Loading
«Vi skal gå til Høyesterett. (…) Vi skal vinne dette, og slik jeg ser det, har vi allerede vunnet», uttalte president Donald Trump under sin valgnattstale til tilhengerne sine.
Det var som kjent lenge før valgresultatet var avklart.
Det hadde da ikke kommet rapporter om valgjuks. Trump hevdet i sin tale likevel at valget var «en svindel av det amerikanske folk». Han kom så med noen halvkvedete setninger om at «plutselig stoppet de det», og videre «vi vil ikke at de finner stemmer klokken fire på morgenen».
Dette var ventet: Han har gjentatte ganger i løpet av valgkampen anklaget Demokratene for å planlegge å «stjele valget» ved bruk av «svindlerske poststemmer».
Hva mener Trump med stemmer som «dukker opp» etter valget er avholdt?
Da Trump gikk på talerstolen, hadde valgfunksjonærer i vippestaten Georgia relativt nylig meldt at en betydelig andel stemmesedler gjenstod å telles fra områder med en tydelig demokrat-sympatiserende velgermasse. Fram til denne meldingen kom, så Trumps ledelse i Georgia ut til å være komfortabel, noe Trump brukte mye tid på å understreke.
I tillegg var det klart at det fortsatt gjenstod en million poststemmer å telle i Pennsylvania. Dette er en annen viktig vippestat hvor stemmesedlene som ble levert på valgdagen allerede var talt opp, og gav Trump en klar ledelse. Delstatens sentrale funksjonærkontor meldte at delstatens stemmegivning ikke ville bli oppdatert før klokken fem onsdag ettermiddag lokal tid, altså nærmere midnatt i Norge.
Trump omtalte dette som at opptellingen hadde «stoppet».
Vippestatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin ser ut til å bli avgjørende. Disse har egne delstatslover som sier at valgfunksjonærene ikke får åpne og telle poststemmer før valgdagen. Det gjør at disse telles sent. Trump var likevel nøye med å understreke at han åpenbart hadde vunnet Michigan, selv om det gjenstod hundre tusenvis av stemmer å telle.
Flere delstater åpner i tillegg for at poststemmer som poststemples innen valgdagen, vil telle med. Enkelte delstater venter at gyldige poststemmer kan komme flere dager etter valgdagen, blant annet Nevada.
Det var dette Trump siktet til da han snakket om muligheten for at nye stemmesedler «plutselig» skulle dukke opp.
Trumps hang-up på sentinnkomne poststemmer skyldes at demokratene er mer tilbøyelig til å benytte seg av poststemmegivning enn republikanere, som i sin tur er mer tilbøyelig til å stemme på valgdagen.
Trumps uttalelser fra talerstolen var derfor en fortsettelse av det han har drevet med hele valgkampen: Å så tvil om legitimiteten av poststemmer, og å skape et inntrykk av at det er noe suspekt med stemmesedler som telles sent (demokrat-lenende poststemmer) fremfor tidlig (republikansk-lenende valgdag-stemmer).
Trump vil dra valget for høyesterett. Men er det reellt?
«De gyldige stemmene telles. Høyresterett vil bare bli involvert hvis det er snakk om stemmesedler med tvilsom gyldighet som ville utgjøre en forskjell» (for utfallet av valgresultatet, red. anm), skriver Edward B. Foley, professor i valgjuss og direktør ved Ohio State University i en artikkel som vurderer utfallene for en tvist som den Trump varsler.
Idet Trump gikk på talerstolen var det ikke fremkommet rapporter om slike tvilsomme, valgavgjørende stemmesedler. Valget var tvert imot langt fra avgjort, og mange sedler gjenstod å telle. Denne opptellingen kan i prinsippet pågå frem til 8. desember, som er deadline for utnevning av delstatenes valgmenn.
Trump har dermed 35 dager til å finne «suspekte» stemmesedler i delstatsvalg med knappe marginer.
Hvis det skjer, kan den føderale høyesteretten komme til å akseptere søksmålet direkte. Hvis Trump bare har halvkvedete viser å komme med, av typen han kom med i valgnattstalen, argumenterer amerikanske valgjuss-forskere at selv en Høyesterett med Trump-utnevnte, erkekonservative dommere vil avvise saken.
Valgresultatet i de enkelte delstatene avgjøres lokalt.
Donald Trump varslet i valgnattstalen at han ikke bare ønsker å dra «ugyldige» stemmesedler for retten, men også at han vil stoppe opptellingen av stemmesedler som kommer inn helt i sluttspurten av opptellingen. Onsdag kveld norsk tid ba Trump-kampanjen en delstatsdomstol å gripe inn i Michigan for å stoppe valgopptellingen. Biden er utropt til vinner i Wisconsin, men her vil Trump-kampanjen kreve omtelling.
Både delstaters og føderale domstoler kan blande seg inn i opptellingsprosessen. Delstatsdomstoler kan gjøre det ved å få delegert makt fra delstatens lovgivende forsamling («storting»), eller ved å påberope seg at grunnloven gir adgang til dette.
Dette er ikke noe nytt, det skjedde i Florida under valget i 2000. Den gang ble delstatsdomstolen dratt inn i krangelen om hvorvidt valgmannsstemmene fra Florida skulle gå til Al Gore eller George W. Bush. Bush ble erklært vinner, men finopptellingen antydet at Gore likevel gikk av med seieren i Florida. Opptellingen trakk imidlertid ut i tid, og Floridas høyesterett skar til slutt gjennom og «besluttet» at Bush vant.
Det som skjedde den gangen er fortsatt omdiskutert. Ifølge Foley så selv enkelte medlemmer av den føderale høyesteretten på Floridas høyesterett som «en lovløs og partisk institusjon», fordi mange var uenig i de lokale høyesterettsdommernes tolkning av lovteksten den brukte.
Det er ifølge Foley derimot ingen tvil om at Floridas rettsvesen hadde juridisk autoritet til å ta opp de ulike statsrettslige spørsmålene som oppstod i kjølvannet av 2000-valget.
Spørsmålet nå er om det er noen delstatsvalg i 2020 som kan bli gjenstand for et liknende oppgjør. I Michigan, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin er den lovgivende forsamlingen - som kan delegere makt til å stanse stemmeopptelling i domstolene - styrt av republikanerne, mens guvernørene er demokrater. I tilfelle en av partene finner grunn til å lage haraball her, kan situasjonen låse seg.
Rick Hasen er professor i juss og statsvitenskap ved University of California, med valgjuss som spesialfelt. Han mener den eneste måten presidentvalget i år kan bli avgjort av domstolene, er om det er en tvist i en stat som er avgjørende for utfallet av valget, samtidig som det nærmest er dødt løp mellom Trump og Biden.
– Per nå ser det ikke ut til at noen av betingelsene vil være oppfylt. Det ser ikke ut til at Pennsylvania vil være avgjørende for et Biden skal vinne valgmannsstemmene, og det vil derfor ikke ha noe å si for eventuelle rettssaker der,
Selv i et tilfelle der alt står på Pennsylvania, må løpet være så tett at det er noe å kjøre en rettssak på.
– Hvis det er titusenvis av stemmer som skiller kandidatene, som i Michigan, er det praktisk talt umulig at en kontrolltelling eller søksmål kan endre resultatet, mener han.
Han ser kun én mulighet for en Florida-reprise: Hvis det skulle være slik at Pennsylvania blir dødt løp, med stemmesedler som ankommer opptelling mellom 3. og 6. november, kan republikanerne gå tilbake til Høyesterett i et forsøk på å få dem strøket.
Han tror imidlertid at Høyesterett er for opptatt av å beholde velgernes tillit til valgsystemet til å akseptere at det skjer.
