Loading
I fravær av amerikansk våpenstøtte til Ukraina og påvente av at europeisk våpenindustri får opp dampen, er et av de mest effektive tiltakene for å holde Putins armé i sjakk, å gi penger til Ukrainas egenproduksjon. Det sier eksperter Filter Nyheter har snakket med.
Tirsdag kunngjorde president Donald Trump at USA struper militærbistanden til Ukraina, og ifølge rapporter fra polske logistikksentre ser det ut til at ordren allerede er trådt i kraft. Samtidig er våpenlagrene slunkne hos Ukrainas allierte i Europa, og å øke produksjonen til en takt som holder tritt med forbruket ved fronten er ikke gjort i en håndvending.
Ukrainerne har imidlertid selv bygget opp en betydelig våpenindustri i årene under angrep, og er særlig drevne på å gjøre hyllevaredroner til dødelige våpen ved å utstyre dem med sprengladninger. Et eksempel er et ukrainsk selskap som til alt overmål har spesialisert seg på droner av kryssfinér for å holde kostnadene nede.
Det ukrainerne primært mangler for å øke produksjonstakten, ifølge en artikkel i The Economist, er tilfeldigvis det Norge har i bøtter og spann: penger.
«Ukraina kan erstatte mye av artilleriets ildkraft med egne dronesystemer. I denne sammenhengen er det rett og slett et spørsmål om å finne pengene: de lokale forsvarsindustriene opererer under sin fulle kapasitet», påstår avisa.
– Det handler ikke bare om penger, sier Lars Peder Haga, forsker ved Forsvarets høgskole, og gjentar med det budskapet til flere norske politikere i møte med krav om at Norge åpner Oljefondet for større Ukraina-bidrag.
Men legger til: – Mye penger hjelper mye.
Det mener også Palle Ydstebø ved Krigsskolen.
– Det mest effektive på kort sikt er å investere i den ukrainske krigsindustrien og finansiere ukrainske produksjonslinjer. Det er også det mest kostnadseffektive. Ukrainerne har vært adskillig raskere enn europeerne til å utvide og bygge opp egen produksjon, så der kan man komme langt bare med penger, sier han.
Investeringer i Ukrainas egen forsvarsindustri sto da også øverst på ønskelista til landets statsminister Denis Sjmyhal, da han møtte pressen etter nyheten om USAs våpenstans denne uka, ifølge . En ikke ubetydelig bonus ved en slik strategi er at landet blir mindre sårbart for politiske «kuvendinger» av den typen Trump står bak i USA, mener Lars Peder Haga:
– Det er klokt å bruke penger på Ukrainas egen våpenproduksjon. De har industriell kapasitet, sier han.
Da statsminister Jonas Gahr Støre i starten av forrige uke, kunngjorde han at Norge investerer 3,5 milliarder kroner nettopp i Ukrainas forsvarsindustri, og ytterligere 600 millioner kroner til kjøp og utvikling av ukrainsk droneteknologi. Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til Filter Nyheter at de ser på opprettholdelse av støtte til Ukrainas forsvarskamp som avgjørende, deriblant å investere i landets egen forsvarsindustri (se hele svaret nederst i artikkelen).
Lars Peder Haga forklarer at Ukraina allerede til en viss grad kompenserer for manglende artilleri med enveisangrepsdroner:
– En viser at to tredjedeler av russiske tap som ukrainerne påfører, er påført med enveisangrepsdroner. Samtidig er det sånn at stort sett alle man snakker med om dette her sier at de ønsker seg mer artilleri, fordi artilleri virker også når det er dårlig vær. Det har større ødeleggelseskraft, og angrepsdronene fungerer ofte best når de virker sammen med artilleri. Så om du helt kan erstatte artilleriet med bare droner, er det i hvert fall noe ingen har prøvd. Det vil være et element av gambling i det. Men at de kan utfylle hverandre og i stor grad kompensere for lite artilleri, det ser vi allerede.
Også lederen av forsvars- og etterretningskomiteen i Ukrainas parlament sa nylig at droner står for omtrent 70 prosent av alle russiske og ukrainske tap, ifølge . I enkelte kamper er andelen enda høyere – opptil 80 prosent av dødsfall og skader.
Ukraina mener selv at de har potensial til å øke droneproduksjonen fra rundt én million droner i fjor til 2,5 millioner i år, ifølge . Manuelt fjernstyrte droner og autonome droner med kunstig intelligens er på full fart inn og kan gjøre Ukraina mindre avhengig av Elon Musks satellittbaserte kommunikasjonsnettverk Starlink.
Den ukrainske droneproduksjonen er ikke bare stor – den er også allsidig, forklarer Haga.
– De produserer både droner som man bruker i stedet for artilleri langs frontlinjene på slagmarken, og mer langtrekkende droner som de bruker til strategiske kampanjer; å angripe russiske våpenlagere og ikke minst den russiske oljeindustrien. De greier å produsere ganske store antall, sammenlignet med før. Nå angriper ukrainerne mål inne i Russland flere ganger i uka, nesten hver natt. De kan komme tilbake etter noen uker og angripe samme mål på nytt. Det som er reparert går i stykker igjen, forklarer han.
– Hva vet vi om den ukrainske dronekapasiteten sammenlignet med den russiske?
– Det virker som om den ukrainske droneproduksjonen er mer responsiv og raskere til å utvikle nye løsninger. Russerne har god industriell kapasitet, så når de har kommet fram til en løsning kan de produsere ganske mye, men de er tregere til å reagere når ukrainerne kommer med mottiltak, sier Haga.
Russland har ikke helt den samme innovasjonsevnen som ukrainerne, ifølge forskeren.
– Grunnen til det kan være at russerne har en veletablert forsvarsindustri som har gode kontakter og sørger for å få oppdragene til seg selv. Men i Ukraina har de hatt mye mer grasrot-innovasjon. Det er ikke sånn at det ikke foregår i Russland i det hele tatt. Men litt av nødvendighet, så har det blitt stort i Ukraina. Mye av innovasjonen drives fram av soldater, frivillige organisasjoner og entreprenører som bare begynner å utvikle produkter og skyver det fram. Det er mer sentralstyrt i det russiske systemet.
Siden Russlands fullskalainvasjon i 2022 har Ukraina blitt en av verdens største droneprodusenter. Her er 10 selskaper som har satt sitt preg på landets dronekrigføring:
1. Vyriy – Produserer førstepersonsdronen Molfar, kjent for lavfrekvenskommunikasjon som gjør den vanskelig å jamme, dvs. forstyrre eller blokkere radiosignaler mellom dronen og fjernkontrollen
2. Skyfall – Lager natt-dronen Vampire (kalt Baba Yaga av russiske soldater). Den har svært høy lastekapasitet og kan bære nyttelaster på opptil 15 kilogram, over fem ganger så mye som standard FPV-droner.
3. UkrSpecSystems – Produserer langdistansedronene Shark og People’s Drone, PD-2. Disse brukes til rekognosering og transport av last. Selskapet ble stiftet allerede i 2014 som en reaksjon på Russlands annektering av Krym og invasjon av Donbas.
4. UkrJet – Står bak den langtrekkende angrepsdronen Bober (Beaver), brukt til å angripe mål på russisk territorium. Dronen kan fly opptil 1000 kilometer inn i Russland.
5. Terminal Autonomy – Lager langdistanseangrepsdroner som AQ 400 Scythe, bygget av kryssfiner for å gjøre produksjonen billigere.
6. Antonov – Tradisjonell flyprodusent som har utviklet AN-196 Lyuty, en drone tilsvarende de iransk-produserte Shahed-dronene som Russland sender inn i Ukraina hver natt. Russiske kilder identifiserer ofte Lyuty-droner som de som angriper lokal olje-infrastruktur.
7. Skyeton – Lager Raybird, en avansert drone for etterretning, overvåking og rekognosering, med opptil 28 timers flytid. Den produseres for tiden i Slovakia for å unngå ukrainske krigsrestriksjoner for produksjon av militært utstyr.
Kilde: Kyiv Independents artikkel «10 Ukrainian drone makers to watch»
Det sagt, kan neppe droner fullstendig erstatte tungt artilleri – og på ingen måte luftvern. Dronene er like avhengig av sprenglegemer og kan være mer lunefulle i dårlig vær. Fortsatt er det slik at droner fungerer best i samspill med tradisjonelt artilleri, forklarer Haga.
Det mest prekære Ukraina mister når USA faller fra, er nettopp artilleriammunisjon og raketter til luftvernsystemer som amerikanske Patriot og norskamerikanske NASAMS, ifølge Palle Ydstebø.
– Jeg vet ikke hvilke lagre Ukraina sitter på, men Patriot-missilene produserer kun USA, og det tar tid å utvide og bygge ut europeisk missilproduksjon til NASAMS. Det finnes også europeiske luftvernsystemer, som tyske IRIS-T, men også til disse må produksjonen økes betraktelig på grunn av det store missilforbruket mot de russiske missil- og droneangrepene i Ukraina, sier han.
Det er også usikkert om europeiske luftvernsystemer, som det fransk-italienske SAMP/T, er like effektive som Patriot mot russernes ballistiske overlydsmissiler.
Når det gjelder europeisk artilleriproduksjon har situasjonen bedret seg, både med oppstart av ukrainsk produksjon, økt produksjon i Europa og det tsjekkiske initiativet med å støvsuge markedet og kjøpe ammunisjon til ukrainerne, ifølge Ydstebø.
– Om europeerne og Ukraina selv klarer å erstatte den amerikanske støtten er usikkert på kort sikt, men på lengre sikt er det mulig, slår Ydstebø fast.
Det er heller ikke sikkert at Trumps bistands-stopp innebærer at land som Norge ikke kan kjøpe amerikanske våpen og donere dem til det ukrainske forsvaret. Da kan presidenten få i både pose og sekk: Unngå å gi støtte, men opprettholde våpenindustrien der mange av hans velgere jobber.
– Da er det et spørsmål om hva som egentlig er hensikten med å skru av. Er det å sende et signal? Hvis Trump og USA mener alvor med at de skal legge press på ukrainerne, så kan jo ikke de akseptere at Europa kjøper våpen og gir dem videre til ukrainerne. Da blir jo pressmiddelet borte. Men hvis det er viktigere for dem å holde i gang sin egen industri og ikke bruke egne penger på det her, så er det jo en løsning, sier Haga.
– USA stanset våpenhjelpen før, i slutten av 2023. Kan du si noen hvilke erfaringer vi kan trekke fra det?
– Da sleit ukrainerne. De tapte terreng, fordi Russland greide å bygge seg opp en fordel, spesielt med overtaket i artilleri. Delvis hadde de også problemer med å beskytte seg like godt mot angrep fra luften. Men det ble jo ikke et katastrofalt ukrainsk sammenbrudd av det. Vi må jo anta at de har også lært en del og truffet noen tiltak for å kunne slåss med dårlig tilgang på en del sånne systemer, sier forskeren.
På spørsmål om hva Norge gjør for å hjelpe Ukraina med å maksimere sin våpenindustri, svarer Forsvarsdepartementet:
– Ved å kjøpe materiell direkte fra Ukraina utnytter vi den store produksjonskapasiteten i landet, samtidig som vi ser på tiltak for å øke produksjonskapasiteten ytterligere. Sammen med norske bedrifter vil Norge legge til rette for partnerskap mellom norsk og ukrainsk industri. Ukrainske myndigheter har vært tydelig på at de ønsker tett samarbeid med norsk forsvarsindustri, og dette arbeider regjeringen med å legge til rette for. Tidligere har regjeringen gitt 500 millioner kroner til det dansk-ukrainske samarbeidet for å anskaffe militært materiell til Ukraina gjennom ukrainsk forsvarsindustri. I statsbudsjettet for 2025 etablerte regjeringen en egen ordning i Eksportfinansiering Norge, for å avlaste risiko for norsk næringsliv som ønsker å investere i Ukraina eller eksportere til landet.
Forsvarsdepartementet understreker at den nevnte opplysningen i The Economist om at SAMP/T er et alternativ til Patrion luftvern er korrekt, men vil ikke gå i detaljer på hvilke systemer Norge vil støtte videre:
– Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende hvordan midlene som er satt av til militær støtte til Ukraina best kan benyttes for å møte ukrainske behov. Forsvarsdepartementet ønsker av hensyn både til sikkerhet og forretningsmessige forhold ikke å opplyse om hvilke systemer vi til enhver vurderer å støtte Ukraina med.
