Loading
Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge, ifølge den nasjonale trusselvurderingen for 2021 som ble lagt frem av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mandag.
Trusselen fra ekstreme islamister ble skjerpet allerede i fjor høst, mens PST forventer «økt radikalisering til høyreekstremisme» det kommende året.
Sikkerhetstjenesten peker spesielt på at digitale plattformer vil være viktige for denne type radikalisering. Mer konkret er PST bekymret for at «høyreradikalt tankegods» har et «større potensial for å tiltrekke seg sympatisører enn høyreekstrem ideologi»:
«Erfaring viser at for flere kan tilstedeværelse på høyreradikale digitale fora fungere som en inngangsport for høyreekstremisme», heter det i trusselvurderingen, som ikke nevner spesifikke sider, forum eller plattformer.
Overfor Filter Nyheter slår PST-sjef Hans Sverre Sjøvold fast at høyreradikale miljøer «har fått mer oppmerksomhet» fra sikkerhetstjenesten det siste året.
Han understreker at det ikke er noe «galt» i være høyreradikal dersom man holder seg unna vold.
– Men etableres det stadig større høyreradikale miljøer, vil neste steg kunne være at man går over i den ekstreme gruppen, sier Sjøvold, som ikke kan si noe konkret om hvilke høyreradikale digitale fora PST er blitt oppmerksomme på – og om dette for eksempel inkluderer norske nettsteder.
I løpet av det siste året har imidlertid sikkerhetstjenesten registrert «en økning i antall nordmenn som uttrykker forståelse for og støtte til høyreekstrem terror», ifølge trusselvurderingen.
I sum mener PST at det er «mulig» at ekstreme islamister og høyreekstreme miljøer kan utføre terrorhandlinger på norsk jord i året som kommer. Kategorien «mulig» betyr at det er like sannsynlig som usannsynlig, ifølge sikkerhetstjenesten.
I omtale av trusselen fra høyreekstreme, benytter PST seg av samlebegrepet «ytre høyre». Dette omfatter både høyreradikal og høyreekstrem ideologi:
Det som forener «ytre høyre» er «idéen om at stat og folk skal være en enhet. Grupper som ikke regnes å tilhøre denne enheten anses som en trussel», heter det i trusselvurderingen. Videre er «ytre høyre enten motstandere av demokratiet som styreform, eller så utfordrer de sentrale liberale verdier som demokratiet bygger på».
Det som skiller høyreekstreme fra høyreradikale, er imidlertid synet på demokratiet – og førstnevntes «aksept for vold for å skape politisk endring»:
«Høyreekstreme ønsker å avvikle demokratiet og aksepterer vold for å nå politiske mål. Dette gjelder imidlertid ikke for de høyreradikale. Både høyreekstreme og høyreradikale er imidlertid ofte skeptiske til myndighetene, som anses som korrupte», skriver PST.
I sum er det forventet at «flere vil radikaliseres til høyreekstremisme i 2021». Økonomisk usikkerhet på grunn av pandemien, sosial isolasjon og sårbarhetsfaktorer som rus, psykiatri, kriminalitet og tilpasningsproblemer kan bidra til å øke risikoen.
Men aktiviteten på internett er helt sentral, ifølge sikkerhetstjenesten.
PST mener at både høyreradikale og høyreekstreme vil bruke nettet «som den viktigste arenaen til å fronte sine idéer» i året som kommer. I trusselvurderingen blir det påpekt at digitale plattformer – som ofte er åpent tilgjengelige – i stor grad legger til rette for nettverksbygging.
Sikkerhetstjenestens erfaring er at tilstedeværelse på høyreradikale fora «kan fungere som inngangsport» til enda farligere holdninger i nettverk der «voldelig, høyreekstrem motkultur» blir forfektet: Her blandes høyreekstrem ideologi med memer, humor, konspirasjonsteorier og referanser til spill og filmer, skriver PST.
At kommunikasjon og deling av propaganda skjer i stort volum og raskt tempo, skaper en gruppedynamikk.
«Kommunikasjon foregår anonymt og sensur forekommer i liten grad. Dette medfører at ekstremistisk propaganda normaliseres, og grupper i fiendebildet gradvis dehumaniseres», heter det i trusselvurderingen:
«Ekstremisme forkledd som humor bidrar til å ufarliggjøre ekstremistisk propaganda. Slik utviskes skillet mellom det virtuelle og det virkelig liv, noe som kan bidra til å senke voldsterskelen. Selv om mange som deltar på slike fora gjør dette primært av sosiale årsaker, kan retorikken og budskapet føre til at enkelte radikaliseres og inspireres til å begå terror», skriver sikkerhetstjenesten.
I 2020 var det en betydelig nedgang i antall gjennomførte og avvergede høyreekstreme terrorangrep i vestlige land. PST mener dette kan skyldes koronapandemien, men også terrorforebyggende tiltak i ulike land.
Likevel har sikkerhetstjenesten det siste året sett «en økning i antall nordmenn som uttrykker forståelse for og støtte til høyreekstrem terror», står det i trusselvurderingen.
«Flere deltar i transnasjonale høyreekstreme digitale fellesskap der det oppfordres til terror», fremhever PST: «Opplevelsen av å tilhøre en global motstandsbevegelse gjennom digitale nettverk, kan senke terskelen for at enkelte vil forsøke å gjennomføre en terroraksjon».
Opplevde trusler mot «den hvite rase» kan mobilisere enkelte til terrorplanlegging, samtidig som utførte høyreekstreme terrorangrep – med mange drepte og ideologiske begrunnelser i nettpubliserte «manifester» – i seg selv kan bidra til å inspirere andre.
«Eventuelle høyreekstreme terrorangrep vil mest sannsynlig komme fra enkeltpersoner, og rettes mot mål som inngår i det høyreekstreme fiendebildet», skriver PST. Men:
«Selv om handlingen utføres alene, har gjerningspersonen sannsynligvis blitt radikalisert på internett. Her finnes et nettverk av meningsfeller globalt. Enkelte kan i tillegg også ha vært i randsonen av mer etablerte fysiske miljøer, både høyreradikale og høyreekstreme», heter det i trusselvurderingen.
PST mener det også er mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i løpet av 2021. Før helgen ble for eksempel en 16-åring med bakgrunn fra Syria pågrepet og siktet for terrorplanlegging i Oslo, men uten at dette blir omtalt i trusselvurderingen.
I fjor høst ble vurderingen av – bakgrunnen var «spenningen mellom ytringsfrihet og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam», skriver PST:
Hvorvidt den skjerpede situasjonen vil vedvare, tilspisse seg eller avta gjennom 2021, avhenger blant annet av «om islam- og innvandringsfiendtlige grupper vil fortsette med handlinger som kan oppfattes som krenkende av muslimer».
Men også situasjonen i Europa vil bli avgjørende. Her økte antallet gjennomførte terrorangrep fra ekstreme islamister i fjor (kombinert med antallet avvergede angrep, har imidlertid totalen gått ned fra 2019 til 2020):
«Det er flere aktive ekstreme islamistiske nettverk i Europa. Disse består blant annet av returnerte fremmedkrigere, løslatte terrordømte og personer som fremdeles sitter fengslet. Trusselen i Europa det kommende året vil i første rekke komme fra personer i disse nettverkene, samt fra enkeltpersoner. Dette vil også påvirke trusselen Norge står overfor», skriver PST.
Sikkerhetstjenesten forventer en økt radikalisering til ekstrem islamisme i året som kommer. Spesielt knytter PST dette til «hendelser» som ekstreme islamister vil oppleve som krenkende: «Hendelsene vil utnyttes av ekstremister til å forsøke å radikalisere nye personer inn i ekstrem islamisme», heter det i trusselvurderingen:
«Gjentakende provokasjoner øker risikoen for at det vokser frem en ny generasjon ekstreme islamister. Omfanget av en eventuell økning er foreløpig vanskelig å estimere. Det kan imidlertid ta lang tid, opptil flere år, før en ser miljødannelser og utvikling av eventuell terrorintensjon hos enkelte».
Norsk militær tilstedeværelse eller interne konflikter i muslimske land kan også påvirke terrortrussebildet i det kommende året, skriver PST.
Politiets sikkerhetstjeneste mener for øvrig at det er «svært lite sannsynlig» med terrorforsøk fra venstreekstremister i Norge. For disse er det «bekjempelse av høyreekstremisme» som fortsatt fungerer som samlende kampsak, heter det i trusselvurderingen.
Begrepet «radikalisering» blir i trusselvurderingen gjennomgående brukt for å forklare prosessen der en person utvikler vilje til å støtte eller delta i voldshandlinger for å nå et politisk, religiøst eller ideologisk mål.
«Antistatlige strømninger» har et potensial for å radikalisere enkeltpersoner, mener PST:
«Det finnes ikke én overordnet ideologi for disse gruppene. En fellesnevner er imidlertid synet på statsmakten som illegitim, fordi statens lover og regler oppfattes å krenke den enkelte borgers frihet og suverenitet. Covid-19-tiltak vurderes også å ha en forsterkende effekt på disse strømningene. Konspirasjonsteorier knyttet til aktuelle nyhetssaker kan føre til trusler mot myndighetspersoner», heter det i trusselvurderingen.
PST skriver også at radikale aktivistgrupper med fokus på klima-, miljø- og naturvernsaker har vokst i Europa. Her hjemme har sikkerhetstjenesten erfart at «lokalpolitikere og meningsmotstandere trues og sjikaneres i enkeltsaker knyttet til miljø- og naturvern».
På sikt kan enkelte utvikle en intensjon om å benytte vold for å støtte eller nå politiske mål, tror PST.
I tillegg til vurderinger rundt politisk motivert vold og ekstremisme, skriver sikkerhetstjenesten også om innblanding fra andre staters etterretningsvirksomheter: Russiske og kinesiske tjenester vil utgjøre den største trusselen i året som kommer, heter det i rapporten.
PST forventer også at trusler mot norske myndighetspersoner vil øke noe. Den nasjonale trusselvurdering er én av tre offentlige trussel- og risikovurderinger som offentliggjøres i første kvartal hvert år – de øvrige kommer fra Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
