Loading
— Jeg tror mange ikke vet hvor seriøst det er. De yngste tenker ikke over hva de gjør, og hvor store konsekvensene er for de som er avbildet, sier Philip Krogh (16).
Filter Nyheter har snakket med ungdommer ved Fyrstikkalleen skole i Oslo om et nytt lovforslag som blant annet tar for seg ulovlig spredning av nakenbilder, som regjeringen vil legge fram før sommeren. Dagens lovverk har ingen spesifikke formuleringer om denne typen lovbrudd per i dag.
Ungdommene tror en lov spesifikt om spredning av nakenbilder kan ha en stor signaleffekt, og en viss preventiv effekt. Men det avhenger mest av om myndighetene klarer å spre kunnskap om loven og straffenivået.
— De kan ikke bare lage loven og tenke at de er ferdige, sier Krogh.
Loven har, noe misvisende, blitt kalt en «hevnpornolov». Navnet kommer av at bildene gjerne spres av en ekspartner for å hevne seg gjennom å ydmyke og nedverdige den andre. Navnet brukes imidlertid også om spredning av bilder der hevn ikke er motivet. Det kan dreie seg om alt fra mobbing og ekskludering gjennom publisering eller trusler om publisering på grupper på sosiale medier, til storskala deling og samling av bilder på forum på nettet som krever en viss grad av teknisk kompetanse, til utpressing gjennom målrettet hacking av pcer og mobiler som inneholder personlige bilder.
Ungdommene Filter Nyheter snakker med forteller om ulike episoder. Kathrine Vikne Holth (16) forteller at på ungdomsskolen hun gikk på var det mest én person som drev med utpressing for å få bilder, for eksempel ved å true andre om å blokkere dem fra ulike sosiale medier. Wilma Linnea Stenvald (16) forteller om en facebookgruppe for et håndballag, der treneren ikke var med, hvor det ble delt bilder. Noah Prætorius (16) sier han har opplevd at gutter har vist frem bilder de får fått i garderoben.
Barn og ungdom vil etter all sannsynlighet utgjøre en stor andel av både ofrene og forbryterne som kan rammes av nye loven. Ifølge en undersøkelse Medietilsynet publiserte i mars i år har to av fem jenter på 15 år sendt nakenbilder av seg selv til andre. En av fire gutter på 18 år har delt slike bilder av seg selv på nett. Antallet 13-14-åringer som deler nakenbilder av seg selv øker, sammenliknet med to år tilbake. I en r oppga nær halvparten av ungdommene at de har sendt nakenbilder eller annet seksuelt innhold av seg selv på mobil.
Ifølge ungdommene vi Filter Nyheter snakker med varierer det mye fra skole til skole hvor utbredt slik deling er. Hvilke miljø eller grupper man vanker i, og hvilke sosiale medier man er aktiv på har også en del å si for om det er noe man kommer borti eller gjør. Snapchat er det sosiale mediet som blir trukket fram mest.
Gabriel Dahlseng (16) tror lovgivningen kan gi konsekvenser man ikke hadde sett for seg.
— Det at det er så mange barn som kan bli kriminalisert… Det høres litt absurd ut. Loven er en løsning, men man bør spørre seg hva en vil at barna skal sitte igjen med. Det beste er å prøve å få dem til å forstå hva de gjør før det skjer, sier han.
Arbeiderpartiet fremmet i vinter forslag om å øke straffene for uønsket spredning av nakenbilder, og Høyre har åpnet for en strafferamme på «flere år». Straffelovparagrafene som har vært brukt i slike saker til nå har en øvre strafferamme på to år.
16-åringene mener den beste forebyggingen er å ta temaet inn i pensum på skolene, gjerne i alle fag, og helst før ungdomsskolen. En gjeng avgangselever i 18- og 20-årsalderen som har småsøsken forteller til Filter Nyheter at det er vanligere blant barn fra slutten av barneskolen, enn det var da de selv var på den alderen. Det varierer stort hvor mye ungdommene har snakket med foreldrene sine om temaet. I tilfellene hvor de kan huske at en lærer har tatt det opp har det kommet av lærerens eget initiativ, ikke at det står på noen læreplan.
Marcus André (20) mener straffen for spredning av nakenbilder heller bør være tvungen seksualundervisning med temaet tre ganger i uka heller enn fengsel.
— De er jo bare barn.
Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson, sier han hittil ikke har sett gode argumenter for hvorfor strafferammen for disse lovbruddene bør økes. Sist strafferammene for denne typen lovbrudd ble revidert var i 2009 (se faktaboks lengre opp).
— Jeg tenker det er klokt at straffene holdes på et nivå det er grunnlag for. Gjerningspersonene er gjerne unge mennesker, der kostnadene er store for den enkelte, og for samfunnet. Hvis unge mennesker skal settes i fengsel, og lengre enn de har blitt før, så bør man vite hvorfor det skal skje, sier Dietrichson.
Han er enig med ungdommene at det er bra med en egen lov på dette, fordi det gjør loven tydeligere for folk, og at det også vil bli lettere for politiet å skille hva som er «innafor» og ikke.
— Det viktigste er å forby adferden, at folk ser at brudd på bestemmelsen forfølges, og at folk tas, sier han.
Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich at det er nødvendig med «hjernekirurgisk presisjon» for at loven skal kunne treffe slik lovgiverne ønsker. Ifølge Frølich er det både å hindre at det skjer, i tillegg til å kunne forfølge og dømme de som sprer bilder uten samtykke.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har fremhevet at det er mange spørsmål som må tenkes gjennom, blant annet:
Avgangselevene er opptatt av at bildet av hvem som er ofre og hvem som er den trakasserende ikke er så enkelt og tydelig når det gjelder deling av nakenbilder. Det er ikke alltid like klokkeklart som i saken med håndballspilleren Nora Mørk. For dem flyter ulike problemstillinger knyttet til nakenbilder over i hverandre, de skiller ikke skarpt mellom spredning av nakenbilder uten samtykke og andre ugreie opplevelser knyttet til fenomenet. Noen, spesielt gutter ifølge ungdommene, sender nakenbilder av seg selv frivillig til folk ikke har bedt om det. Ifølge Thea Corneliussen (18) er det veldig vanlig å få slike bilder.
— Jeg føler at det er en form for trakassering, siden jeg ikke har bedt om det. Så kommer spørsmålene etterpå: «Hva synes du’a?». Dette burde også sees på av regjeringen, mener hun.
Ifølge politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos er det å presse nakenbilder på folk som ikke har bedt om det , «som å hoppe ut av busken og blotte seg», og derfor allerede ulovlig. Det er kunnskapen om hva som er lov og ikke lov det skorter på hos mange. Medietilsynets undersøkelse viste at mange foreldre ikke har noen anelse om at barna deres blir utsatt for seksuelle krenkelser på nett. Bare seks prosent av foreldrene til 13-18-åringer sier de kjenner til at deres barn har fått seksuelle kommentarer på nettet.
Anders Engen (18) mener at det kan være ganske forskjellig hvilke intensjoner, eller i hvilke settinger, gutter og jenter sender nakenbilder av seg selv. Marcus André (20) tror gutter som sender bilder tilsynelatende vilkårlig er usikre på seg selv, som «faker det på nettet» og håper å treffe på en person som liker det de ser. Og på nettet er det vanskeligere å skjønne når du har trådt over grensa for hva som er trakasserende enn ansikt til ansikt.
Når det kommer til overlagt, strukturert spredning av nakenbilder uten samtykke mener han hovedproblemet er at det er mulig å tjene penger på det, som med porno. Det blir en slags svartebørs. I tillegg kommer pengeutpressing. Slettmeg.no bekrefter overfor Filter Nyheter at de har sett en utvikling den siste tiden hvor personer søker opp tilfeldige bilder på nettet, prøver å finne ut hvem det er, og så kontakter den avbildede for å presse dem for penger.
Tjenesten, som hjelper folk som har blitt utsatt for krenkelser på nettet, sier problemet med spredning av bilder ikke er knyttet til kjønn, men dårlig adferd. Også jenter sprer nakenbilder av personer som ikke ønsker det, men jentene som gjerneingspersoner er i større grad representert på lokale chatgrupper, for eksempel på snap eller messenger, knyttet til skolen eller fritid. Gutter utgjør en større andel på anonymiserte nettforum hvor bildene i seg selv er en større motivasjon enn å ramme personen som avbildes.
Ungdommene mener det er lett å slippe unna trakassering på nettet, også personer som blotter seg på nett.
— For jentene blir du bare en i mengden, så det er ikke så stor sjanse for at de vil ta deg for å sende nakenbilder, sier han.
Corneliussen har prøvd å si ifra, å svare at det er ekkelt og uønsket.
— Da klikker de. Da er du en «hore» og «jævla fitte», sier hun.
Ifølge Medietilsynets undersøkelse svarte 30 prosent av jentene at de har følt seg presset til å dele nakenbilder på nett. Seks prosent av guttene svarte det samme.
— Jeg svarer at jeg skal sende bildene til foreldrene deres, på Facebook. Da blir det stille, sier André.
— Men har du tenkt over at hvis du sier det, eller gjør det, at du er den som gjør noe kriminelt?
— Ja, og jeg liker det ikke. Men de folkene som driver og sender bilder har en liste med 30 personer de sender til. De gir seg ikke selv om du ber dem stoppe. Det blir så vanskelig å «ta» disse, mener han.
Corneliussen og André sier det også er problematisk for dem som ufrivillige mottakere av nakenbilder at de plutselig kan sitte med bilder som faller inn under straffelovens bestemmelse om bilder som viser mindreårige i en seksualisert situasjon.
— Man får så mange bilder, og det er vanskelig å bevise at det var uønsket. Hvis en 15 år gammel gutt sender nakenbilder til masse jenter, som for eksempel er 20, så har de barneporno på mobilen, selv om de ikke ønsket det, sier hun.
Ungdommene mener derfor at en eventuell lov må skille på om mottakeren har bedt om bildet eller ikke, for ikke å ramme feil.
— Loven må inneholde veldig mange spesifikasjoner. Den må dekke feltet hundre prosent. Det blir så utrolig mange ledd, og veldig omfattende. Da må man regulere alt som har med seksualitet på nettet å gjøre. Det er vanskelig, sier André.
Anders Engen er uenig. Han mener ikke alt bør inngå i loven om ulovlig spredning av nakenbilder, heller ikke dette om mottak av uønskede bilder.
— Men det er jo ikke greit. Kanskje det ikke burde være lov å sende nakenbilder av seg selv uten samtykke fra mottakeren, sier han.
— Det kan jo bli ganske kleint?
— Ja. Det er rart.
