Målingene spår valgskred for Demokratene

Både målingene av kandidatene i de enkelte delstatene og underliggende indikatorer peker mot et veldig, veldig stort nederlag for Republikanerne i kongressvalget natt til onsdag norsk tid. Representantenes hus har framstått avgjort i Demokratenes favør lenge, men også Senatet ser nå svært lovende ut for Donald Trumps motstandere – selv om man tar høyde for relativt store målingsfeil.

 fra Siena for New York Times – som er regnet som gullstandarden innen meningsmålinger – viser rent bord til demokratene i de sju antatt avgjørende delstatene i senatvalget (Michigan, Texas, Maine, Ohio, Kansas, Alaska og Iowa). Marginene er små i Iowa og Alaska, og Demokratene er avhengige av å vinne minst fire delstater med sittende republikanske senatorer i tillegg til å holde på setet i Michigan. Men Donald Trumps fascistiske Maga-bevegelse er mindre populær enn noensinne, og Demokratene ligger nå an til å vinne senatvalg i delstater der Trump vant med mer enn ti prosentpoeng i presidentvalget i 2024 – hvis målingene er riktige.

** Hva et demokratisk flertall kan gjøre: Går det slik målingene tyder på, får Trumps motstandere makt til å kreve dokumenter, stevne vitner og stanse utnevnelser. Epstein-filene, Iran-krigen, Doge og dieselavtalen med Putin kan alle havne i Kongressens høringsrom. – Det er nok av mål å sikte på, sier statsviter John Mark Hansen. Vi har snakket med Hansen og tidligere kongressrepresentant Steve Israel. .

** Slik kan Maga-bevegelsen tukle med valget: Jo dårligere det ser ut for Republikanerne, desto hardere jobber Trump, alt right-mediene og resten av Maga-bevegelsen for å diskreditere valgsystemet. Valgmedarbeidere over hele landet på de verste scenarioene. .

** Sex, Ku Klux Klan, kusineekteskap, Jeffrey Epstein og vedkubber: Om lag fire milliarder dollar er brukt på reklame i kampen om Kongressen. Mesteparten handler om bensinpriser, dagligvarer og boligkostnader. Men USA er også landet som ga verden Jerry Springer, profesjonell wrestling og Florida Man, og en del av reklamene får norsk valgkamp til å se ut som et årsmøte i velforeningen. Redaktør Harald Klungtveit har gått gjennom de drøyeste og de smarteste. .

Helsereformutvalget: kommuner må slås sammen og de fire regionale helseforetakene legges ned

Helsereformutvalget la i dag fram sine anbefalinger av hvordan helse- og omsorgstjenestene skal organiseres, styres og finansieres i fremtiden. Utvalget har arbeidet i ett år under ledelse av Gunnar Bovim.

Bakgrunnen er at befolkningen blir eldre, tilgangen på arbeidskraft er begrenset og pasientforløpene blir mer kompliserte. Bovim venter at antallet eldre øker kraftig fra 2030, noe som vil kreve flere tjenester der folk bor og belaste kommunene mer enn i dag.

Utvalget mener de minste kommunene er for små til å rekruttere fagfolk og tåle svingninger i etterspørselen. Det anbefaler dermed at de minste kommunene slås sammen. Utvalgets flertall vil legge ned de fire regionale helseforetakene og legge sykehusene direkte under departementet. Antallet helseforetak skal ned fra 20 til mellom 10 og 15, og sykehusene skal overta legevakt-tjenester fra kommunene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) at rapporten ikke er den endelige reformen. Fem tiltak skal likevel inn, blant annet en døgnåpen digital førstelinje. Rapporten sendes nå på tre måneders høring.

Politisk krise i Polen etter opprørspoliti ved forfatningsdomstolen

Polens kristendemokratiske statsminister Donald Tusk satte fredag inn opprørspoliti for å vokte forfatningsdomstolens bygning i Warszawa. Samtidig suspenderte han domstolens leder Bogdan Swieczkowski og hans nestleder. Begge ble valgt mens det tidligere regjeringspartiet PiS hadde flertall. Grepet har utløst en politisk krise ett år før parlamentsvalget.

Bakgrunnen er en langvarig strid mellom regjeringen og president Karol Nawrocki, som støttes av nasjonalkonservative Partiet for lov og rettferdighet (PiS). I april nektet Nawrocki å ta imot eden fra fire av seks dommere parlamentet hadde valgt til domstolen. Swieczkowski nektet deretter de fire å tiltre. Nawrocki har også lagt ned veto mot flere lover enn noen polsk president før ham, og har stanset store deler av regjeringens politikk.

EU-kommisjonen støtter regjeringen i striden om domstolen, og Tusk sier at han ikke vil gi seg. Det er imidlertid uklart om hele koalisjonen står bak ham. To av de fire regjeringspartiene deltok i samtaler presidenten kalte inn til, mens Tusks parti og Venstrealliansen Lewica boikottet dem. Regjeringen kan også forsøke å suspendere sentralbanksjef Adam Glapinski. En granskning i parlamentet konkluderte med at han favoriserte den forrige regjeringen.

** Kjøle- og frysesystemer i butikker i Sverige, Estland, Finland, Belgia, Luxembourg og Irland ble i natt hacket og stilt på plussgrader. Mat for store summer er ødelagt. Norske kjeder sier de ikke er rammet.

** Kronen er på sitt sterkeste mot handelspartnernes valutaer siden april 2022. Én euro koster nå 10,31 kroner, mot 11,84 ved nyttår. Økonomer peker på stigende olje- og gasspriser som viktigste forklaring den siste uken.

** Belgias brede regjeringskoalisjon klarer ikke å bli enige om statsbudsjett. Statsminister Bart De Wever har levert sin oppsigelse til kong Philippe, som anmoder partilederne om å finne fram kompromissviljen. Landet må kutte flere milliarder euro for å imøtekomme EUs krav til budsjettbalanse.

** Frp vil ikke støtte Rødts hasteforslag om å stanse tillatelser til nye datasentre. Partiet vil i stedet sende saken til ordinær komitébehandling. Energipolitisk talsmann Tor Mikkel Wara sier at Rødts forslag ikke er juridisk holdbart.

** Trump truer med et nytt angrep på Iran etter tirsdagens mellomvalg. Fire europeiske tjenestemenn sier USA kan angripe på kort varsel, kanskje allerede denne uken. Golfstatene frykter iranske motangrep mot amerikanske baser og egen infrastruktur.