Loading
Denne artikkelen er skrevet av Folkehelseinstituttet.
Filter Nyheter publiserte en sak 16 juni der det antydes at vi skal ha holdt tilbake informasjon om smittemåte for å unngå å skape unødig engstelse i befolkningen. Vi svarte dem følgende; «Det er viktig å ikke skape unødig uro og engstelse i befolkningen, men FHI vil aldri unngå å gi nødvendig informasjon med den begrunnelsen.»
Det er et viktig prinsipp for oss i FHI at vi skal være åpne og transparente om kunnskapen vi baserer våre råd på. Dette gjelder også om smittemåte. Det er feil slik Filter konkluderer, at vi «vedgår» å bevisst ha feilinformert. Det er ikke slik vi håndterer ny kunnskap og det er ikke slik vi kommuniserer usikkerhet.
Mange fagmiljøer og fagpersoner har hatt utspill i media om hva vi bør legge til grunn for våre råd, basert på nye studier. I FHI har vi ofte sett til oppsummeringer av den kunnskapen som finnes, og både bidratt og lyttet til de vurderingene som gjøres i det europeiske smittevernbyrået ECDC og i Verdens helseorganisasjon, WHO.
I dette tilfellet har vi ventet til det amerikanske smittevernbyrået (CDC), det europeiske (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjort det, og da endret vi råd i henhold til deres konklusjoner. Men vi ser at vi kunne vært raskere ute med å dele ny informasjon om smittemåten.
Innen smittevern har smitte som primært foregår ca 1-2 meter fra en infisert pasient, tradisjonelt blitt kategorisert som dråpesmitte, og tilskrevet spredning av større dråper over 0,05-0,1 mm (50-100 mikrometer) som oppstår ved hoste, nysing og samtale. Luftsmitte har tradisjonelt vært brukt om smitte som lett spres i hele rommet der smittekilden befinner seg, eventuelt også til tilstøtende rom. Dette er forklart ved at luftbårne partikler med en diameter på mindre enn 10 mikrometer kan holde seg «flyvende» over lengre avstander.
Ut fra forståelsen ovenfor er det to faktorer som har stor betydning for om en setter merkelappen luftsmitte eller dråpesmitte – og med det gir råd til helsetjenesten om hvilket smitteregime de skal ta i bruk. De to faktorene er dråpestørrelse og avstand til smittekilden.
Essensen i den oppdaterte informasjonen om smittemåte, er at de to kategoriene man tidligere har operert med, altså dråpesmitte og luftsmitte, viser seg å være mer overlappende enn tidligere beskrevet og grenseoppgangen er uklar. De to gamle begrepene er ikke lenger dekkende og emåte defineres nå som
Av og til fører ny kunnskap til at vi endrer rådene vi gir. Av og til vil ny kunnskap ikke føre til behov for nye tiltak. I dette tilfellet har vi ikke sett grunn til umiddelbare endringer i anbefalinger om rutiner for smitteverntiltak i befolkningen eller for helsetjenesten, inklusive laboratorietjenesten.
Vi gjennomgår nå data fra overvåkning og smittesporing under denne pandemien, og de tilsier så langt at smitterisiko ved covid-19 er størst på kort avstand. Dette er årsaken til at vi i FHI, i tråd med mange andre land, har gitt råd til helsetjenesten om at det er dråpesmitteregimetiltakene som skal benyttes.
I løpet av pandemien har vi fått økende evidens for at enkelte aktiviteter som gir økt dråpedannelse (korsang og høy fysisk aktivitet), også medfører økt risiko for smittespredning over lengre avstand. FHI understreket derfor viktigheten av å sikre tilstrekkelig ventilasjon i råd fra 27. oktober 2020, med henvisning til gjeldende krav om lufttilførsel på 7 liter per sekund per person. En britisk kunnskapsoppsummering høsten 2020 indikerer at smitte over lengre avstander (over 2 meter) i all hovedsak har vært assosiert med rom med langt dårlig ventilasjon (under 2 l/s/person).
FHI har i likhet med tyske myndigheter anbefalt bruk av CO2-målinger som en indikator på tilstrekkelig ventilasjon. Vi vurderer kontinuerlig behov for oppdateringer, også på dette området.
Det er riktig at ventilasjonsrådene fra FHI har ligget noe under anbefalinger fra en del andre land, og vi har ikke anbefalt gjennomluftning med åpne vinduer slik Filter referer at man har gjort i Tyskland.
Når FHI har vært tilbakeholdne med å anbefale høyere ventilasjonsmengder, så skyldes det bekymringer for effekten av kald og tørr vinterluft. Kraftig ventilasjon vinterstid gir svært lav luftfuktighet innendørs. Både tørr og kald luft kan øke spredning og overlevelse av virus i aerosoler og på overflater, og reduserer også immunforsvaret i slimhinnene i øvre luftveier og kan gi økt mottakelighet for smitte. Betydningen av at FHI valgte å ta hensyn til flere inneklimaparametere er vanskelig å vurdere, men generelt synes det å ha vært begrenset smittespredning på norske skoler.
Filter poengterer at FHI, fire dager etter at skoler i Berlin ble oppfordret til regelmessig lufting, skrev: «Ventilasjon har begrenset innvirkning på spredningen av SARS-CoV-2 siden den i hovedsak påvirker den delen av dråpespredningen som går utover 1–2 meter.» Det kan fremstå fra Filters artikkel, at dette rådet kun gjelder større dråper og tradisjonell dråpesmitte. Vurderingen omfatter imidlertid også mindre dråper som svever i luften, og er underbygget av kunnskapsoppsummeringer og vitenskapelige publikasjoner på fagområdet.
Tyskland generelt har hatt vesentlig høyere smitteforekomst og dødelighet fra SARS-CoV-2 enn Norge under pandemien. Det har vært full nedstenging av tyske skoler og barnehager fra 16. desember 2020, og enkelte skoler har vært stengt fra november og frem til mai 2021.
De ble altså stengt på tross av luftetiltak og påbud om munnbind, som ble innført da smitten økte. Det er også verdt å merke seg at det har vært ulike krav i ulike tyske delstater; slik at det ikke har vært en «regel» eller ett sett med smitteverntiltak som har vært gjennomført i hele Tyskland. Det er trolig en rekke grunner til høyere smitteforekomst og dødelighet i Tyskland, men det er lite som tilsier at norske smitteverntiltak har vært mindre effektive.
Vi ser at vi kunne endret informasjonen om smittemåte på nettsidene våre raskere. For eksempel kunne vi vist til mer av den nye kunnskapen det siste året, og tidligere formidlet informasjon om nye måter å beskrive smittemåten på.
Vi lærer stadig, både om åpenhet om usikker kunnskap og om hvordan dette viruset og dets varianter smitter.
Hanne-M. Eriksen-Volle
Seksjonsleder, FHI
Solveig Jore
Seniorforsker, FHI
Johan Øvrevik
Fagdirektør for forskning, Smittevern miljø og helse, FHI
