Terrorangrepene mot moskeer på New Zealand: Dette vet vi
Tora Lind Berg
Publisert: 15.03.2019 08:14
En mann begynte å skyte rundt seg i Al Noor-moskéen i Christchurch, New Zealand, kort tid etter fredagsbønnen hadde startet fredag ettermiddag 15. mars lokal tid.
I samme tidsrom kom meldinger om skyting ved Linwood-moskéen i bydelen Linwood. De to åstedene ligger rundt 5 kilometer fra hverandre.
Dette er fakta om det svært alvorlige angrepet (sist oppdatert mandag 18. mars):
Australske myndigheter har identifisert drapsmannen som en hvit australier fra New South Wales. Han karakteriseres som en «ekstremistisk, høyrevridd, voldelig terrorist» av Australias statsminister Scott Morrison. Angrepet ser ut til å ha vært godt planlagt, ifølge myndighetene. Drapsmannen selv identifiserer seg som Brenton Tarrant (28). Myndighetene sier mannen utførte angrepet alene.
To andre personer ble pågrepet på åstedet med skytevåpen, men ble løslatt lørdag. En fjerde person som ble arrestert hadde trolig ikke noe med hendelsene å gjøre og ble løslatt fredag. Ingen av de pågrepne har vært registrert av etterretningstjenesten i forkant av angrepet.
New Zealands statsminister Jacinda Ardern beskriver hendelsene som et terrorangrep.
50 personer døde og 50 ble skadet. 41 skal ha omkommet ved Al Noor-moskéen, 7 ved Linwood-moskeen og en på sykehus.
Terrorangrepene fant sted i og ved to moskeer i Christchurch, New Zealand.
Drapene ble live-streamet i 17 minutter av drapsmannen, som bar hjelmkamera.
Politiet arbeider for å fjerne videoopptaket, som deles på sosiale medier. Politiet ber folk om ikke å dele eller se på opptaket. Myndighetene på New Zealand truer med opptil 14 års fengsel for dem som deler videoen av angrepet. Facebook Australia-New Zealands talsperson Mia Garlick sier selskapet har fjernet mannens kontoer på Facebook og Instagram, samt at de fjerner videoer som ser ut til å vise skytingene.
Tarrant har publisert en lenke til et lengre «manifest». Der heter det blant annet at han har vært i kontakt med Anders Behring Breivik og fått velsignelse til terrorangrepet fra Breiviks påståtte organisasjon Knights Templar. Dette er ikke verifisert.
Det er grunn til å tro at manifestet er en blanding av forfatterens genuine oppfatninger og opplysninger ment for å forvirre og avlede. Det inneholder også en rekke referanser til memer og vitser som florerer på anonyme nettforum kjent for å egge opp til rasisme og nazisme. På et av disse forumene har gjerningsmannen øyensynlig varslet at han vil gjennomføre et angrep og publisert en link til live-strømmen fra hjelmkameraet.
Manifestet navngir en rekke andre personer som forfatteren utpeker som meningsfeller. Det gjelder blant annet Dylann Roof, nynazisten som drepte ni i en kirke i Charlestown, Sør-Carolina i 2015; Anton Lundin Petterson, som drepte to på en skole i Trollhättan i 2017, Darren Osbourne, som kjørte en lastebil inn i en folkemengde i London i 2017, og Luca Traini, italieneren som angrep innvandrere med skytevåpen i 2018.
Vodafone NZ' talsperson Richard Llewellyn sier at aktører i telekommunikasjonsbransjen samarbeider med tekniske løsninger for å blokkere noen av nettstedene som er «involvert i innholdet». Tre nettsteder er identifisert som hoved-avsendere av videomaterialet. En talsperson for Spark, et nasjonal telekom-selskap, Andrew Pirie, sier en rekke kopi-sider dukker opp.