hersketeknikk eller elendig fyllehumor, men poenget er at meldingen ble oppfattet som støtende, håndtert som en varslingssak internt i Sp og anmeldt til politiet. Navarsete var heller ikke fornøyd med den første, interne parti-gjennomgangen, noe som gjorde at saken måtte behandles på nytt. Samtlige på hytteturen har nektet for å ha sendt meldingen og tatt avstand fra den, men uten å si hvem den kom fra (da Ola Borten Moe beklaget overfor Navarsete på Facebook, understreket han at beklagelsen ikke kom på vegne av «den som sendte meldingen, vedkommende skylder en egen beklagelse til Liv Signe Navarsete og andre»). Hos politiet ble saken raskt henlagt. Filter Nyheter vet ikke om tispannet har vært på hyttetur sammen siden.
Hvem sa dette? Høyre-politiker Olemic Thommessen, som altså trakk seg som Stortingspresident, som er det høyeste offentlige vervet i Norge etter kongen.
Til hvem? Stortinget. Den utløsende årsaken - i parlamentarisk forstand, vel å merke - var at KrF trakk sin støtte. Den reelle årsaken var heller dette: Thommesen hadde mistet kontrollen over Stortingets utbyggingsprosjekt.
Hvorfor? Byggearbeidene startet som en rehabilitering av Stortingets avdeling i Prinsens gate, noe som skulle koste 70 millioner kroner. Underveis vedtok Stortinget at det også skulle bygges et nytt postmottak og en underjordisk tunell. I 2014 ble det anslått at alt ville koste 1,1 milliarder. Men siden sprakk prisanslaget tre ganger. Til slutt ble prislappen 2,3 milliarder kroner. Thommessen måtte flere ganger redegjøre for dette i Stortinget. I hovedsak skyldte han på Multiconsult, som hadde oppjustert timeantallet. Bare delvis erkjente Stortingspresidenten at han burde ha hatt bedre kontroll. Men da hadde altså KrF fått nok. Som ifølge Thommessen var grunnen til at han gikk. Og det var det jo også, sånn formelt sett.
Hvem sa dette? Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Til hvem? VGs politiske reporter Eirik Mosveen, som intervjuet Tajik om hennes kjærlighetsforhold til Kristian Skard, inntil nylig politisk reporter i Dagens Næringsliv.
Hvorfor? Sammen med DN-makkeren Tore Gjerstad, var Kristian Skard først ute med å omtale varslene mot Ap-nestleder Trond Giske. Hadia Tajik, også hun nestleder, var i kjølvannet av sakene tydelig på at hun støttet ofrene. Tajiks anstrengte forhold til Giske ble siden utførlig beskrevet i boken «Alle skal ned» av VG-journalistene Marie Melgård og Lars Joakim Skarvøy. Da det i november ble kjent at Tajik hadde innledet et forhold til Skard, ble det naturlig nok nyhetsstoff. VG-journalist Eirik Mosveen fikk det første og hittil eneste ordentlige intervjuet med Tajik om dette. Han ble kritisert for å spørre om det hadde vært «snøret i bånn» første kveld Tajik og Skard møttes i sosial sammenheng (og skulle vel kanskje blitt kritisert for andre «karslige» spørsmål i det intervjuet også). Men han fikk da historien om hvordan Politikeren og Den politiske journalisten ble sammen: Det skjedde på en hagefest for PR-byrået Kruse Larsen i juni. Og Tajik ble altså med videre til Lorry etterpå.
Hvem sa dette? Den tidligere Frp-profilen Inger-Marie Ytterhorn, som representert partiet på Stortinget i perioden 1989-93 og var medlem av Nobelkomitéen i tre sammenhengende perioder fra 2000 til 2017.
Til hvem? Ytterhorn stilte spørsmålet på Kamzy Gunaratnams Facebook-vegg. Ap-politikeren Gunaratnam, som er varaordfører i Oslo, hadde nettopp lagt ut en post om at hun hadde blitt utnevnt til leder for 17. mai-komitéen i hovedstaden.
Hvorfor? Frp-profilen mente det var «litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen». «Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?», skrev hun videre. Ytterhorn ble møtt av massiv kritikk. Først på Facebook, der hun ble beskyldt for rasisme. «Hva er rasistisk, «kronisk» eller «norsk»? Kamzy er helt sikkert en dyktig og flott dame, men for meg virker det mere naturlig at en etnisk nordmann - og allerhelst en Osloborger - leder 17. mai komiteen i Oslo. Hvis det er rasistisk - så ok», svarte Ytterhorn da. Ok, men etter kritikk fra både partileder Siv Jensen og Aina Stenersen i Oslo Frp, sendte hun ut en slags beklagelse, da: «Kommentaren synes å ha blitt oppfattet som en kritikk av Kamzy Gunaratnam, varaordføreren i Oslo, noe som ikke var meningen og jeg beklager at det kunne oppfattes slik», skrev Ytterhorn.
Hvem sa dette? Frp-politiker Mazyar Keshvari, som den gang var leder for Oslo Frp og medlem av Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget. Han var en høyt betrodd politiker i cirka sju måneder etter at uttalelsen falt.
Om hva? Keshvari gikk kraftig ut mot den store kostnadssprekken i byggesaken på Stortinget. Akkurat det var jo ikke så spennenede, men senere ble han altså selv fersket i omfattende juks med reiseregninger overfor... Stortinget.
Hvorfor? I oktober avslørte Aftenposten at Keshvari - helt siden 2016 - hadde fått utbetalt penger for en lang rekke reiser han egentlig ikke hadde vært på. Et eksempel: Da Stortinget skulle avgjøre om Carl I. Hagen skulle få plass i Nobelkomitéen, viste Stortingets videokameraer og voteringsteknologi at Keshvari var til stede og at han stemte. For samme dato leverte han en reiseregning for en tur til Vanse i Farsund kommune og fikk utbetalt 5527,85 kroner i kost, losji og kjøregodtgjørelse. Totalt skal Keshvari har levert reiseregninger for 290 000 kroner der det ikke finnes dokumentasjon på at reisene har funnet sted. Politikeren selv ble sykemeldt da Aftenposten fikk innsyn i reiseregningene. Via sin advokat erkjente han alt og sa at han ville betale tilbake. Stortinget anmeldte Keshvari, som nå er siktet av politiet for grovt bedrageri. Han er ikke lenger leder for Oslo Frp. Men tilbake på Stortinget, selvfølgelig, dog ikke i kontrollkomiteen.
Hvem sa dette? KrF-nestleder Olaug Bollestad.
Til hvem? Klassekampen, da hun ble intervjuet etter Knut Arild Hareides skjebnetale i partiets landsstyremøte. Hareide anbefalte at partiet skulle søke regjeringssamarbeid til venstre, noe Bollestad fra Rogaland gikk imot samme dag (i likhet med nevnte Ropstad).
Hvorfor? Både internt i partiet og utad kom det som en viss overraskelse at Bollestad, gjerne regnet på KrFs venstreside, ville motsette seg Hareides linje. Bollestad gråt etter partilederens tale. Fordi: «Jeg kjenner Knut Arild så godt at jeg vet at dette mener han så inderlig. Og jeg syns det er fryktelig vanskelig å være uenig. Men jeg gjør det likevel, og står for det. Men jeg gråt også fordi jeg synes valget er så krevende. Jeg føler virkelig at jeg svelger kameler, kaniner og alt som er, med horn og uten horn». Det er uvisst hva alle disse dyrene representerer. Men Bollestad sier i intervjuet at «en anstendig dialog og en anstendig debatt og en anstendig språkbruk» er et minstekrav for at KrF i det hele tatt skal påbegynne regjeringssonderinger. Og at dette kravet gjelder for alle Frp-representanter, ikke bare dem som har statsrådsposter.
Hvem sa dette? Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Til hvem? Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som møtte Støre til debatt i Politisk kvarter på NRK i begynnelsen av desember.
Hvorfor? Støre hadde i en tidligere Politisk kvarter-sending svart «ja» på spørsmål om han følte større politisk slektskap til Erna Solberg enn Moxnes. Denne gangen møtte han Bjørnar Moxnes ansikt til ansikt. Støre viste da til Rødts prinsipprogram, der står det at «deler av pampeveldet i fagbevegelsen» tilhører borgerskapet og at Ap- og SV-ledelsen bruker sitt parti «som redskap for å holde arbeiderklassen i ro». Disse formuleringene blir , men Støre omformulerte dem ytterligere og mente at Rødt og Moxnes stempler ham som en pamp. Derav det direkte spørsmålet, som Moxnes svarte slik på: «Jeg synes ikke du er en pamp, Jonas». Rødt og Ap stemmer likt i seks av ti saker på Stortinget. Noe nærmere regjeringssamarbeid kom de ikke i Politisk kvarter.
