Loading
Flere titalls navn på mistenkte i pågående etterforskninger, spaningsbilder, etterretningsopplysninger og foto av viktige beslag som ikke er offentlig kjent.
Det er noe av innholdet i et politidokument som de innvandringskritiske aktivistene i Human Rights Service (HRS) nylig fikk tilsendt.
– Det er svært alvorlig at interne og sensitive opplysninger blir «lekket» til utenforstående. Dette kan skade pågående etterforskninger og er brudd på personvernet, skriver politiinspektør Tore Soldal ved Oslo politidistrikt til Filter Nyheter.
Fredag ettermiddag ble saken oversendt Spesialenheten for politisaker.
Filter Nyheter har fått bekreftet at det dreier seg om et internt nyhetsbrev, fra etterforskerne i «Trygge Grønland»-prosjektet, som ble sendt mange politifolk i Oslo 12. juli i år.
Der var intern humor og meningsytringer blandet med skjermet informasjon om så mange som 50 enkeltpersoner som er i oslopolitiets søkelys i prosjektet. Nyhetsbrevet var utformet som en etterligning av avisa VG, kalt «TG».
HRS startet i går publisering fra dokumentet i anonymisert form, supplert med kommentarer. «Vi kommer til å skjerme de kriminelle som omtales, noe annet kan kanskje føre til at de samme blir tilført enda flere rettigheter», skriver HRS-leder Rita Karlsen i ett av innleggene.
Human Rights Service har nylig fått oppmerksomhet for å ha tatt til orde for å deportere 100 000 muslimer fra Europa som aktivistene regner som «potensielle jihadister», og skriver ofte om enkelthendelser i Oslo som om alvorlig kriminalitet har eskalert og er ute av kontroll på grunn av innvandring.
Oslo politidistrikt jobber nå ut fra at det er en tjenestemann- eller -kvinne som har oversendt de svært sensitive opplysningene til HRS.
Norges mest profilerte forsvarsadvokat og strafferettsekspert, John Christian Elden, mener det i så fall kan ha konsekvenser vedkommende ikke har tenkt gjennom.
– Dersom det skjedde slik HRS skriver, var det en bevisst straffbar handling. Da må man stille spørsmål ved om vedkommende er egnet til å være polititjenestemann, når man bevisst velger å bryte loven. Samtidig vil det medvirke til at kampen for å bekjempe kriminalitet får et tilbakeslag, fordi politiet nå må være enda mer forsiktig med informasjon - da de ikke kan stole på folk i egne rekker. Den utro tjenestemannen har her laget ris til egen bak, skriver Elden i en epost til Filter Nyheter.
Han reagerer også på det spesielle formatet.
– Det at man i et slikt nyhetsbrev sammenblander faktum, antakelser og fantasier ødelegger nytteverdien, samtidig som utgiver er i erstatningsansvar for injurier om noen reagerer, mener advokaten.
Det var politiinspektør Tore Soldal, som er områdesjef for Tøyen/Grønland, som hadde godkjent at nyhetsbrev kunne sendes til mannskaper som er klarert for det uten at at hvert enkelt dokument godkjennes av ledelsen.
Trolig er det vanskelig å finne ut hvem i politiet som kan ha sendt den store mengden taushetsbelagte opplysninger ut av politihuset.
«Nyhetsbrev blir distribuert i politiets mailsystem til operativt personell for at de skal få bedre kunnskaper om den kriminalitetsproblematikken som omhandles. Jeg har ikke et eksakt antall, men det er et forholdsvis mange ansatte som har dette behovet», skriver Soldal til Filter Nyheter.
Politiinspektøren bekrefter at flere politikolleger i juli reagerte negativt på det aktuelle nyhetsbrevet:
– En del ansatte reagerte på formen av dette nyhetsbrevet og vi er enige i at tabloidformatet var uheldig. (...) Ledelsen i politidistriktet ble kjent med dokumentet samme dag som det ble sendt. Det ble presisert at denne formen på et nyhetsbrev var uheldig og at heretter skulle det brukes samme format som i nyhetsbrev ellers. Det ble også presisert at subjektive oppfatninger ikke skulle gjengis i nyhetsbrev.
Soldal er, i tillegg til bekymringene rundt selve lekkasjen, uenig i Human Rights Service sin tolkning av materialet.
– Det kan lett oppfattes når man leser bloggen til HRS som om politiet har mistet kontrollen i området. Politiet har ikke mistet kontrollen i området og det er ikke i nærheten av det vi kan kalle parallellsamfunn i noen deler av Oslo politidistrikt», skriver Soldal, og fortsetter:
– Heller ikke er det et område som politiet er bekymret for å operere i. Det er ingen hemmelighet at vi har hatt store utfordringer med kriminalitet på Grønland og i områdene rundt. Det var jo nettopp derfor vi fikk opprettet prosjektet "Trygge Grønland" med spesialkommuniserte midler fra departementet, i samarbeid med Oslo kommune. Grønland er et område der langt de fleste er innbyggere som er med på å berike samfunnet og som aldri begår straffbare handlinger.
– Hva kan bety det for tilliten til politiet hvis tjenestepersoner overleverer skjermede opplysninger om etterforskninger til politiske aktivister?
– Opplysninger for internt bruk skal selvsagt ikke ut til offentligheten. Enhver lekkasje i politiet kan skade tilliten og troverdigheten vår, uavhengig av om lekkasjen skjer til politiske aktivister eller til etablerte medier. I ledelsen gjør vi det vi kan for at slike opplysninger ikke skal spres til andre enn dem som er ment å lese dem.
Spesialenheten for politisaker ville fredag formiddag verken avkrefte eller bekrefte hvorvidt den har blitt orientert om det Oslo politidistrikt anser som en alvorlig «lekkasjesak».
– Generelt kan jeg si at hvis et politidistrikt blir kjent med et mulig straffbart forhold, vil de oversende det til oss. Jeg kan ikke kommentere dette mer konkret, sier Liv Øyen, leder for Spesialenhetens etterforskninger i Øst-Norge, til Filter Nyheter.
