2020 ble et radikalt annerledes og nesten uvirkelig år. Merkelig, mørkt og tidvis miserabelt. Vi tror vi gleder oss like mye som deg til å sette en stor, svart strek over det hele - men først skal vi prøve å sette det i perspektiv.

Til det har vi fått med oss et knippe knallfine gjesteskribenter (og én bedriftsintern redaktør), som på hver sin dag, på hver sin måte, bidrar med innsikt og ulike innfallsvinkler: Thina Saltvedt, Preben Aavitsland, Harald S. Klungtveit, Asbjørn Slettemark, Penelope Lea.

Thina Saltvedt | Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea

Året 2020 var starten på FNs selverklærte «tiår med levering», når verden skal nå sine mål for en bærekraftig utvikling. Det er likevel hovedsakelig Covid-19 verden vil huske året i år for. Pandemien har satt millioner av menneskers liv og helse i fare og satt mange lands økonomier under sterkt press. I Norge vil det kanskje også bli husket som det året vi fikk oss en dyrekjøpt lærdom ikke bare om pandemi, men også om vår egen olje- og klimapolitikk. 

En bråstopp i verdenshandelen, økonomiske nedstengninger verden over og en flypark som står parkert har gitt historiske kollaps i oljeetterspørselen og energirelaterte CO2-utslipp på 7 prosent, ifølge tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Dette har utløst et fall i oljeprisen på rundt 33 prosent. 

Vi har nå en unik mulighet til å bruke pandemien som en katalysator for en raskere overgang til lavkarbonsamfunnet. For å demme opp for en krise i oljenæringen vedtok Stortinget imidlertid en oljeskattepakke som vil frigjøre 100 milliarder kroner hos norske oljeselskap. Pandemien bidrar derfor til å tydeliggjøre Norges paradoks: Å fremstå som en troverdig klimaleder og oljeprodusent. 

Andre land har grepet muligheten til å akselerere kuttene i klimagassutslippene. 

• Danmark har overraskende og modig besluttet å legge ned sin olje- og gassproduksjon i Nordsjøen i 2050. Det vil legge press på andre olje og gass nasjoner, som Norge og Storbritannia. 
• USAs påtroppende president Joe Biden vil ha alle landene i Arktisk råd, hvor Norge er medlem, med på et midlertidig forbud mot oljeboring i Arktis. USA vil også gjenoppbygge industriarbeidsplasser ved å ta opp konkurransen om å produsere klimateknologi og lavutslipp transportløsninger som elektriske biler. Dette, i tillegg til USAs gjeninntreden i Paris-avtalen, vil legge ytterligere press på de andre store nasjonene. 
• En fjerdedel av EUs krisepakke på 750 milliarder euro er forbeholdt grønne tiltak i medlemslandene. Nær 80 prosent av norsk eksport gikk til EU-land i 2019, ifølge SSB. Hvis EUs grønne omstilling lykkes, endrer vårt viktigste eksportmarked seg grunnleggende. 

Norges rause skattepakke til oljeindustrien og de 3,6 milliarder kronene som ble bevilget for å skape en grønn fremtid i Norge står i grell kontrast til dette. Med oljepakken pøser staten masse penger inn i en sektor som allerede var i gang med en langsiktig nedbygging.

Skattepakkene vil, slik jeg ser det, vil gi oljeindustrien hjelp utover bare pandemikrasjet. Vi risikerer å binde for mye kapital, arbeidskraft og teknologi inn i en sektor for lenge. Regjeringens hydrogensatsing og støtte til karbonfangst- og lagring er spennende, men likevel ikke nok til å gi inntrykk av at Norge er et land som har det travelt med omstillingen til en grønnere og mer bærekraftig økonomi. 

I motsetning til Danmark lyste nylig Olje- og energidepartementet ut 136 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Utlysningen fikk kritikk av Miljødirektoratet for ikke å ha tatt hensyn til klimarisikoen og heller ikke ha utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved nye letefelt. Regjeringen følger dermed ikke anbefalingene fra hverken Klimarisikoutvalget eller Klimaomstillingsutvalget om å begrense nye letelisenser. 

Norge har i sine forsterkede klimamål forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030. Norges mål er på nivå med de store nasjonene, men våre planlagte tiltak tyder på at ambisjonsnivået vårt er lavere. Prognosene i statsbudsjettet viser at Norge ved dagens tiltak kun vil redusere utslippene med 20,8 prosent. 

Lærdommen for Norge fra 2020 bør være åpenbar. De store nasjonene ser nå ut til å skru opp tempoet på klimasatsingen betydelig. Verden er på vei bort fra olje, og kanskje i et tempo som går raskere enn vi liker å forestille oss i Norge.

Vi henger ikke med, og risikerer å bli parkert på sidelinjen.