Loading
Høyrepopulister og tilhengere av alternativ medisin protesterer i hopetall over lockdown og vaksinetvang – sammen med helt vanlige folk. I Østerrike nekter nesten en tredjedel å la seg vaksinere.
– Hele krisen synes jeg er politisk produsert. Regjeringen benyttet pandemien for å markedsføre seg selv. Nå må de ta regningen for alt dette.
Det forteller østerrikske Franz Pötscher (54) som bor på landsbygda i Gutau, en liten by med høyt smittetrykk, helt nord i landet.
I starten av pandemien var Østerrike blant landene som så ut til å håndtere krisen best. Først da vaksinen rullet ut, skulle det vise seg at en tredjedel ikke ville ta stikket. Dermed økte smitten i takt med at samfunnet åpnet opp.
Kun 66 prosent av den østerrikske befolkningen er fullvaksinerte, noe som er relativt lavt i vest-europeisk sammenheng. Landets kansler har kalt andelen vaksinerte «skammelig lavt».
Først forsøkte regjeringen, uten hell, å innføre en lockdown for uvaksinerte. Da det ikke i tilstrekkelig grad begrenset smittespredningen, så de seg nødt til å stenge ned hele landet. Den konservative kansleren Alexander Schallenberg håper nedstengingen ikke skal vare i mer enn 20 dager, men flere er skeptiske til om det holder.
Nedstengingen går utover Østerrikes tradisjonsrike julemarkeder og rammer et allerede hardt presset næringsliv. For handelsdrivende er det en økonomisk katastrofe.
I tillegg kom kansleren med den oppsiktsvekkende nyheten om at Østerrike skal gjøre koronavaksinen obligatorisk for alle, fra og med 1. februar.
Med dette blir Østerrike første demokrati som innfører vaksinetvang.
Også i nabolandet Tyskland er det stor diskusjon om vaksiner skal bli obligatorisk for alle, og noen politikere har tatt til orde for at . For tiden må alle i Berlin vise at de er fullvaksinert eller gjennomgått koronainfeksjon ved inngangsdøren på alle restauranter, kafeer, barer og museer. Det holder ikke å teste seg negativt for å komme inn.
Opprinnelig forsikret regjeringen at det ikke skulle komme en forpliktende vaksinasjon. Hva som faktisk blir konsekvensene av obligatorisk vaksine, er fortsatt uklart.
– Det diskuteres politisk. Noen foreslo at det skulle være en bot på opptil 3600 euro, det høyeste som kan være forvaltningsstraff. Et annet forslag, fra en medisiner, er at de som ikke er vaksinert skal betale 90 euro per måned. Men dette er ikke avgjort, forteller Pötscher. Han snakker egentlig tysk, men lærte seg flytende norsk under studietiden.
Selv er østerrikeren vaksinert to ganger, og han venter sin tredje dose to dager etter Filter Nyheter intervjuer ham på telefon fra hjemlandet. 54-åringen kjenner nesten ingen som ikke har tatt vaksinen, og de aller fleste av hans bekjente er glad vaksinen skal bli forpliktende.
Filter Nyheter har spurt Østerrikes ambassade i Oslo, utenriksdepartementet og helsedepartementet i Østerrike om hvordan de planlegger å implementere sanksjoner mot uvaksinerte i praksis. Ingen av dem har kunnet svare på spørsmålet.
Østerrike-ekspert Pål Veiden, førsteamanuensis ved OsloMet, tror det likevel er folk som kommer til å «sette himmel og jord i bevegelse» for å slippe å ta vaksinen. Han tror regjeringen håper å presse andelen vaksinerte opp til åtti eller nitti prosent og kaller derfor tiltaket for «østerriksk pragmatisme»:
– Dette er en veldig typisk østerriksk løsning. De sier de kommer til å gjøre noe veldig strengt, men spesifiserer med vilje ikke hva som ligger i det, sier Veiden, som selv disponerer en leilighet i Wien.
Han tror at selv om ikke alle detaljer er utmeislet og regjeringen antagelig jobber under høytrykk, så kan det kan være lurt av dem å vente litt med å spikre alt om hva reaksjonen kan bli. Han mener den sittende regjeringen sliter nok som det er og påpeker at tiltaket er ekstremt upopulært i flere ulike grupperinger i landet.
– Det er noen prinsipielle sider med dette. Mange er skeptiske til at staten skal bestemme over ens egen kropp. Både på grunn av statens «allmakt», som ytre høyre er så opptatt av, men også de venstreliberale er bekymret. Men helsevesenet er i ferd med å bryte ned, så dette er en kollektiv straff for at for mange ikke har vært flinke nok, sier Veiden.
Pötscher er historiker og museolog, og kan derfor arbeide på hjemmekontor. Søsteren hans derimot jobber på sykehus i et av de mest smitteutsatte områdene i Østerrike. Hun beskriver svært kaotiske tilstander:
– Hun forteller meg at flere og flere stasjoner blir stengt. De har nå tre stasjoner med 80 senger, fulle med pasienter, og én intensivstasjon. Sykehusene er fulle og alle operasjoner som ikke er livsnødvendige, blir forskjøvet. De må snart begynne å gjøre en prioritering slik at de som har dårlige sjanser til å overleve ikke mer blir behandlet, sier han.
Historikeren beskriver også et skille mellom dem som er vaksinert og dem som ikke er vaksinert.
– I familier og blant venner er det et stort problem, spesielt når man er i selskaper. Politikere utnytter dette og håper å få ut stemmer både fra den ene eller den andre siden, sier Pötscher, som ikke tror de sosiale problemene vil gå over før pandemien ikke lenger preger hverdagen.
Han er redd det nå vil komme en periode med store konflikter. – Det er på grunn av denne politiske misbruken av pandemien. Politikerne har ikke lyttet til vitenskapen, selv om forskere advarte om en fjerde bølge.
Motstanderne av de nye tiltakene ventet ikke med å gi lyd fra seg. Dagen etter møtte minst 40 000 mennesker opp i protest. Demonstrasjonen startet rolig, men utover kvelden rapporterte internasjonale aviser om knallharde konfrontasjoner i hovedstaden. Politiet måtte ty til pepperspray og arrestasjoner for å få kontroll. Også i den nordlige byen Linz protesterte minst 6000 personer ute i gatene denne lørdagen.
På koronaopptøyene dukket det opp en blanding av tilhengere av alternativ medisin, en bransje som har opplevd en under pandemien, og høyrepopulister. Sistnevnte bruker arenaen til å rekruttere.
– Demonstrasjonene blir benyttet av høyreradikale og nynazister som setter seg foran demonstrasjonene med deres egne symboler. Men det kommer også helt normale folk. Foreldre som jeg vet ikke vil vaksinere sine egne barn, forteller østerrikske Pötscher.
Veiden beskriver de oppmøtte som en sammensatt gjeng av skeptikere til staten og alternative miljøer som ikke tror på skolemedisin: – Det er alt fra de mest paranoide til de mer liberale, og folk som tror at her står internasjonale kapitalinteresser bak.
I tillegg trekker Pötscher fram en siste, mer overraskende, gruppe: – Det kommer også akademikere, som man kanskje ikke skulle tro.
Flere av de høyrerettede miljøene begrunner motstanden mot vaksinene med at det kommer fra staten. Disse partiene har gjort politikk ut av å «forkynne» at koronaviruset egentlig er harmløst og kan behandles med vitaminer. De hevder at hvis man er sunn, så er det ingen fare.
Høyrepopulistene i Frihetspartiet (FPÖ), som var i regjering en kort periode, tordner nå løs i opposisjon. – Velgerne deres har ofte lav utdannelse og problemer med penger eller jobb. Mange av dem har mistet tilliten til politikken i det hele tatt. Materielt og sosialt har de ikke hatt de samme sjansene som andre, sier Pötscher.
Under pandemien har også et nytt politisk parti etablert seg.
Nystiftede «Menschen-Freiheit-Grundrechte» (MFG), oversatt til «Folk, Frihet, Rettigheter», fikk hele seks prosent av stemmene i delstaten Øvre Østerrike ved valget i september. Den overraskende høye oppslutningen, som ga dem plass i et av Østerrikes største regionale parlamenter, har de bygget opp på sosiale medier siden de startet i februar i år.
– FPÖ vil ikke miste disse velgerne, så det politiske klimaet blir mer og mer radikalt. Befolkningen har egentlig mistet tillit til politikerne, sier Pötscher.
I bunn og grunn er vaksinemotstand , spesielt regjeringens restriksjoner knyttet til at uvaksinerte i en periode ikke skulle få gå på restauranter og andre offentlige steder innendørs. Offisielt insisterer partiet på at de ikke er et «anti-vaksineparti», men de aller fleste støttespillerne deres er personer som sår tvil over vaksinens effekt, konspirasjonsteorier om vaksinens formål og at selve koronaviruset er fabrikkert. «Ikke tro på alt du hører», er mantraet deres.
Den østerrikske regjeringen er uvanlig sammensatt av et konservativt og et grønt parti.
Årsaken er at Østerrike har en lang historie, helt fra etterkrigstiden, med å danne koalisjoner mellom sosialdemokrater og konservative. Selv om partiene ideologisk sett står mot hverandre, samlet de folket i slike regjeringer.
– Dette var den «østerrikske modellen» i mange, mange år. Men så ble det litt kaotisk etter hvert. Både opposisjon og regjering satt sammen, og da kan man jo spørre seg hvor opposisjonen blir av. For noen år siden brøt det sammen og de dannet denne rene, konservative, høyrepopulistiske regjeringen, forklarer Veiden.
Kort tid etter, på grunn av den politiske skandalen omtalt som «Ibiza-affæren», måtte den konservative-høyrepopulistiske regjeringen gå av. Etter dette gjorde Miljøpartiet et brakvalg, og kom inn i regjering.
– Kansler Kurz kalte dette det beste av to verdener, der de konservative er best på økonomisk politikk og De Grønne har stor kompetanse på miljøvern og klima. Det er en rart sammensatt regjering, men jeg synes det er et spennende prosjekt, mener Veiden, som sammenligner situasjonen med den norske:
– Alle vet at Støre kunne vært utenriksminister under Erna Solberg, det er bare det at vi gjør det ikke, fordi vi må ha motsetninger. Østerrike tenkte vel, hvorfor ikke prøve? Det er et litt revolusjonært forsøk der man løser opp rødt mot blått. Regjeringen vakler fram fra dag til dag, og koronaen er hovedproblemet deres.
I hovedstaden Wien har myndighetene valgt en annen strategi for å bekjempe pandemien, enn nasjonalt. Smittetrykket er nå langt høyere på bygda enn i byen.
Pötscher, som selv pendler mellom Wien og landsbygda, sier det er store forskjeller mellom by og land, der han utvilsomt mener Wien håndterer krisen mer ansvarlig. I byene er også folk mer vant med å holde avstand og være forsiktige når de er ute i offentligheten.
– I Wien har vi en sosialdemokratisk borgermester. De har ført en transparent og konsekvent pandemi-politikk, også om sommeren. De begynte tidlig med regelmessige tester i skolene, og for to-tre uker siden begynte de å vaksinere barna fra fem år og oppover, sier han.
Når det gjelder den manglende tilliten til politikerne, viser Pötscher til at landets tidligere kansler, Sebastian Kurz, gikk av som kansler fordi politiet startet etterforskning av ham for korrupsjon.
– Han som kom etter Kurz [Alexander Schallenberg] er diplomat, og blir oppfattet som en som bare gjør det Kurz sier i bakgrunnen, mener Pötscher.
Foreløpig er mange spente på hva etterforskningen vil føre til. Ifølge Veiden kan Kurz ha utført dårlig politisk håndverk og eventuelt bare hatt en litt «rølpe oppførsel», men han utelukker ikke at det ender med korrupsjonsdom. Blir Kurz frikjent, tror Østerrike-eksperten det slett ikke er umulig at han kommer tilbake igjen.
– Han har innsatt nåværende kansler som kompis og beholdt stillingen som partileder og parlamentarisk leder. Det er ikke å gå av. Selv om han trakk seg som statsråd, er han ikke ute av politikken.
Både Pötscher og Veiden er enige om at Kurz er hovedansvarlig for ikke å ta grep tidlig nok mot koronaen, og at han er mannen som har mye skyld for en mislykket politikk.
– Kansler Kurz benyttet egentlig pandemien til sin egen popularitet. Han ville presentere seg som leder og kunngjøre de gode nyhetene. Når det var dårlige nyheter, lot han blant annet helseministeren formidle dem. Denne våren lovet Kurz at pandemien var slutt og beseiret, og at sommeren skulle bli som før. Det førte til at informasjonsprogrammet om pandemien og vaksine stoppet opp og mange lot være å vaksinere seg, sier Pötscher.
Også det høyreradikale Frihetspartiet (FPÖ) har mistet nær halvparten av velgerne sine på grunn av interne skandaler. På begynnelsen av 2000-tallet var de i regjering som Østerrikes nest største parti, med 26 prosent oppslutning, men regjeringen røk på interne stridigheter. Så fulgte «Ibiza-avsløringen» der visekansleren og daværende leder for det høyreradikale Frihetspartiet måtte trekke seg.
– Han ble tatt med buksene nede. Når en mann som er visekansler kommer med en video der han i fylla forteller at han skal overta landets største avis, og skvise ut den og den forretningsdrivende, så er det klart det er en stygg sak. Det går bare ikke, du kommer deg ikke på bena etter en sånn skandale. Han prøvde å stille til valg i Wien, men ble ikke engang valgt inn i bystyret. Han ble hevet ut av partiet, og du kan jo bare tenke deg hva det gjør med partiapparatet med tanke på interne splittelser, sier Veiden.
