NARRATIVET OM AT høyteknologiske våpen gjør Vestens krigføring kirurgisk presis og at det er full kontroll på legitime og sivile mål når dronene leverer sin dødbringende last på den andre siden av kloden fra der operatørene sitter, stemmer ikke med virkeligheten. Snarere er USAs luftkrig i Afghanistan, Irak og Syria preget av alvorlige svakheter i etterretningen, forhastet og upresis målretting og drap på tusener av sivile, mange av dem barn, konkluderer New York Times etter å ha gått gjennom en lekkasje av 1300 dokumenter fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Avisa har også oppsøkt over 100 åsteder for angrep for å høre historiene til de overlevende, i en artikkelserie som startet søndag. Serien viser at Pentagon underrapporterer sivile dødsfall, gjør det vanskelige å ettergå tallene og tar de fleste avgjørelser om luftangrep spontant i kampens hete, i beslutningsprosesser der de begår klassiske tankefeil som bekreftelsesbias. I tillegg, da, til at de hypermoderne våpensystemene rett og slett bommer på målet – ganske ofte.

FLERE SYKEPLEIERE SLUTTER: En fersk kartlegging fra VG viser at antallet sykepleiere som har sluttet i jobben har økt fra 1900 i 2019 til minst 2027 så langt i 2021 – blant sykehusene som har svart på henvendelsen. Ved Oslo Universitetssykehus sluttet 50 intensivsykepleiere – der bare fire av dem gikk av med pensjon. I en spørreundersøkelse i fagbladet Sykepleien i sommer svarte nær 3 av 4 sykepleiere at de har vurdert å slutte. Årsakene er sammensatte, men 69 prosent begrunnet dette med at bemanningen ikke er i samsvar med behovet. En høy andel oppga også at de ønsket å slutte fordi de er misfornøyde med lønn, samt på grunn av den psykiske og fysiske belastningen. 

Frykt for at den høye belastningen kan gå utover pasientsikkerheten, høyt sykefravær, mye overtid og ekstravakter, samt mangel på intensivsykepleiere pekes også på som årsaker av intensivsykepleiere i VG.

• Nå kan du kjøpe gaveabonnement på Filter Nyheters papirmagasin i julegave til noen som setter pris på seriøs journalistikk – og gi dem vårt nye digitalprodukt Filter MER på kjøpet. Det betyr blant annet en daglig nyhetsoppsummering på mail klokka sju hver morgen, i tilllegg til faste spalter om blant annet politisk ekstremisme og Norge og utlandet, konspirasjonsteorier og kulturen rundt dem. Den digitale delen løser mottaker ut umiddelbart, mens magasinene kommer de neste 6 månedene. Du bestemmer selv når gaven går til mottakerens epost. 

CHILES NYE PRESIDENT heter Gabriel Boric og er med sine 35 år historiens yngste chilenske statsleder. Boric representerer en koalisjon av venstrepartier, gikk til valg på å bygge ut helsevesenet, slette studentgjeld, heve skattene for de rikeste og revidere pensjonssystemet, og slo høyresidens hovedkandidat Jose Antonio Kast – som er åpen om sin beundring for Pinochet og ofte sammenliknes med Trump og Bolsonaro – med 55,9 prosent av stemmene i siste valgrunde.

BLOKKERER «BUILD BACK BETTER»: Reaksjonene er sterke på at senator Joe Manchin fra West Virginia har falt ned på å ikke stemme for partifelle og president Joe Bidens enorme infrastruktur-, velferd- og klimapakke, ment å tilføre USA økonomisk stimulans i etterkant av pandemien og døpt «Build Back Better». Det betyr at det ikke er flertall for pakka i Senatet, siden samtlige Republikanere stemmer mot. Manchin bekjentgjorde sitt standpunkt på Fox News i går kveld og grunngir det med at pakken vil føre til økt inflasjon. Det hvite hus svarer ukarakteristisk spisst, og beskylder senatoren for å bryte sine løfter. Presidenten og hans rådgivere skal ha brukt mye tid det siste året på å overbevise senatoren, som er kjent for å være blant de mest konservative i Det demokratiske partiet, .
Fortsatt god mandag!

Hilsen Filter-redaksjonen