Loading
– Det er ikke bare tabloid snakk. Det er enkelte likheter mellom dagens hendelser og dem på 1800-tallet. Det handler om intens polarisering rundt både politiske og kulturelle saker, forankret i – og forverret av – avstanden mellom de politiske partiene.
Det skriver historieprofessor Nina Silber ved Boston University i en e-post til Filter Nyheter. Silber er tidligere leder av faggruppa The Society of Civil War Historians, ekspert på den amerikanske borgerkrigen og har skrevet flere bøker om emnet.
Allerede for halvannet år siden begynte de dystre spådommene om en mulig ny borgerkrig å dukke opp i amerikansk presse. Da universitetets kommunikasjonsavdeling ville vite hva Silber mente om dette, svarte hun nølende.
Overfor Filter Nyheter understreker historieprofessoren i dag at hun betrakter samtida «gjennom borgerkrigens linse». Det er ikke et vakkert syn:
Silber mener blant annet at potensialet for vold i det amerikanske samfunnet har økt betydelig i løpet av det siste året – og viser blant annet til drap ved Black Lives Matters-demonstrasjoner og de nylig avslørte planene om å kidnappe guvernøren i Michigan.
– Det store flertallet av amerikanere tar avstand fra disse handlingene, men vi ser dem stadig oftere, samtidig som president Trump sender ut signaler som unnskylder dem. For meg ble dette veldig tydelig da Missouri-paret, som pekte våpnene sine mot fredelige demonstranter, ble invitert som æresgjester til republikanernes landsmøte, skriver Silber.
Hendelsen hun sikter til skjedde under en Black Lives Matters-markering i St. Louis den 28. juni. Advokatene Mark og Patricia McCloskey stilte seg opp med våpen utenfor egen villa og hevdet seg truet da en gruppe demonstranter marsjerte forbi. Bildene gikk viralt. To måneder senere var McCloskey-paret keynote speakers da Donald Trump formelt ble nominert som presidentkandidat.
Også på 1860-tallet tok amerikanere til våpen mot hverandre. Forskjellene mellom da og nå er likevel mange. Det politiske skillet mellom delstatene er ikke like markant og går etter andre geografiske linjer – de to kystene er dominert av Demokratenes tilhengere, mens Republikanerne har mest støtte i midten.
Men gjennom borgerkrigens linse er det likevel mulig å få øye på likheter. I dag er det knyttet stor spenning til om Donald Trump kommer til å akseptere valgresultatet dersom han taper. Også i 1860 var det knyttet spenning til utfallet av et nært forestående presidentvalg.
Hvite velgere i sørstatene nektet da også å akseptere at Abraham Lincoln gikk seirende ut. Nettopp dette ble utløsende for borgerkrigen, som i perioden fra 1861 til 1865 skulle koste 750 000 amerikanere livet og sette spor som ennå er synlige og viktige, både politisk og kulturelt.
– Og den gang som nå var rasespørsmålet ekstremt polariserende: Den hvite bevegelsen for sørstatenes løsrivelse var også en bevegelse for å opprettholde white supremacy. De hadde sterk støtte for dette i slavestatene, skriver Silber til Filter Nyheter.
Også professor i statsvitenskap Tore Wig ved Universitetet i Oslo har pekt på at de demografiske forandringene i USA kan medføre at enkelte grupper oppfatter det som prekært å forsvare sine historiske privilegier. Såkalte hvite nasjonalister har allerede tatt til gatene.
Der ender det ofte med grov vold mellom meningsmotstandere, slik det gjorde under den rasistiske markeringen i Charlottesville for tre år siden, da en høyreekstremist drepte en motdemonstrant.
Siden den gang har gatebråket i USA eskalert markant, spesielt i kjølvannet av politidrapet på afroamerikaneren George Floyd, og etter dette i flere konfrontasjoner mellom Black Lives Matter-demonstranter, antifascistiske aktivister, væpnede grupper som kaller seg militser og Trump-vennlige voldsgrupper som Proud Boys.
– Vi har også sett at organiserte og væpnede grupper har og truet med å bruke vold av politiske grunner. Hadde vi sett det samme i et afrikansk land, hadde vi sett det som tegn på fare for borgerkrig, sier Wig til Filter Nyheter.
Wig mener at det verken er en overdrivelse eller overforenkling når flere nå snakker om at borgerkrig i USA kan bli en realitet.
Han understreker imidlertid at USA har et høyt velstandsnivå, noe som gjør at relativt få har noe å tjene på en slik konflikt. Samtidig har landet et sterkt militær- og sikkerhetsapparat, som hvis det opererer samlet, kan bli vanskelig å utfordre for eventuelle opprørsgrupper.
– Men når statsvitere snakker om en «ny amerikansk borgerkrig», så er det jo ikke den samme krigen som på 1800-tallet man snakker om. Det handler om at væpnede grupper kan komme til å kjempe mot staten om territorier eller politisk makt, sier Wig.
Han mener faren øker når politiske ledere som Donald Trump og andre medlemmer av Det republikanske partiet ikke tar tydelig nok avstand fra det som skjer.
En aggressiv retorikk skaper også inntrykk av at alt står på spill i det kommende presidentvalget. Flere på republikansk side i politikken indikerer at det står mellom Trump og et slags sosialistisk diktatur – eller som seniorrådgiver Danielle Pletka i den høyreorienterte tenketanken American Enterprise Institute for en måned siden:
«Jeg er stadig mer overbevist om at Joe Biden – som jeg først møtte i 1992 og mener er en anstendig person – bare vil bli en fasade for en administrasjon som støttet av begge kamre i Kongressen kommer til å skade nasjonen alvorlig. Den etsende venstreside-ekstremismen i 2020 kan være stigende mens en smilende president Biden forsikrer landet om at alt er bra. Trump, med alle sine feil, kan være alt som står mellom vårt uperfekte demokrati og venstresidens «woke»-tyranni».
i det konservative aktivist-nettverket Council for National Policy, der medlemmene har bånd til Det republikanske partiet og Trump, gir også et innblikk i hvor tilspisset retorikken er blitt:
«Dette er en åndelig kamp. Dette er det gode mot det onde. Vi må gjøre alt vi kan for å vinne», insisterte Bill Walton, én av lederne i nettverket, da han talte til forsamlingen i august.
På samme tid mener enkelte at også venstresiden har gått langt i å demonisere meningsmotstandere eller fremstille amerikansk historie i et overdrevent grelt lys. USA har alltid vært en splittet nasjon, påpeker noen – den verdimessige kløften gjøres nå både bredere og dypere av aktører på begge sider.
Professor Tore Wig ser samtidig flere eksempler på det han mener er en tydelig demokratisk forvitring i USA.
– Det handler for eksempel om at de uskrevne reglene som er med på å definere demokratiet blir utfordret. Politikere som Trump og flere andre diskrediterer mediene og leker med tanken på å sanksjonere dem dersom de ikke slutter å kritisere presidenten. Den republikanske eliten gjør lite for å motvirke denne type retorikk, sier Wig.
Han mener videre at Det republikanske partiet nå kan oppfattes som et autoritært regimeparti, som bare i liten grad er interessert i å begrense presidentens makt. Lojaliteten overfor lederen er blitt viktigere enn å ta dissens. Resultatet er at flere republikanere lyver åpenlyst på vegne av Trump, mener Wig.
I tillegg observerer han flere overordnede trekk som er med på å utfordre det amerikanske demokratiet: Samsvaret mellom antallet stemmer og representanter i valgmannskollegiet er dårligere nå enn ved tidligere valg. Årsaken er at demografien endrer seg og folketallet i byene øker mer enn på landsbygda.
Men viktigst for den demokratiske forvitringen er kanskje at Det republikanske partiet åpenlyst underminerer valgdeltakelsen, samtidig som Trump har uttalt at han ikke nødvendigvis vil respektere resultatet når det foreligger.
Eller enda mer konkret: Presidenten har sagt at han selvsagt vil akseptere valgresulatet – dersom han vinner. Allerede på forhånd har han helgardert seg mot tap ved å slå fast at Demokratenes eneste vei til seier går gjennom juks.
Hva kommer egentlig til å skje i perioden fra siste valgdag 3. november til en president skal sverges inn den 20. januar 2021?
Gitt at Trump nekter å anerkjenne et nederlag, er den amerikanske grunnloven full av irrganger som gjør flere scenarier mulig, heter det i med den nedslående tittelen «The Election That Could Break America».
Journalisten Barton Gellmann er ikke akkurat optimist. Så blinker da også de demokratiske varsellampene allerede kraftig.
Over tid har Trump langet ut mot stemmegivning per post. Poststemmene kan lett jukses med, påpeker presidenten, men et underliggende faktum er at disse stemmene ved tidligere valg har hatt en tendens til å gå i Demokratenes favør. Undersøkelser viser også at flere republikanere enn demokrater planlegger å møte opp personlig i et valglokale.
På samme tid har Trump-administrasjonen begynt rekrutteringen av frivillige til en egen , som blant annet skal fungere som presidentens valgobservatører og se til at alt går riktig for seg (også Biden-kampanjen engasjerer egne observatører).
Man trenger ikke stor fantasi for å se for seg hva dette kan medføre av farlige konfrontasjoner mellom meningsmotstandere, potensielt ulovlige inngripener i stemmeretten eller gråsonetilfeller der beskyldningene om valgjuks hagler.
Når valglokalene stenger har Trump-teamet også alle insentiver til å kreve at valgresultatet blir avklart og offentliggjort på et tidlig tidspunkt. Forhåndsstemmer som telles sent, er ventet å gå i Bidens favør. At stemmetellingen fortsetter i dager eller uker, har de siste 20 årene betydd at Demokratene får et bedre resultat.
Et slags worst case-scenario her er at resultatet gradvis vipper fra rød til blå seier i dagene etter 3. november, parallelt med at Donald Trump forsøker å få tellingen stanset, trykket i sosiale medier øker og illsinte Trump-supportere tar til gatene.
Og på toppen av dette kommer en lang rekke strategier som Trump-teamet kan benytte seg av for å hindre at presidentvalget faktisk gir et gyldig resultat:
Med den intrikate jussens hjelp – og ikke minst hjelpen fra Det republikanske partiet – er det mulig å forsinke, sabotere eller stoppe de formelle prosessene i valgmannskollegiet og Kongressen. Og det tomrommet som oppstår uten et omforent valgresultat, kan Trump utnytte til å holde på makta.
Men det er selvsagt rent hypotetisk. Likevel virker det som om alt kan skje. Også historieprofessor Nina Silber er opptatt av at uforutsette og kriselignende situasjoner eller hendelser kan gi konsekvenser som det ikke er mulig å spå på forhånd.
– Det var ikke bare de dype forskjellene i synet på slaveri som til slutt resulterte i den amerikanske borgerkrigen. Det er viktig å få øye på uventede hendelser som kan føre til at polariseringen tiltar eller dynamikken forandrer seg, skriver hun i e-posten.
Silber nevner slaverimotstanderen John Browns voldelige forsøk på å skaffe seg kontrollen over de amerikanske myndighetenes våpenlager ved Harpers Ferry i Virginia som et eksempel. Målet med angrepet i oktober 1859 var å initiere et slaveopprør, men Brown og hans menn ble stoppet – og hovedpersonen siden henrettet. Etterpå er det hele blitt tolket som et oppspark til borgerkrigen som fulgte.
– Men det var ikke gitt hvordan amerikanerne skulle reagere på dette – og de kunne reagert på en måte som ga et annet utfall, skriver Silber.
Hun viser til at 2020 allerede har kommet med et uttall kriselignende hendelser som folk har reagert ulikt på, og der det ennå ikke er tydelig hva konsekvensene blir.
– Hvem hadde trodd at vi skulle bli angrepet av et dødelig virus? At presidenten selv ville få dette viruset? At en høyesterettsdommer ville dø rett før valget? skriver historieprofessoren, og fortsetter:
– Jeg tror poenget mitt er at det ikke finnes noen åpenbare veier til borgerkrig og konflikt. At det alltid er en mulighet for at slike kriselignende hendelser kan skape reaksjoner som, selv i liten skala, kan dytte folk i ulike retninger.
