Loading
Nyttårsrakettene hadde knapt rukket å detonere før statsminister Erna Solberg måtte gå på riksdekkende fjernsyn og fortelle folk at de ikke skulle ha besøk de to første ukene av det nye, lovende året.
Hvordan blir påsken, og når kan bestemor få besøk? Vi har utfordret et knippe eksperter på å være så konkrete som mulig. Det er enklere tenkt enn gjort.
Slik kan det neste halvåret se ut, hvisomatte dersomatte:
– Jeg tror februar vil se ganske lik ut som januar, og at det er for tidlig å lette på tiltakene, sier Are Stuwitz Berg.
Han er overlege ved avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet, og er blant fagfolkene som jobber med vaksineringsstrategi og smitteverntiltak.
– De tiltakene som er ment for å beskytte sårbare grupper, kan begynne å lettes på så snart disse gruppene er vaksinerte. Det er tiltak som besøksrestriksjoner på aldershjem. I løpet av januar bør de fleste av de eldre på sykehjem være vaksinert. En x-faktor er alltid hvor mange som lar seg vaksinere, men foreløpig får vi gode tilbakemeldinger fra sykehjemmene, sier Berg.
Allerede er det kommuner i Norge som protesterer mot de strenge, nasjonale tiltakene. Bodø er blant kommunene som har protestert på den nasjonale skjenkestoppen, i og med at byen ikke har noe smitte. Også førsteamanuensis Kristin Mohn, som forsker på influensa og immunologi ved Universitetet i Bergen (UiB), tror tiltakene vi har nå vil vedvare.
– Det er en mulighet for at vi går fra nasjonale til lokale tiltak i løpet av januar - februar, men jeg tror vi kommer til å ha strenge restriksjoner også i februar.
Hun mener vi bare må venne oss til, og faktisk lære oss å sette pris på, stadige justeringer i anbefalinger og påbud også gjennom denne vinteren.
– Vi må akseptere at det kommer nye tiltak og endringeruke for uke og kanskje flere ganger i uken gjennom de neste månedene. Etterhvert som kunnskapen øker må vi tilpasse strategien. Kunsten er å være fleksibel i møte med dette viruset, ellers har vi ikke sjanse. Befolkningen må lære og leve med usikkerhet, og vi må ikke minst være kjappe, og heller ta litt for hardt i til å begynne med når smitten øker. Vi har jo lært at det ikke nytter å klappe viruset ned litt og litt, sier Mohn.
Folkehelseinstituttet regner det for høyst sannsynlig at de mer smittsomme virusvariantene, deriblant det britiske, på et eller annet tidspunkt i ukene eller månedene fremover vil spre seg i Norge. Instituttet skriver imidlertid i sin siste rapport at de tror «de fleste utbrudd med disse variantene vil nok bli brakt under kontroll gjennom forsterket innsats i kommunene. Det viktigste tiltaket mot spredning av ethvert importtilfelle, uavhengig av om smitten skyldes en variant eller ikke, er effektiv innreisekarantene».
Det er med andre ord all grunn til å tro at de strenge innreisereglene er kommet for å bli gjennom vinteren.
Mohn tillater seg en smule optimisme inn i påsken:
– La oss håpe på gradvise lettelser i mars! Det avhenger av om vi klarer å holde smitten nede, sier hun.
Det tror ikke professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på Universitetet i Tromsø.
– Vi kommer til å ha det veldig strengt frem til påske, i alle fall. Jeg tror ikke det vil bli særlig lettelser bare fordi påskeeggene kommer på bordet. Man har diskutert dette, og konkludert med at man ikke ønsker et frislipp av viruset uansett, sier Olsvik.
Av Folkehelseinstituttets siste risikorapport går det tydelig frem at en viktig prioritering gjennom vinteren er å forsinke spredning av det britiske og andre, mer smittsomme varianter, lengst mulig. Konsekvensen av spredning betyr «mer effektiv testing og mer omfattende testing samt enda mer effektiv smittesporing og sterkere smitteverntiltak for å bremse epidemien», ifølge folkehelsa.
Direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, uttalte torsdag at årsaken er at det utgjør en stor forskjell hvorvidt et storutbrudd skjer i begynnelsen av vinteren, kontra slutten av vinteren. Det handler om vaksiner. Professor Olsvik mener det vil skje et stort temposkifte på den fronten i månedsskiftet februar/mars.
– Om seks uker har vi tre vaksiner å ta av. AstraZeneca kan både sendes til Afrika og Birtavarre uten at det koster flere tusen kroner i tørris og en frysebil. Leverandøren kommer til å levere som bare tusan, og da er det bare opp til oss å prestere, sier UiT-professor Olsvik.
– Rundt påsketider skal alle som i prinsippet står i fare for å dø, de over 80 år og med underliggende sykdommer, være vaksinert. Etter dette er ikke tid en like kritisk faktor som det er nå, sier Olsvik.
Dette vil innvirke på enkelte smittevernstiltak, ifølge overlege Berg ved FHI:
– Idet risikogruppene er vaksinert, i mars-april om alt går som planlagt, er det sannsynlig at vi ikke trenger å være så forsiktig rundt risikogruppene, og risikogruppene trenger ikke være like forsiktig som de har måttet være til nå, sier Are Berg ved FHI.
April blir altså en måned der de som i ett år har sittet i mer eller mindre frivillig karantene og engstet seg mer for viruset enn alle andre, kan begynne å senke skuldrene litt mer. Det blir mindre risky å gå på butikken og besøke familien.
De av oss som er relativt unge og relativt friske, må nok imidlertid fortsatt vente på de helt store lettelsene.
Et stort, og hittil åpent spørsmål, er hvor gode vaksinene er til å hindre smitte. Vi vet de beskytter mot alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse, men foreløpig er det uklart om du kan være beskyttet mot å bli skikkelig dårlig, men fortsatt smitte andre.
En tungtveiende begrunnelse for de inngripende tiltakene vi har i Norge og andre deler av verden, er at helsevesenet etter alle solemerker vil komme til å bli totalt overbelastet og kollapse hvis man lar viruset spre seg fritt i befolkningen. Idet påskeferien nærmer seg slutten, og store deler av risikogruppene er beskyttet mot å bli alvorlig sjuke, vil andelen som må legges inn på sykehus sett i forhold til hvor mange som er smittet, trolig gå ned.
– Er det da aktuelt at vi kan ha lettere restriksjoner på tross av en god del smitte i den unge og ellers friske, uvaksinerte befolkningen?
– Den diskusjonen vil komme i større og større grad. Hvor den debatten vil ende, er jeg mer usikker på. Hvis man slipper smitten helt løs, vil det fortsatt være en risiko for at helsevesenet blir overbelastet hvis de ellers friske femti-seksti-åringene ikke er vaksinert. Disse gruppene er noe mer utsatte for alvorlig sykdom, selv om de ikke er i den vanlige definisjonen av risikogruppene, sier Berg.
Mohn sier at det uansett trolig vil bli en gradvis åpning, for å sikre at man har kontroll:
– Dessverre er det ikke noe som heter «medium koronabelastning». Enten har du kontroll, eller så mister grepet. Det er «small» eller «extra large». Grunnen til det ligger i virusets eksponensielle spredning.
– De fleste vil oppleve en skikkelig rush på vaksinering i mai, juni, juli og august. Da snakker i massevaksinasjon - såfremt at helsemyndighetene faktisk går inn for massevaksinering da, og ikke holder igjen slik som nå, sier Olsvik, med et tydelig stikk til helsemyndighetenes vaksineringsstrategi hittil.
Helseminister Bent Høie uttalte på en pressekonferanse onsdag 13. januar at tiltakene i Norge vil vare helt til «en vesentlig del av den norske befolkningen er vaksinert». Nøyaktig hva «en vesentlig del» er sa han ikke.
– En «vesentlig del» vil jeg si er førti-femti prosent. Det bør være i mai hvis regjeringens mål om fullvaksinering til sommeren skal ha noe hold, sier Kristin Mohn ved UiB.
FHIs Are Berg svarer på spørsmålet slik:
– I et tenkt scenario der alle over 40 år er vaksinert, og alle i risikogruppen over 18 år er vaksinert, så vil en kunne slippe mye opp. Det avhenger av flere ting, blant annet hvor mange i disse gruppene som lar seg vaksinere. Nå svarer 70-80 prosent at de ønsker å ta vaksinen.
Berg sier det er mange måter en slik situasjon likevel kan by på utfordringer smittevernsmessig:
– Hvis 25 prosent av personer i risikogruppene ikke kan eller vil la seg vaksinere, og vaksinene viser seg å har lite eller ingen smittereduserende effekt, så vil smitten kunne spre seg i disse gruppene ganske raskt uten tiltak.
Om argumentet om å la viruset «gå» blant ellers unge og friske, svarer Mohn:
– Det går an å tenke slik, men det er ikke sikkert det går opp. Dette er ren matematikk. Selv om risikogruppene er vaksinerte, kan det hende helsevesenet blir overbelastet hvis mange nok blir smittet. Men jo flere som blir vaksinerte utover våren, jo lettere kan tiltakene være.
Bent Høie at gitt at vaksinene blir godkjent og det ikke blir problemer med produksjonen, vil Norge motta nok vaksinedoser til å kunne vaksinere alle voksne innbyggere i Norge som ønsker det «innen sommeren».
På en pressekonferanse onsdag 13. januar gikk han langt i å presisere det til St. Hans, som er 23. juni.
– Det er lett å ønske seg en dato, men det er vanskelig å orke å forholde seg til tiltakene over tid, særlig hvis myndighetene ikke klarer å holde løftet. Derfor er det skummelt å si. Hvis alt slår til, vil vi kunne ha lettere tiltak mot slutten av juni, sier Berg i FHI.
– Når er vi egentlig «fullvaksinerte»?
– Det lurer jeg også på. Det avhenger veldig av hvor mye vaksinen beskytter mot smitte. Hvis det er 25 prosent av personer i risikogruppene ikke kan eller ikke vil la seg vaksinere, så er vi avhengig av at en stor andel av befolkningen lar seg vaksinere, sier Berg.
Olsvik mener vi bør være forsiktige med å bruke begrepet «fullvaksinert» på befolkningsnivå:
– «Fullvaksinering» vil vi ikke oppnå, for det er ikke alle vil ta den. Vi må ikke plage de som ikke vil vaksineres, med mindre de jobber i helt spesielle yrkesgrupper. For eksempel hvis du jobber som kreftlege, og er i direkte kontakt med pasienter som har et nedsatt immunforsvar, sier han.
Hvis du ellers er frisk og rask og i 20-årene, tror Olsvik - i motsetning til helseministeren - at det er gode sjanser for at du fortsatt ikke har fått innkalling til vaksinering.
– For å ha flokkimmunitet, da snakker vi rundt 70 prosent vaksinerte, kanskje mer. Men tallet som kreves for å oppnå flokkimmunitet vet vi ikke sikkert enda, for vi vet ikke hvordan vaksinene påvirker smittsomhet, sier Mohn.
Olsvik mener det er vel optimistisk å tro på flokkimmunitet før fellesferien.
– Jeg tror ikke vi skal snakke om flokkimmunitet før august, sier Tromsø-professoren.
Berg i FHI er enig:
– I løpet av sommeren, tidlig høst, kan det være at unge og friske folk kan tilbys vaksinen.
Kristin Mohn mener det sikreste er å legge opp til norgesferie i år også.
– Personlig tror jeg ikke vi kan reise noe særlig uten restriksjoner før høsten, kanskje til noen utvalgte land til sommeren. EU jobber med vaksinepass, så kan hende vil det åpne opp for noen typer reiser etterhvert. Vi får se. Jeg kommer ikke til å planlegge å reise noen steder utenlands i sommer. Jeg har en drøm om en høstferie-reise. Det er jo lov til å drømme!
