Loading
Miljøpartiet De Grønne går til valg på å stanse leting etter ny olje og gass. MDG mener oljeselskapene skal få hente opp den oljen som allerede er funnet, men at utvinningen gradvis skal trappes ned i 15 år til, før det er stopp.
Hva betyr det for oss?
Erna Solberg (H) refser planen, og mener det «norske folk må få vite om konsekvensene av en slik politikk». Vil Norge virkelig stoppe opp med MDG bak rattet, slik Erna Solberg sier? Vi har prøvd å få svar:
Staten tjente 128 milliarder kroner på oljen i fjor. Det utgjør 13 prosent av statens totale inntekter. Hvis MDG får bestemme, blir det færre og færre oljemilliarder i statskassa framover, til siste krone er innkassert i 2032. Fra da av må Norge pent klare seg uten disse milliardene.
Paul Chaffey, som er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre, ville vite hvilke budsjettposter MDG har tenkt å kutte for å klare seg uten oljeinntektene. MDG svarer at spørsmålet er irrelevant, all den tid oljeinntektene puttes inn i oljefondet, og ikke i statsbudsjettet. Partiet vil ikke tappe oljefondet, men vil heller ikke putte mer penger i det.
— Vi får klare oss med det vi har, sier Per Espen Stoknes, som er partiets andrekandidat i Oslo.
Det vi har er rundt 7600 milliarder kroner. Det er markedsverdien av oljefondet nå. Størstedelen av «statens formue» er folks evne til å jobbe - 75 prosent, ifølge regjeringens beregninger.
MDG lagde et i fjor, der partiet legger opp til å bruke åtte milliarder mindre oljepenger enn dagens regjering. Samtidig vil de
MDG har stilt et ultimatum om at et regjeringssamarbeid med dem betyr nei til framtidige leteavtaler for oljeindustrien. Hvordan vil Norge bli påvirket hvis man slutter å lete etter ny olje? Statsminister at hvis MDG får gjennomføre sin politikk, «…vil norsk økonomi og Norge stanse opp», og at en letestans vil føre til at «store deler av vår oljerelaterte virksomhet, også på land, stanse opp relativt raskt».
Men hvor mye er «store deler», og hvor raskt er «relativt raskt»? Filter Nyheter har spurt Høyre, som viser til oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass for svar.
Oppdatering: Etter saken ble publisert torsdag ettermiddag, har Høyre kontaktet Filter Nyheter og bedt om å få svare. Årsaken er en misforståelse om at spørsmålet fra Filter var rettet til Norsk olje og gass, ikke Høyre. Misforståelsen ble riktignok oppklart, men Høyre glemte å svare i valgkampens hete. Høyres svar følger under:
— Dersom MDG får gjennomslag for sine krav, helt eller delvis, vil det bety at investeringene i løpet av kort tid vil stanse helt opp noe som vil føre til at titusenvis av mennesker vil miste jobben på verft, mekaniske fabrikker og i ingeniørbedrifter over hele landet. I tillegg vil det gå ut over norske oljeteknologibedrifter, som er en vesentlig eksportnæring. MDGs oppskrift for Norge er altså å legge ned landets desidert mest lønnsomme næring som bidrar med hundrevis av milliarder av kroner til vår felles velferd og forsøke å erstatte det med subsidierte jobber, skriver Thor-Arne Englund i Høyres stortingsgruppe i en e-post torsdag kveld.
Ifølge Norsk olje og gass har industrien over 11 000 årsverk i sving i leting etter olje på rundt 20 leterigger. Kantinejobber, underleverandører og seismikk-bransjen er inkludert i tallet. I antall ansatte er tallet større. MDG vil ikke bryte letekontraktene som staten allerede har inngått med industrien. Partiet sier nei til framtidig leting. Men det går ikke an å skille leting fra utvinning av nåværende felt ifølge Tommy Hansen, som er direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass.
— Bransjen er veldig, veldig sammenvevd. Det går ikke an å ta ut ett av tannhjulene uten at det blir veldig mye knaking i maskineriet. Det er mange flere enn de som er direkte ansatt innen leting som vil bli berørt. Jeg tror ikke det er å ta for mye «Møllers tran» å si at det er titusenvis av arbeidsplasser som står i fare i løpet av få år, sier Hansen.
Årsaken til at dette vil forplante seg til felt som utvinner olje i dag, er at industrien må lete etter og borre nye brønner på feltene som er i drift, for å hente opp oljen.
— Det kan være brønner som ikke ville vært lønnsomme før, men som vil være det nå fordi vi har ny teknologi, sier Hansen.
MDG har programfestet at partiet vil si nei til alle søknader om utbygging og drift som oljeindustrien må fremme i Stortinget. Det vil føre til at eventuelle funn fra innvilgede letekontrakter ikke utvinnes, i tillegg til at de eksisterende feltene må stenges før tiden, ifølge bransjen.
— Hvor kontrollert blir egentlig denne utfasingen da?
— I posisjon vil MDG styre mot en planmessig og gradvis utfasing av oljevirksomheten. Men jeg forstår bransjen er bekymret. Verden der ute endrer seg raskt, og det har den siste tiden blitt økt fokus på den økonomiske risikoen i fortsatt oljeleting, svarer Stoknes' medierådgiver Jonas Ravn på e-post.
185 300 personer var ansatt, direkte eller indirekte, i oljeindustrien i 2016 . Det er omtrent sju prosent av alle i jobb i Norge (OBS: Det er vanskelig å beregne indirekte sysselsetting, så dette er et anslag).
Partiet hevder det skal klare å skape 10 000 arbeidsplasser hvert år i 15 år, altså 150.000 arbeidsplasser innen 2032.
Det mener partiet det skal klare med diverse tiltakspakker: 1,5 milliarder i skattelettelser til grønne gründere, 5 milliarder på fjerne arbeidsgiveravgift på lavtlønte jobber, og 9 milliarder på å investere i satsinger innen blant annet havnæringen.
Bare fjerningen av arbeidsgiveravgiften kan skape 30 000 nye arbeidsplasser ifølge Stoknes i MDG.
— Det har vi regnet ut på bakgrunn av Frankrikes erfaringer. Der ble arbeidsgiveravgiften redusert med én prosent, noe myndighetene mener ga 1,6 prosent vekst i arbeidsplasser. Vi blir anklaget for å ikke ha peiling på økonomi, og være naive. Men vi brygger beregningene våre på anerkjent forskning. Det bruker jeg mye tid på å forklare, sier Stoknes, som forøvrig har doktorgrad i økonomi.
Ifølge han må ti prosent flere arbeidstakere jobbe i tjenestesektoren enn i dag, mens 15 prosent færre må jobbe med industri. Den siste tidelen skal fortsatt jobbe med råvare, slik som i dag. Men med fisk og havbruk, ikke olje.
— Vi skal bli et vanlig, skandinavisk land, oppsummerer Stoknes i MDG.
Professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH har arbeidsmarkedsøkonomi som felt, og har vært med på å utarbeide store utredninger som analyserer landets nåværende og framtidige økonomiske situasjon for myndighetene, som og . Han er langt mer skeptisk til MDGs politikk, og skyter ned statlige tiltakspakker som et effektivt virkemiddel for å skape arbeidsplasser.
Han fnyser av forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften for lavtlønte.
— Hva gjør bedriftene da? De presser lønningene rett under grensa. Da blir det flere lavtlønte. Da insisterer en på at flere skal være fattige, sier Salvanes.
MDG avviser det tvert.
— Salvanes tillegger oss et fast innslagspunkt på lavinntekt. Da ville vi jo vært dumme, fordi da ville man helt riktig fått denne effekten med en gang. Vi ønsker en arbeidsgiveravgift, med gradvis høyere avgift jo høyere lønnen er, opp til for eksempel 500 000 kroner, sier Stoknes.
Salvanes sier han også har til gode å bli presentert for en rapport som sier at gir resultater på å skape nye arbeidsplasser. Ordningen gir bedrifter som driver med forskning og utvikling mulighet til å få skattefradrag.
— SkatteFUNN-ordningen er ikke noen «killer-ordning». Det er kanskje litt effekt, antakelig ikke. Det virker på meg som resultatet fra det er lik null, null nye jobber og nye bedrifter, sier han.
— Er det noe du kan anbefale da, fra et faglig perspektiv?
— Det er én viktig politikk, og det er utdanningspolitikk. Det er å satse på kvalitet. At folk blir gode ingeniører, snekkere, sykepleiere. Ikke fancy fagkombinasjoner og utdanningsløp, sier Salvanes.
Stoknes' instituttkollega Jørgen Randers er professor ved BI og jobber med klima- og energispørsmål. Han, og gjør det også nå. Selv er han medlem av Arbeiderpartiet.
— Selvfølgelig er det gjennomførbart i prinsippet. Da Japanerne angrep Pearl Harbor i USA hadde statene tre prosent av arbeidskraften i militæret. Tre år senere jobbet hver tredje amerikaner i forsvaret. Man «skaper» ikke nye arbeidsplasser, man finner et nytt marked for etterspørsel. Det er bare tull at vi ikke kan leve av å klippe håret til hverandre. Det er det jobbene i etterindustrielle samfunn består av, sier Randers.
Men heller ikke Salvanes mener ti tusen arbeidsplasser i året er noe å heve på brynene for.
— Det er ikke staten som skaper arbeidsplasser. Det skapes titusenvis av jobber i Norge hvert år. Så det er ikke noe spektakulært. Men det legges ned flere tusen også, sier han.
— Det er typisk NHH-ideologi. Han må gjerne mene at bare det private som kan skape arbeidsplasser og ikke staten. Det er en klassisk uenighet blant akademiske økonomer, men det finnes ikke empiri som støtter den neoklassiske økonomiske ideologien. Jeg tilhører den institusjonelle, kvitterer Stoknes.
Randers nevner helse- og omsorgssektoren som en bransje som alene vil få behov for 150.000 arbeidere i nær framtid.
— Så oljearbeiderne, som er ingeniører, skal bli sykepleiere?
— Det er ikke så galt. I stedet for å lage understell til oljeindustrien, skal de gå over til å bygge veier. De som jobber i kantiner på plattform, skal gjøre det på hoteller. Omstilling er smertefullt. Men hvis man virkelig vil, så er det ikke problematisk å gjøre det, sier Randers.
Den nevnte perspektivmeldingen beskriver det norske arbeidsmarkedet som fleksibelt. Mange jobber skapes og mange legges ned, og mange arbeidstakere vandrer mellom jobber.
— Det er stor aktivitet. Men veksten i netto antall jobber, har en svak nedadgående tendens. Det skjer ikke bare i Norge, men i flere land. Det startet noe før finanskrisen. Det er noe av bakgrunnen til at folk er bekymret. Forskere mener noe kan tilskrives. At jobbskapingen går litt treigere på grunn av den. Det er et uavklart spørsmål, sier Salvanes ved NHH.
Over 40 000 mistet jobben i oljenæringen siden oljekrisen rammet Norge i 2014. Hvor mange av disse som har fått seg ny jobb, og hvor mange som er flyttet over til en ny kategori i NAV, . En NAV gjorde blant 5000 langtidsledige våren 2016 viste at flesteparten av de 44 prosentene som fikk ny jobb, gikk over i ny industri. Men en av fem var fortsatt var arbeidssøkende etter å ha gått to år på dagpenger.
