Valgskred for Det demokratiske partiet

Det går mot et historisk valgskred i USA for Det demokratiske partiet, som fratar republikanerne flertallet i Senatet, etter alle solemerker får et solid flertall i Representantenes hus, og tar flere viktige guvernørembeter i delstatene. Selv om tellingen av stemmer fortsatt pågår kunne nyhetsbyrået AP, som erklærer resultater på grunnlag av både faktisk avlagte stemmer og andre valgdata, utrope demokratisk seier i Senatet allerede i 05.30-tida. En time senere var det klart at sju av sju mulige senatorer var snudd fra republikansk til demokratisk, mens ingen har gått andre veien. Representantenes hus er ikke erklært avgjort av AP, men så godt som sikret for demokratene etter at partiet har snudd minst 16 mandater. 

Donald Trump begynte å distansere seg fra valget allerede i 03-tida i natt norsk tid, via likelydende meldinger til mediene om at «Trump var ikke på valg». I et intervju hevder presidenten at han ser frem til å jobbe med demokratene og sier at «vi finner antakelig ett eller annet ut». 

Demokratenes seiersrekke strekker seg langt inn i det som regnes som sterke områder for motstanderen, og som gikk til Trump i presidentvalget i 2024. Understøttet av svært sterke resultater i områder med mange latino-velgere får Texas sin første ikke-republikanske senator på 30 år med James Talarico. Med Gina Hinojosa får delstaten også demokratisk guvernør, samt den første med latinamerikansk bakgrunn i jobben. I en av de jevneste vippestatene, Georgia, blir demokraten Keisha Lance Bottoms USAs første svarte kvinnelige guvernør. 

Republikanernes nederlag skjer til tross for at enorme beløp er brukt på å overtale velgerne til å stemme «rødt», Elon Musk alene har angivelig bidratt med over 150 millioner dollar bare i Texas. Partiet lykkes ikke engang i distrikter i Florida og Nord-Carolina de opportunistisk har tegnet om grensene (gerrymandering). Valgdagsmålinger viser at svært mange velgere tok seg til stemmelokalene for å sende et signal om misnøye med Trumps politikk, særlig med presidentens håndtering av økonomien og stigende levekostnader, men også med krigen i Iran. ///