Loading
20 selskaper i verden har stått for en tredel av alle klimagassutslipp fra energisektoren siden 1965. Det skriver den britiske avisa The Guardian, som kjører en stor serie med artikler om fossil-selskapers bidrag til klimaendringer og deres rolle som bremsekloss i klimapolitikken.
Utregningen er gjort av Richard Heede ved Climate Accountability Institute i USA. På listen står selskaper som Chevron, British Petroleum og Conoco Philips: Produsenter av olje, gass og kull.
Tallene inkluderer utslipp fra forbruk av varene i tillegg til produksjonen av dem.
Equinors klimaregnskap er også satt under lupen. Filter Nyheter har fått det tilsendt av Heede.
Det norske og delvis statseide energiselskapet er nummer 33 på listen over utslippsgiganter. Siden 1971 har Equinor direkte og indirekte produsert klimagassutslipp tilsvarende over 6,3 milliarder tonn CO2.
Det er tre og en halv ganger så mye som Norge som nasjon slapp ut fra forbruk i samme periode.
Det er oppdaterte tall basert utregninger første gang publisert i tidsskriftet i 2013. Tallene har Heede innhentet blant annet fra selskapenes årsrapporter samt relevante myndigheter som Oljedirektoratet. Equinors historiske utslipp inkluderer selskaper som Statoil, Norsk Hydro og Saga petroleum.
Filter Nyheter har sendt Heedes beregninger til Equinor for gjennomgang og kommentar. Selskapet svarer gjennom pressekontakt Erik Haaland at det ikke har sett nærmere på tallene, men skriver at oversikten «reflekterer at Norge, og Equinor, har vært og er en stor produsent av olje og gass».
Den norske staten eier i dag 67 prosent av Equinor, og mottar både som eier, samt gjennom skattesystemet, store inntekter fra selskapet.
Richard Heede mener, i likhet med andre fremtredende klimaforskere som Michael Mann, at selskapene er ansvarlig også for utslippene olje og gass forårsaker, ikke bare i produksjon, men også når den forbrukes.
På bakgrunn av denne oppfatningen har Heede også regnet ut at Equinor har ansvar for 0,47 prosent av de globale utslippene av fossilt brensel i perioden fra 1965 til 2017.
På spørsmål om Equinor er enig at selskapet, i tillegg til utslipp fra egen produksjon, har ansvar for utslipp knyttet til forbruket av selskapets produkter, svarer ikke Haaland «ja» eller «nei».
— Vi støtter prinsippet om at man må betale for egne utslipp, hvilket innebærer at industrien bør betale for utslipp som kommer direkte fra deres egen aktivitet, svarer Haaland på e-post.
Filter Nyheter har spurt om muntlig intervju med en av selskapets representanter, men selskapet hadde ikke mulighet til det. Alle spørsmål og svar er derfor sendt per e-post.
Richard Heede valgte 1965 som utgangspunkt for de oppdaterte utregningene, fordi nyere forskning har avslørt at miljøpåvirkningen av fossilt brensel på det tidspunktet var kjent av industriledere og politikere, særlig i USA.
I november 1965 fikk president Lyndon Johnson en rapport forfattet av Miljøforurensningspanelet til presidentens vitenskapelige rådgivende komité, som redegjorde for den sannsynlige effekten av fortsatt produksjon av fossilt brensel på global oppvarming.
Ifølge fortalte presidenten for American Petroleum Institute følgende til forsamlingen på instituttets årsmøte:
«En av de viktigste spådommene i [presidentens rapport] er at karbondioksid som tilføres jordens atmosfære ved å brenne kull, olje og gass i en hastighet som medfører at innen år 2000 vil varmebalansen endres slik at den muligens kan forårsake markante endringer i klima utover lokal eller til og med nasjonal innsats»
Filter Nyheter har spurt Equinor om hvor lenge selskapet har visst om de mulige konsekvensene av utslipp forårsaket av selskapets produkter. Haaland mener det ikke er noe entydig svar på det spørsmålet.
— På samme måte som forskningen på området har utviklet seg, og har informert politikkutvikling i samfunnet generelt, har også selskapets forståelse utviklet seg over tiår, svarer han.
Klima- og miljøvernsorganisasjoner og andre grupperinger ventes å bruke tallene for å holde oljeselskapene, som har tjent enorme summer på etterspørselen etter olje og gass, til ansvar for skaden deres produkter har påført verden. En modell til inspirasjon er søksmålene som fikk tobakksselskapene til å bla opp for helseskadene medført av røyking.
På spørsmål om hvordan Equinor stiller seg til argumentet «profitør betaler», svarer Haaland at selskapet i mange tiår har støttet «en aktiv klimapolitikk», og nevner spesifikt arbeid med å få ned utslipp fra selve utvinningen på sokkelen (noe som utgjør en mindre del av tallene i Heedes regnestykke). Haaland nevner ordningen med karbonavgift, som Norge har hatt siden 1991, samt EUs kvotesystem.
— Vi vet gjennom denne erfaringen at prinsippet om å betale for sine egne utslipp virker. Hvis myndighetene i flere land på samme måte innfører en avgift eller pris på utslipp, vil industrien raskt følge etter og redusere egne utslipp, uttaler Haaland på vegne av Equinor.
Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. I og med statens store eierskap i Equinor, samt skatteinntekten fra andre selskapers aktivitet på norsk sokkel, mener flere analytikere at også Norge som «utslippsprofitterende nasjon» må av ofre for klimaendringer - og kanskje punge ut.
Richard Heede uttaler til The Guardian at han mener oljeselskapene og produktene deres er «vesentlig ansvarlige for klimakrisen, har kollektivt og samlet sett forsinket nasjonale og globale tiltak i flere tiår, og kan ikke lenger gjemme seg bak røykskjermen om at forbrukere er de ansvarlige aktørene. Ledere av olje-, gass- og kull-selskaper bremser fremgang og kommer med selvfølgeligheter når deres enorme kapital, tekniske ekspertise og moralske forpliktelse burde muliggjøre snarere enn å hindre overgangen til en fremtid med lite karbon».
— Equinors strategi er klar. Vi skal ta del i overgangen til et lavutslippssamfunn, uttaler pressekontakt Haaland på vegne av selskapet.
Han lister opp selskapets planer om investeringer for over 100 milliarder kroner i havvind i USA, Storbritannia og nå sist på norsk sokkel med Hywind Tampen. Han fremhever også selskapets innsats for å finne løsninger på karbonfangst og -lagring samt hydrogen.
— Disse kan få positive ringvirkninger og reduserte CO2-utslipp langt utenfor vår egen verdikjede, uttaler Haaland.
Han mener Equinor med dette nettopp vil spille den rollen Heede etterlyser, ved å vri energiforbruket i en retning mot betydelig mindre utslipp.
— Vi har kapital og kompetanse til å bidra og viljen til å investere. Vi er tydelig på at vi ønsker et høy pris på karbon og jobber blant annet i USA for å beholde strenge regler for metanutslipp. Alt dette bidrar til å ta selskapet i rett retning.
Equinor satser som nevnt på fornybar energi, blant annet havvind, samt karbonfangst og lagring. Samtidig arbeider selskapet hardt for muligheten til å fortsatt å utvinne olje og gass, blant annet i omstridte havområder som Australbukta og Barentshavet. I tillegg til klimagassutslipp vil et eventuelt oljesøl i disse områdene være vanskelige å håndtere, med potensielt alvorlige konsekvenser for helt unike arter i verden. Selskapet har også fått kritikk for arbeidet med å starte utvinning på Johan Sverdrup-feltet i Norge, et stort felt som vil levere olje og gass i mange år fremover.
— I lys av selskapets strategi om å ta del i overgangen til et lavutslippssamfunn, og med den vitenskapelige kunnskapen om hvor kort tid verden har igjen på å innfri Paris-avtalen og Naturpanelets rapport om situasjonen for verdens arter, hvorfor setter Equinor i gang med slike prosjekter?
— På samme tid som vi må øke takten i omstillingen, vil det fremdeles være behov for olje og gass innen områder hvor for eksempel fornybar energi ikke er et alternativ, uttaler Haaland.
Han peker spesielt på transport med skip og fly, at olje er materiale i mange produkter som er en del av vår hverdag (som plast) og at gass er et alternativ til kull.
— Produksjon fra eksisterende felt faller raskere enn forventet nedgang i etterspørselen, også hvis vi legger et togradersscenarie til grunn, hevder Haaland, og viser til selskapets egen på energimarkedet, samt det internasjonale energibyråets beregninger (IEA).
IEA skriver om sitt «»-scenario, som innfrir Paris-avtalen, at etterspørsel og produksjon av olje vil gå kraftig ned, mens gass vil gå opp mot 2040.
Lær mer om IEAs beregninger på ett minutt:
— Det er ganske interessant, for Equinor har ingen treff på noen variasjoner av ordet «responsible» i selskapets klimarapport fra 2017, sier professor Trine Dahl (NHH).
Hun og professor Kjersti Fløttum (UiB) står bak en av hvordan olje- og gasselskaper omtaler klimaendringer i sine egne klimarapporter fra 2017. Forskerne søkte på grammatiske varianter av følgende tre ord: Ansvar («responsibility»), risiko («risk») og mulighet («opportunity»).
Til sammenligning har den franske oljegiganten Total lansert en visjon om å bli «The responsible energy major» (i rettferdighetens navn: Selskapet er på topp 20-listen over næringslivets historiske klimasyndere).
I studien konkluderer Dahl og kollegene med at Total er et selskap som legger mest vekt på samfunnsansvar i sin omtale av klimaendringer, mens Equinor er mest opptatt av å se på klimaendringene som en mulighet.
— Hva er det Total er opptatt av når de omtaler ansvar?
— De skriver for eksempel at selskapsstrategi og klimaansvar må gå hånd i hånd, sier Dahl.
Filter Nyheter har spurt Equinor om hvorfor selskapet ikke omtaler klimaansvar i sin egen klimarapport. Selskapets representant svarer ikke direkte på spørsmålet, men trekker igjen frem sine fornybarsatsinger, samt arbeid med å kutte utslipp i utvinningsprosessen.
— Å signalisere vilje er viktig, men enda viktigere er å vise handling og det mener vi at vi gjør i stor grad gjennom vår strategi og våre investeringer, uttaler pressekontakt Erik Haaland på e-post.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert via Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle.
Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
