Loading
Det svenske riksdagsvalget ser ut til å bli et brakvalg for Sverigedemokraterna (SD), med partileder Jimmie Åkesson i spissen. Partiet har bygget seg opp på kraftig innvandringsmotstand, i likhet med Fremskrittspartiet her hjemme. Det gjør det nærliggende å tenke på de to som søsterpartier - men det er de altså ikke.
Frp har tidligere brukt energi på å distansere seg fra sin tross alt langt mer rufsete kusine (?) i nabolandet, som har røtter fra den svenske nynazist-bevegelsen så sent som på 1990-tallet. I dag kvitter SD seg med gjenværende nynazister på valglistene så snart de avsløres i mediene.
— Vi har ingenting til felles med Sverigedemokraterna. Jeg har ikke noe behov for å ta avstand fra dem, fordi vi aldri har hatt noe med dem å gjøre, sa Siv Jensen til Klassekampen tilbake i 2010, da SD brøt sperregrensa og fikk 20 representanter i riksdagen.
Valget etter, i 2014, fosset SD fram til nær 13 prosent og 49 mandater, etter å ha hentet velgere fra Høyres søsterparti Moderaterna og Aps søsterparti sosialdemokratene.
De borgerlige og sosialdemokratiske blokkene gjorde sist valg den akrobatiske demokrati-øvelsen å garantere støtte til hverandres statsbudsjetter. Dette for å hindre regjeringskrise, nyvalg og SD-innflytelse i politikken. Norske «brede forlik» blir blodfattig i forhold.
Nå lukter SD på 20 prosent, og det spørs om de borgerlige partiene må gi opp sin kamp for å fryse Sverigedemokratene ut av maktens gode selskap.
Pipa har i alle fall fått en annen låt blant enkelte fremtredende politikere i Frp, som nå vil samarbeide med SD:
– Ja, det synes jeg er naturlig på mange måter, sa Christian Tybring Gjedde til NRK nylig.
I en valgomat hadde han 93 prosent sammenfallende meninger som Sverigedemokraterna. Frp sentralt avviser at dette representerer partiets holdning.
Hvorfor det?
Filter Nyheter har tatt for seg partiprogrammene for å finne forskjellene på Frp og SD.
Det mest åpenbare er økonomisk politikk:
Norge slapp tøylene til boligmarkedet på 80-tallet og har ikke sett tilbake siden. I Sverige er situasjonen en annen, spesielt innen leiemarkedet. Naboen i øst har langt flere leietakere enn oss, og en sterk og stor nasjonal leietakerforening som jobber for fortsatt regulerte leiepriser. Oslo blir brukt som eksempel på at det å slippe markedskreftene løs ikke vil hjelpe på boligmangel og eventuelt urimelig høye leiepriser. Standpunktet får sterk støtte fra Sverigedemokratene. Ikke akkurat Frp-politikk dette.
Fremskrittspartiet vil fjerne import- og eksportrestriksjoner og andre handelsbarrierer. SD er mer proteksjonistiske, og går ikke av veien for å bruke tollsatser som virkemiddel. Partiet vil for eksempel begrense import av varer produsert med dårlig dyrevelferd.
Frp mener landbruksnæringen skal baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som for alle andre næringer. Kostnadseffektivitet er viktigere enn selvforsyningsgrad og beredskap. Landbruket skal avreguleres og avsubsidieres for å bli konkurransedyktig. Sverigedemokraterna vil derimot gi melkebønder beiteerstatning, eller «dyrevelferdserstatning», på 300 millioner svenske kroner i året for å fremme deres konkurransekraft og samtidig sørge for å holde kulturlandskapet i hevd.
SD har langt mer til felles med norske Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre når det gjelder landbrukspolitikk, distriktspolitikk og miljøvern. Folk i grisgrendte strøk skal få spesialløsninger på boliglån. «Vi framholder forvalterskapstanken og et aktivt jordbruk og skogbruk». Klinger det ikke av Lundteigen? «Parallelt må det jobbes med å verne uberørt natur». Frp vil på sin side utfordre markaloven og bygge ut vernede områder. «Bærekraft» og «artsmangfold» er langt fra tomme floskler fra SD. «En økologisk tankegang og bevissthet skal være veiledende på det energipolitiske området». Ja, det er fra SDs prinsipprogram, ikke MDGs.
SD er klart imot svensk medlemskap i Nato, og mener landet bør beholde nøytralitetslinjen om det skulle bryte ut krig. Partiet mener Sverige kun skal bidra til fredsbevarende styrker i regi av FN. Det står i sterk kontrast til USA-vennene i Frp, som er blant den Nord- Atlantiske forsvarsalliansens sterkeste forsvarere i Norge. Frp mener Norge også må kunne støtte Nato-operasjoner som ikke har støtte i FNs sikkerhetsråd.
Når det gjelder debatten om «norske verdier» og «det svenska sämhallet» taler SD med største selvfølgelighet for assimilasjon som målet med integrering, mens ordet ikke finnes i Frps partiprogram. Der SD mener liberalismen «bygger på feilaktige antakelser om mennesket», slår Frp fast at liberalismen er partiets ideologiske grunnplanke. SD mener på sin side mennesket er «sosiale og kollektive vesener som har behov for å tilhøre et fellesskap» med andre som «likner på dem selv», og at det er best med minst mulig språklige, religiøse og kulturelle forskjeller.
SD omtaler seg som et nasjonalistisk og sosialkonservativt parti i sitt prinsipprogram, mens nasjonalisme ikke nevnes med ett ord i Frps program. Der SD har egne seksjoner med titler som «innvandring» og «multikulturalisme», har Frp omtalt innvandring under «Norge og verden» og «Norge og Europa». Samtidig som Frp skriver at «fri bevegelse av kapital, virksomhet og mennesker på global basis er viktige verdier» for partiet, er de kritisk til Schengen-avtalen som sikrer nettopp dette.
Frp-leder Siv Jensen oppsummerte SD slik nevnte intervju med :
— De er mer et slags nasjonalistisk sosialistparti.
Foruten det åpenbare, en streng innvandringspolitikk, er det også et knippe saker hvor Frp og Sverigedemokraterna står på samme banehalvdel:
Kilder:
