Loading
– Jeg er helt oppgitt. Det har bare vært leven fra ende til annen, en familie som ikke vil snakke med meg mer.
– Det har gått utover familierelasjoner?
– Hvilke familierelasjoner?
Claes Nordquelle ler. Vi møter ham første gang på brygga ytterst på Tjuvholmen, der oslofolk har tatt turen ut i godværet. Claes har gått hit sammen med en venninne, og poengterer at «det nærmeste man kommer en utepils om dagen er en benk ved sjøen».
48-åringen fra Nordstrand i Oslo er blant dem som mener tiltakene og håndteringen av koronapandemien har gått av hengslene. Ikke bare det, han mener den er et verktøy til å undertrykke verdens befolkning. Han snakker om at folk som målbærer slike synspunkter blir latterliggjort, sensurert og gjort til «nobodies».
– Det viser det skrekkregime vi lever under, sier Claes.
To jenter i badedrakt står ytterst på bryggekanten et lite steinkast unna. De har plasket rundt i den solblanke fjorden i flere minutter, og ser ikke ut til å gi seg. En tenåring kommer susende på sparkesykkel.
Claes ler av kontrasten mellom utsikten og det han nettopp har sagt. Så blir han alvorlig igjen, og sier at folk som mener noe annet enn det som er etablert medisinsk kunnskap om korona eller andre fenomener, blir stemplet som «konspirasjonsteoretikere».
Han sammenligner merkelappene med dehumaniseringen jødene opplevde i mellomkrigstiden, og opplevelsene til afroamerikanere i USA fram til 1960-tallet.
– Så lenge det ikke skjer deg, så sitter vi der som en gjeng feiginger og godtar at andre blir latterliggjort, sier han.
– Blir du beroliget over at Astra Zeneca og Johnson&Johnson pauses og stanses når man oppdager alvorlige bivirkninger?
– Ikke i det hele tatt. Viljen jeg har sett til å sette all lit til vaksine, og begrave annen informasjon om medisiner og vitaminer gir ikke tillit, nei. Kall det en avledningsmanøver, for at det fortsatt skal være tillit til vaksiner.
Claes' brødre er på sin side vekselvis bekymret og redde for - og skuffet og forbannet på - sin lillebror, som ser ut til å leve i en helt annen virkelighet enn dem selv. Uenighet om viruset, smittevern og en rekke tilstøtende tema har blitt umulig å diskutere uten at samtalen skjærer ut i grøften.
Dette er historien om hvordan pandemien har herjet med familiebåndene.
Claes mener at de inngripende restriksjonene vi lever under er innført med et større, overbyggende motiv bak: Å frarøve folk frihet, penger og eiendom.
Han er ikke alene om sine synspunkter.
I Norge har motstandere av koronatiltak På nettet ser det ut til å foregå en sammensmelting av ulike teorier og miljøer - blant annet hentes nye elementer fra USA raskt til norske debatter.
Filter Nyheter møter Claes Nordquelle få dager etter det ble kjent at det har brutt ut smitte blant personer i et miljø sentrert rundt Hans Kristian Gaarder, en av de norske personlighetene som tydeligst har nektet for koronavirusets eksistens. Gaarder selv og en kvinne i 70-årene er døde, ifølge kommuneoverlegen med koronaviruset i kroppen. Begge var tilstede på Gaarders låve-arrangement i slutten av mars. Ingen av de to søkte hjelp fra helsevesenet før de døde.
Claes kommer med et uttrykk som er kjent for den som har beveget seg rundt i internettets og kommentarfeltenes kriker og kroker:
– «The Great Reset». Har du hørt om det, spør han.
Navnet er hentet fra World Economic Forum, som under pandemien satte seg som mål å løse krisen på en langsiktig og bærekraftig måte som «bygger en sosial kontrakt som respekterer den enkeltes menneskeverd».
Men der andre leser floskler fra en prateklubb for rike og mektige, ser Claes Nordquelle en intrikat plan for å raskt og effektivt kunne kontrollere og undertrykke alle verdens innbyggere. Mediene brukes aktivt for å manipulere og «programmere» befolkningen til å godta undertrykkelsen. Han nevner innskrenkningene for bilistene i Oslo som eksempel, og at man oppfordres til å leie bil i stedet for å eie.
– Noen kommer til å eie hele denne schmæla. Dette er ikke godtroenhet fra klimafanatikerne eller MDG sin side. Det er gjennomført. Det blir ren fascisme.
– Er MDG «programmert»?
– Altså, hva skal jeg si... Hvordan de har kommet dit... Jeg vet ikke hvordan de har kommet dit.
Claes trekker på det.
– Jeg har snakket litt med folk som har vært i styre og stell på dette, som sier det vil slå mye raskere inn i USA og Øst-Europa og steder det er dårlig økonomi. Jo fortere du får presset folk på gaten, som for eksempel ved at du fratar de muligheten til å gå på jobb - det likner litt på Covid -, hvor lett det da vil være å få de til å godta en universell inntekt. Og for å få den, så må du ta vaksinene dine...
Han tror Kinas ordning med «sosial kreditt», der tilgang til offentlige og private tjenester blir innskrenket hvis man ikke oppfører seg slik myndighetene ønsker, på sikt vil bli innført i Norge.
– Det er for tidlig her enda. Fortsatt har folk her tak over hodet, de har egen bil, og mulighet til å få ut litt kontanter - såvidt det er.
– Hvem vil innføre sosial kreditt i Norge?
– Ja, hvem er det som skal eie alt, siden vi ikke skal eie noen ting?
– Jeg vet ikke?
– Det er de samme menneskene som produserte plast fra olje og tjente maks penger på det i alle år, som nå igjen sitter klar til å gjøre et innsidekupp hvor alle mennesker vil måtte sende inn inntekten sin, fordi de er i forkant av oss.
– Du ser det slik at myndighetene i den vestlige verden, eller hele verden, vil gjøre et innsidekupp med de store selskapene?
– Riktig. Jeg vet målet, men ikke alle veiene dit.
Denne oppfatningen, om at pandemien utnyttes til undertrykkelse, også av vestlige demokratier, og at det i sin tur er en forlengelse av klimapolitikken, var blant temaene på møtene Hans Kristian Gaarder arrangerte på låven sin på småbruket i Gran kommune.
Fra sin hjemmeside har Gaarder annonsert for nedlastbare videoer som avslører «korona-komplottet», samtidig som han på Facebook har gitt uttrykk for at «media pumper korona-løgner i bøtter og spann».
I 2008 deltok Gaarder i etableringen av , av journalist og forfatter John Færseth omtalt som «den første viktige portalen for konspirasjonsteorier i Norge» og et samlingspunkt for personer med med slike oppfatninger. Claes Nordquelle forteller at han holdt kontakt med Gaarder på nett, og at han var en figur han kunne henvende seg til med spørsmål.
Familien til den avdøde kvinnen publiserte en pressemelding der de opplyste om at kvinnen hadde vært syk med luftveissymptomer i en ukes tid før hun døde, for å unngå spekulasjoner om dødsårsaken. Hun ønsket ikke teste seg tross oppfordringer fra familien.
«Fra før av var vi klar over at hun var skeptisk til både vaksiner og til den offentlige informasjon om covid-19. Det var likevel nytt for oss at hun var involvert i dette miljøet. Vi som er pårørende deler ikke de samme oppfatningene om pandemien og synes det er svært trist at hun nå er død og ikke ønsket å ta imot helsehjelp», heter det i pressemeldingen fra de pårørende.
Selv har ikke Claes hørt om at også en kvinne døde, tre døgn etter det ble kjent. Han sier han har sluttet å lese etablerte medier.
De to dødsfallene i miljøet har fått Claes’ brødre til å reagere sterkt.
– Det er helt utrolig sjokkerende at kvinnen som også døde fem dager etter Hans Kristian, at ikke hun tenkte «å, pokker» da hun hørte at han var død, og tenkte at kanskje hun skulle kontakte lege. De ser verden opp ned og tror på det, sier Claes' eldste bror, Pål Nordquelle.
Men det er ikke bare brorens oppfatninger som gjør at hendelsen på Gran gikk tett inn på brødrene.
Pål Nordquelle kjente Gaarder gjennom sjakkmiljøet i Norge, som de begge var en del av. Der har de ikke vært opptatt av hva Gaarder sysler med ellers. Folk som driver med sjakk kommer fra «all walks of life», som Pål uttrykker det.
Han har vært på noen sjakktreff på låven til Gaarder opp gjennom årene, men de snakket ikke om disse andre tingene Gaarder engasjerte seg i.
– Det ble til at vi ikke tok det opp, klok av skade. Spurte du ham, så satte han igang med foredrag, sier Pål.
Han understreker, som flere Filter Nyheter har snakket med den siste tiden har gjort, at Gaarder var en usedvanlig trivelig mann, en fyr det var lett å like. Men nå tenker sjakkvennen at det ikke går an å overse holdningene lenger. Han har derfor engasjert seg på avdøde Gaarders Facebook-vegg, der det blant annet spekuleres i hvorvidt Gaarder slett ikke hadde korona, men ble drept av «den norske dypstaten».
Claes hadde også kontakt med Gaarder på Facebook de siste par årene - dog ikke om sjakk, men Gaarders andre interessefelt, som spente fra forestillinger om en hemmelig «Illuminati»-orden til UFOer, utenomjordiske vesener i NASA og satandyrking i Vatikanet.
Claes trekker særlig frem Gaarders foredrag om hvordan det egentlig er CIA og britisk etterretning, MI6, som styrer Norge gjennom forgreininger i organisasjonsliv, næringsliv og statsapparat. (Teorien springer ut fra det hemmelige okkupasjonsberedskapsnettverket Stay Behind som ble opprettet i Norge i samarbeid med amerikanske og britiske myndigheter i etterkrigstiden, og driftet til slutten på den kalde krigen).
Ifølge Claes fryktet Gaarder at han kunne bli drept av disse folkene nettopp fordi han snakket om dem, og han mente at han hadde opplevd å bli overfalt av en fremmed med det han mente var et hemmelig strålevåpen med 5G-teknologi.
Claes understreker at han ikke kan vite hvorfor Gaarder ikke kontaktet offentlig helsevesen, men han ser ikke bort fra at det skyldtes frykt for denne «dypstaten».
Storebror Pål har prøvd å gi motstand til forestillingene, som han nå konstaterer at er livsfarlige. To mennesker er døde, og flere er smittet. Gran og en håndfull andre kommuner har sitt svare hyre med å spore smitten blant personer som verken vil hjelpe til med opplysninger eller teste seg.
– De er redd bomullspinnene som brukes til koronatestingen er til for å putte nanostoffer opp i hjernen på folk, sier Pål himmelfallen og forarget.
Han trekker frem én episode fra spekuleringene på Gaarders Facebook-vegg. Det ble opplyst at smittesporingsteamet hadde fått god hjelp av tipsere i nabolaget, som hadde tatt bilder av bilene, med nummerskilt, som stod på gårdsplassen. Gaarders støttespillere, som samtidig gav uttrykk for sorg over sin venn og meningsfelles død, var mest opptatt av at naboene drev med «angiveri» enn at de brydde seg om å gi helsearbeiderne hjelp i arbeidet med å beskytte dem selv og nærmiljøet mot sykdom.
– Det er mange som prøver å engasjere seg for å vekke dem opp. Jeg har gjort meg mange tanker om det. Skal man overse dem helt? Det fungerer jo ikke. De finner hverandre på nett, det går ikke over, sier han.
Pål har sine tanker om hvor det kommer fra.
– Mange av de jeg har sett diskutere dette på nettet har falt litt utenfor samfunnet. Det er veldig få som har vanlige A4-liv. De har vært gjennom en skilsmisse, mistet jobben, og andre store forandringer i livssituasjonen. Kanskje det er en flukt fra virkeligheten, eller å finne et dypere mål med den nye livssituasjonen. Det virker som de har mistet litt selvfølelse, og behovet for anerkjennelse er det som driver det.
Mellomste bror Nordquelle, Kim, har gitt opp å diskutere. Han får det ikke til, han blir i dårlig humør av det. En stund vurderte han å slette lillebroren fra Facebook for å slippe å se det han skrev der og la det påvirke forholdet deres, men han slo det fra seg.
– Det er viktig for meg å understreke at jeg er glad i Claes som en bror. Disse menneskene, også Claes, er veldig hyggelige. De er de samme menneskene som før de begynte med dette. Men det er helt forferdelig å lese at disse forestillingene fører til at de dør i sin egen seng, alene, etter å ha skremt hverandre fra å teste seg og å ta vaksine. Det er en tragedie.
Det plager ham også at hvis disse holdningene får spre seg, og større grupper ikke tar hensyn til smittevern, så vil smitten fortsette å spre seg, og dermed også tiltakene opprettholdes.
– Derfor mener jeg at det er viktig å få frem, sier han.
Selv var Kim en av de aller første som fikk Covid-19 i Norge. Han ble innlagt på sykehus den 10. mars, og lå der natten over.
– Jeg fikk morfin mot smertene fra den såkalte «influensaen», som Claes kaller det. Jeg, hans egen bror, uten underliggende sykdommer og ellers relativt frisk, ble ordentlig sjuk.
Kim Nordquelle opplever at heller ikke dette er noe som når inn til broren.
– Det bryr han seg ikke om i det hele tatt. Når jeg tar det opp, så svarer han bare ikke på det.
Omtrent samtidig med at Kim ble lagt inn på sykehus, reiste Claes fra USA til Norge for å rekke å komme hit før grensene stengte.
– Han dro til min mor og utsatte henne for fare. I og med at han ikke tror koronaviruset er farlig eller dødelig, så var jeg engstelig for at hun skulle bli utsatt for smitte, sier Kim.
Til Filter Nyheter svarer Claes at han tror koronaviruset eksisterer, men han tror dødeligheten er langt lavere enn myndighetene opererer med. Han tror faktisk at han også har hatt det selv, i februar i fjor.
– Da var jeg ordentlig dårlig med influensa. Jeg hadde reist mye i det tidsrommet før, sier han.
Dette har ikke brødrene hans hørt noe om før nå.
– Hvis du ble alvorlig sjuk med korona, ville du søkt helsehjelp?
– I Norge ville jeg det, men ikke i USA.
Han er også svært kritisk til vaksinen, som han mener er altfor lite testet, og som han mener ikke har helsegevinst for personer med lav risiko for å dø av Covid-19.
– Jeg ville heller tatt nakkeskudd.
De to storebrødrene har både vært sinte og frustrerte på broren fordi Claes ikke har villet følge enkle smitteverntiltak som å bruke munnbind - han mener det får holde med avstand og god hygiene.
Det har også gjort at brødrene er bekymret for ham. Den største konflikten har imidlertid oppstått i spørsmålet om hvordan Claes skulle opptre overfor moren deres på 82 år, som han delvis har bodd hos siden han kom fra USA.
– Moren min har vært veldig redd, og har isolert seg til tider. Claes tar ikke hensyn til vår bekymring. Vi er jo «manipulerte», sier Pål.
– Jeg vil selvsagt gjøre det jeg kan for å respektere utsatte grupper. Men jeg mener unge og friske må få velge selv. Men det går det ikke an å si, svarer Claes.
Det toppet seg i julen. Moren var ikke vaksinert. Hvordan ville det gå med en sønn som ikke ville bruke munnbind og som bagatelliserte pandemien? Claes ble bedt om å holde seg borte fra familiens juleselskap.
– Vi turte ikke ha han der. Det er ikke plass i huset til at han kunne sittet alene, sier Pål.
Nå har moren fått første vaksinedose, men Claes har flyttet ut av huset. Mens brødrene sier at de fremdeles har kontakt og kan snakke sammen, om enn om begrensede teamer, anser Claes kontakten med familien som brutt. Det er særlig episoden i julen som sitter i. Han understreker at det «bare» var påpekninger av offisiell statistikk og dødstall fra FHI som startet konflikten den gangen.
– Jeg var ikke «respektfull overfor de etterlatte». Da er det ikke fakta som gjelder. Hvorfor har vi ikke skapt nye intensivplasser de siste månedene? Hva er det for noe? For å holde frykten og skuespillet oppe? Sier du slikt er du en «koronafornekter», en som ikke tar vare på gamlemor, sier han.
Familien Nordquelle er ikke noe unikt tilfelle. I USA har særlig Qanon-bevegelsen
– Ting er gått så gærent nå. Folk gjør hverandre til uvenner overalt, sier Claes.
Han har selv bodd i USA i nærmere ti år, og peker på at samholdet i det amerikanske samfunnet har gått i oppløsning. Han oppgir det som en viktig grunn til at han flyttet tilbake til Norge i fjor. Nå mener Claes at han ser de samme mekanismene i Norge.
– Det er en medtatthet og frykt som jeg ikke så i Norge for halvannen år siden. Nå ser jeg det hver dag, sier Claes.
– Hva kan man gjøre for å unngå det i Norge?
– Vise kjærlighet og forståelse. Ikke døm. Still flere spørsmål enn du forventer å få ordet når dere møtes.
– Har du prøvd å møte din mors frykt med forståelse og kjærlighet?
– Tja, godtatt hennes redsel... Sikkert ikke godt nok. Men jeg lærer jeg også, sier Claes.
Så fortsetter han med å snakke om at det ikke nytter å nå inn med fakta. Han mener frykt gjør folk syke, «spesielt for virus», og at mediene bygger opp under frykten.
– Fordi jeg ikke viser frykt, så mener de at jeg er inhuman.
Claes' oppfatninger om verden startet lenge før koronapandemien - nærmere bestemt for åtte-ti år siden, da Claes dro til USA for å leve sammen med sin nye kone i Austin i Texas. I USA traff han mange «herlige amerikanere». Også noen som kunne fortelle at de hadde vært i World Trade Center i ukene før angrepene den 11. september 2001.
– De oppdaget at den hadde stått og ristet i fire-fem uker før. De skjønte noenlunde hva det var for noe. Slike førstehåndsberetninger om hva som hadde skjedd ble ikke omtalt i mediene, sier Claes.
Kort tid senere fikk brødrene «høre brorens første konspirasjonsteori».
Claes er åpen om at han hevder «chemtrails» er reelt: At myndigheter har sluppet substanser som har svekket innbyggernes kognitive evner ned over befolkningen ved hjelp av fly. Han sier også at Alex Jones, USAs mest høylytte konspirasjonsteori-kjendis og mannen bak nettstedet Infowars, «har rett i mye».
Jones' har spredt ideer om alt fra at menneskets avstamning kommer fra utenomjordiske vesener som satte DNA-et sitt i aper, til at skolemassakre i USA er forfalskninger fra dypstaten og tidlig promotering av den etterhvert mye omtalt «Qanon»-bevegelsen. (Der ingen av internett-spådommene om massearrestasjoner i et internasjonalt pedofili-nettverk av satanistiske samfunnstopper eller Donald Trump som redningsmann, har slått til).
Qanon-teoriene toget på ett tidspunkt inn i familien Nordquelle. Når brødrene Kim og Pål skal trekke frem særlig én episode som har opprørt dem, foruten konfliktene i kjølvannet av pandemien, er det da Claes i november delte et bilde av at Biden lener seg over et barn som han holder rundt ansiktet, med en bildetekst med klare hentydninger til at Biden er pedofil, og referanser til Qanon.
– Selv da jeg sendte han en lenke som viste at bildet er tatt i begravelsen til Joe Bidens sønn, og at gutten er Bidens barnebarn som får trøst i sin egen fars begravelse, ville han ikke slette posten, sukker Pål.
I kommentarfeltet krangler de to brødrene.
På spørsmål om hvordan han tenker om verden, handler mye av Claes' svar om makt- og medie-kritikk som er gjengs i den brede offentligheten.
Han er sterkt kritisk til medienes rolle i opptrappingen til Irak-krigen, og senere angrepet på Libya og særlig Norges deltakelse der - en viktig grunn til hans sterke mistillit til blant annet NRK. Han anslår at han for alvor mistet tilliten til mediene i 2012.
– Hva skjedde etter Bush og Blair ble avkledd av den britiske kommisjonen som gransket Irak-krigen? Kom det noen beklagelse fra media? Nei. Det var aldri verken noen beklagelse eller innrømmelse, at noen måtte gå, eller at Tony Blair eller andre ledere fikk en skrape. Det er ikke vanskelig å bevise, men det hjelper ikke hva du kan bevise i dagens verden. Det hjelper ingen ting. Så lenge du eier mediene, så kan du si hva du vil.
Han mener de etablerte mediene har en agenda, og at den er å skape og bygge opp under krig og konflikter, for å opprettholde USAs våpenindustri.
– Hvorfor? Hva har mediene å tjene på det?
– Det er jeg også nysgjerrig på. Ut fra det Udo Ulfkotte sa så virker det som CIA har et grep om disse som gjør at de ikke får lov til å si noe negativt om visse personer og hendelser. (Ulfkotte er en tysk ytre høyre-aktivist som ti år etter journalistkarrieren i storavisa Frankfurter Allgemeine hevdet at tyske medier er kjøpt og betalt av etterretningstjenester, deriblant CIA, blant annet for å være NATO-vennlige, red. anm.),
– Men disse avsløringene, for eksempel om det manglende grunnlaget for Irak-krigen, det er jo omtalt og tildels avslørt av de etablerte mediene?
– Det kommer veldig sent. Hvis media går ut og bekrefter historier som har blitt stemplet som konspirasjonsteorier, så kommer de gjerne etter mer enn 50 år, der de som har stilt spørsmål har blitt latterliggjort. Så mediene fortjener ikke å bli fremstilt som noen mor Theresa. Medienes rolle har vært grisete, stygg og høyst uærlig.
I stedet for den journalistiske pressen og nyhetssendinger følger Claes engelskspråklige fenomener i sosiale medier - som Russell Brand og JP Sears. I lang tid har han fulgt YouTube-kanalen og senere podcasten London Real, startet av amerikaneren Brian Rose, som under koronakrisen har blitt beskyldt for å tjene penger på feilinformasjon om pandemien.
I starten så Claes mye på YouTube, men mener det har tapt seg på grunn av sensur, og leter etter innhold i andre videotjenester.
– En av de virkelig store er Graham Hancock, en latterliggjort arkeolog og historiker. BBC introduserte han alltid som «pseudo-scientific». De ler ikke nå mer, mener Claes.
(Hancock forkaster mye av arkeologifaget og har fremmet sine helt egne teorier om ulike sivilisasjoners opphav og endelikt. Ingen av arbeidene er regnet som vitenskapelige innenfor de aktuelle fagdisiplinene, red. anm.)
– Hvordan går du frem for å finne personer å følge?
– Jeg har vel stort sett funnet de frem selv. Noen venner i Austin, noen jeg aldri har møtt selv - som Hans Kristian Gaarder - har også satt meg på sporet. Forskere som Hancock dukket opp på radaren via London Real, siden har jeg fulgt hans arbeid hvor enn han dukker opp.
– Hva gjør at du anser disse som troverdige kilder?
– Heldigvis så detter bitene på plass når du kan kryssjekke at flere kilder kan fremlegge solide bevis. Dette er mennesker jeg stoler på, de har også en medmenneskelighet som grunnprinsipp, de viser kjærlighet til livet rundt seg og tar ekstremt godt vare på seg selv. En fellesnevner er meditasjon, yoga og Ayahuasca - spiritualitet / New Age, sier Claes.
Av norskspråklig innhold deler han ofte artikler fra nettstedet Steigan.no, drevet av Pål Steigan, tidligere partileder for AKP og Rød Valgallianse på 70 - og 80-tallet. Selv definerer Claes seg som libertarianer.
– Tar det ikke enormt mye tid å lese seg opp på alle de ulike tingene helt selv?
– Haha. Jeg har jo et par ekteskap bak meg som har lidd litt av dette her! Neida. De siste par årene spesielt har jeg kommet frem til at den eneste rekkevidden jeg har er så stor.
Claes måler opp med armene.
– Jeg prøver å vise medmenneskelighet til de rundt meg, de du kan nå to fot unna, seksti centimeter. Det er der jeg kan få mest av det som virkelig betyr noe, fra mennesker som har tillit til meg og forteller meg noe som jeg kan se at har verdi eller ikke verdi, eller at man kan bli sett selv. Så akkurat nå har jeg trukket meg tilbake.
– Ikke forles deg på ting eller gå inn i ekkokammer. Vis folk den kjærligheten du har i deg. Der ligger det viktigste, legger han til.
Gjentatte ganger i løpet av intervjuet gir han uttrykk for en avmakt, og for å ha gitt opp å oppnå et bedre samfunn. Latterliggjøring er et tema som går som en rød tråd gjennom alt Claes snakker om.
– Har du opplevd mye av det?
– Haha, skal vi se, hvor stor er en innsjø? Ja, ja. Det blir som mobbing. En av brødrene mine sa til meg en gang at «mennesker som deg burde ikke hatt rett til å stemme». Det er sånt jeg kan få høre over middagsbordet mens det er nevøer, nieser eller barna våre som har bursdag.
Claes mener det skar seg med familien lenge før pandemien. Han trekker frem Vestens involvering i Syria som et tidspunkt der konfliktene tilspisset seg, fordi han følte seg framstilt som et dårlig menneske bare fordi han ville stå på syrernes side mens andre hadde en «Nato vet best»-holdning.
– Det er som å oppdage Auschwitz og så plutselig bare lukke døren og «vet du hva, dette er ikke min familie, så det driter jeg i». Det er så spinnvilt som det går an. Jeg er så flau over å være en hvit, vestlig mann at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Claes sier han har hatt lite kontakt med sin nærmeste familie de siste årene. Nå møtes de stort sett i barnas bursdager.
– Det tar på dette altså. Det er ikke til å komme unna med at dette ikke er lett.
– Hva gjør det med deg? Det er jo tross alt brødrene dine.
– Jeg tenker dette er en god tid for å passe på seg selv, de du har nærmest og som setter pris på deg, og som du setter pris på.
Storebror Pål Nordquelle mener brødrene har hatt mer kontakt, særlig gjennom det siste året, i og med at Claes har bodd hos moren, som Pål ofte besøker. Mens Claes bodde i USA forsøkte Pål å møte brorens uttalelser og lenkedelinger på sosiale medier, med å kommentere på innleggene. Storebroren forteller at nettopp latterliggjøring er det eneste virkemiddelet han føler har hatt noe effekt i sine forsøk på å få broren til å «våkne opp».
– Det jeg har lykkes mest med, er å latterliggjøre det og sette det i et litt komisk lys. Vise absurditeten i dem. Når man setter påstandene i en større sammenheng, så ser de helt idiotiske ut. Det høres fælt ut, men når de blir latterliggjort, så ser de at de blir sett på en måte som de ikke liker. De ønsker å bli beundret og få anerkjennelse. Vi prøvde med fakta, men det nyttet ikke. Jeg opplever at han har moderert seg over tid, sier Pål.
Begge beskriver hverandre i forbløffende like ordelag: Den andre er «manipulert», «må våkne opp», hopper i «kaninhullet» og lever i «ekkokammer.
– En fordel med å ha en slik i familien, er at man setter seg inn i ting man ellers ikke ville satt seg inn i, fordi man blir så lei av å bli presentert «sannheten» om alt mulig. Men det er et sisyfos-arbeid. I det øyeblikket der man tenker at «nå må debatten være over», så smetter han rett ned i kaninhullet sitt og opp et annet sted med et nytt argument om noe helt annet. Man blir aldri ferdig, sier Pål.
– Jeg kommenterer ikke tilbake, det er ingen vits. Det er å snakke til en vegg. Vi kan ikke enes om noe lenger. Det har jeg ikke tid til, de får finne ut av det selv, sier Claes.
– Jeg hadde aldri trodd at media skulle klare å manipulere folk sånn, at de skulle bli så borte, svarer Claes på spørsmål om hva han ville gjort om han kunne spolt noen år tilbake, og taklet sammenstøtene med brødrene på nytt.
– Blir du lei deg?
– Nei. De er på en reise, og det må de få lov til.
På spørsmål om hva Pål ville gjort om han kunne skru tiden tilbake, eller gi et råd til noen som er bekymret for venner og familie som mener at hele verdenssystemet er en sammensvergelse, er å være tilstede i personens liv.
– Selv om de ikke ber om hjelp, og kanskje ikke vil ha hjelp. Det trenger ikke fremstå som hjelp, noen vil føle det går utover selvrespekten. Gi dem en trygghet på at de ikke trenger å bli eksperter på hvordan verden «egentlig henger sammen» for å være verdt noe.
Claes tror utviklingen i samfunnet er irreversibel, at det er for sent.
– Ja, jeg går egentlig bare å venter på The Great Reset. Vi går inn i en veldig mørk periode hvor vi mister pressefriheten. Jeg har tenkt å kjøpe meg en seilbåt og dra avgårde.
Han vil seile til midten av Stillehavet, der det ikke er noen flyplasser. Han vil fiske underveis, og skaffe strøm med solcellepanel.
– Så du skal bare bo på båten?
– Ja, jeg skal seile resten av livet hvis det går helt skeis. Plutselig er vi i «1984» og «Hungergames».
