Loading
Fire av 53 aksjonister fra organisasjonen Extinction Rebellion (XR) er dømt i Oslo tingrett til å betale bøter på 13 000 kroner hver. De er bøtelagt for ordensforstyrrelse og for å ha nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg. Det er langt lavere enn hva påtalemyndigheten mente «klimarebellene» burde betale: 20 400 kroner hver, over en million kroner totalt.
Retten konkluderer med at reduksjonen innebærer at aksjonistene har fått «delvis medhold».
Aktivistene ble arrestert og bøtelagt av politiet i Oslo for å ha lenket seg fast med andre aktivister i veibanen under morgenrushet på Ring 1 foran Slottet under «Oslo-opprøret» den 21. september. XR mener sivil ulydighet må til for å skape så mye oppmerksomhet om klima- og naturkrisen at politikerne gjør det som skal til for å løse dem. Saken havnet i retten fordi aktivistene nektet å vedta bøtene.
Aksjonistene mente Norge, og spesifikt politiet i Oslo, reagerer mye strengere på XRs aksjoner enn politiet i andre storbyer i Europa, hvor de verken ble arrestert eller bøtelagt. De argumenterte i retten for at
Politiet benyttet helgesatser selv om aksjonen foregikk på en mandag. Det gjorde at bøtenivået for å nekte å føye politiet økte fra 8000 til 13 000 kroner, og fra 8000 kroner til 10 000 kroner for ordensforstyrrelse.
Det mener dommerne var feil, selv om aksjonen var planlagt og at det beslagla store ressurser for politiet. Retten påpekte at aksjonistene var fredelige, og at tonen mellom dem og politiet var fin.
Tingretten mener imidlertid at det verken var for strengt å arrestere eller bøtelegge aktivistene. Dommerne reagerer heller ikke på at politiet har brukt to lovparagrafer (ordensforstyrrelse + å nekte å etterkomme politiets pålegg), noe som øker boten, fordi den ene er til for å sikre ro og orden, og den andre er til for å verne politiet. Men retten fremhever at det er vanlig å kjøre halv pris for overtredelse nummer to, og gir ytterligere 1000 kroner avslag for at aksjonistene satt et tosifret antall timer på glattcella.
Så kommer retten med en uvanlig innvending:
«Selv om mange hensyn tilsier at man skal være forsiktig med å legge vekt på formålet med demonstrasjonen vil retten bemerke at formålet med demonstrasjonen var et særlig alvorlig og verdensomspennende problem. Det er en rekke større demokratiske organisasjoner, blant annet FN som har pekt på viktigheten av snarlig og sterk handling når det kommer til klimautviklingen».
Aktivistene fikk ikke medhold i at bøtene er et brudd på ytrings- og demonstrasjonsfriheten.
Retten skriver at «det fremstår som klart at politiets inngripen mot de tiltalte innebar en inngripen i deres rett til å samle seg», men at det, og bøtene, likevel ikke betyr at politiet brøt menneskerettighetene. Politiet har brukt «etablerte og kjente bestemmelser», og dommerne skriver at også Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener at det å sikre trafikkflyten er greit.
Tingretten skriver at ytringsfriheten primært er til for å sikre at «upopulære meninger» også kan ytres, og at markeringer for klimasaken ikke faller innunder den kategorien.
Aksjonistene mente også at de handlet i nødverge, fordi klima- og naturkrisen er så presserende. Tingretten mener klimarebellene «klart ikke» kan frifinnes for dette.
Retten viser til en høyesterettsdom der aksjonister som demonstrerte for en «ren Oslofjord» ikke fikk gehør. Høyesterett mente de hadde mange andre alternativer for å oppnå den samme oppmerksomheten.
Tingretten går ganske langt i å antyde at nakne pupper vil skaffe XR oppmerksomhet langt mer effektivt enn å sette seg på rumpa i veibanen. Dommeren viser til «en toppløs ung dame», aktivist Sara var der Moer, som sitter på bakken mens hun får sukkerkulør, som skulle fremstille olje, helt over seg:
«Aktor har opplyst at hun ved nettsøk har gjort flere treff på dette enn på trafikkaksjonene. Uten at det er fremlagt noe tall, er det lett å tro at så er tilfellet. Dette illustrerer som eksempel på at de tiltalte hadde lovlige handlingsalternativer som kunne gi vel så mye oppmerksomhet», heter det i dommen.
Dommerne viste også til at Justisdepartementet tilbake i 2005 vurderte at allmennpreventive hensyn talte for at sivil ulydighet skal straffes, og at Høyesterett derfor fastslo at domstolene la aktivister gå fri «av hensyn til samfunnsutviklingen».
Videre konkluderer retten med at politiets håndtering ikke innebærer noen dempende effekt på demonstrantenes vilje til å demonstrere videre for klimasaken - på andre måter.
