Loading
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) lå i 2014 i en flere måneder lang konflikt med Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) - uten at komitépolitikerne på Stortinget ble informert. Konflikten berørte de hemmelige tjenestenes tillitsforhold til sine granskere.
I tillegg skal presidentskapet ha lagt lokk på saken i nesten to måneder i det som framstår som en dekkoperasjon da EOS-utvalget til slutt ville varsle Stortinget direkte.
Konflikten og den antatte treneringen kan blant annet ha ført til store forsinkelser i en evaluering av EOS-utvalget.
Samtidig skal presidenskapet ha blandet seg inn i selve mandatet for evalueringen ved å «bortfortolke» det kanskje mest betente området av alle: «hvordan sikre norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere».
Det framgår av et historisk skarpt brev sendt presidentskapet fra Martin Kolberg på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen på onsdag (først omtalt av Dagens Næringsliv). Les hele brevet her.
Thommesen selv uttaler i dag via NTB at det ikke er grunnlag for den kritikken komiteen kommer med og at han vil gjøre rede for dette i sitt svar til komiteen.
Presidentskapets opptreden vakte i 2014 stor undring blant de erfarne medlemmene i EOS-utvalget, på tvers av partitilhørighet. Filter Nyheter har vært i kontakt med flere medlemmer som bekrefter at saken er korrekt framstilt av kontrollkomiteen, slik de ser det.
– Som alle andre er jeg svært spent på hva presidentskapet nå svarer. Dette er en helt enestående sak, sier Theo Koritzinsky, som har sittet i EOS-utvalget siden 2007.
Han vil ikke gå inn på detaljene, utover at han mener det oppsiktsvekkende komitébrevet gir en presis beskrivelse.
Utvalget mener stortingspresidentens ståsted kunne påført hysj-granskerne «varige skadevirkninger for troverdigheten av å kunne holde på hemmelige opplysninger».
Denne delen av kritikken har bakgrunn i oppnevnelsen av Solbakken-utvalget, som i 2014 fikk i oppdrag å evaluere EOS-utvalget. (). Mens EOS-utvalget mente det måtte en egen lovhjemmel til for å frita dem for taushetsplikt i evalueringen – for å kunne oppretteholde den møysommelig opparbeidede tilliten hos de hemmelige tjenestene – var presidentskapet uenig. EOS-utvalget mente «presidentskapet uten motforestillinger så ut til å ville sette lovens pliktbestemmelser til side».
EOS-utvalget tok i slutt i bruk en «nødløsning» for å varsle Stortinget om de potensielt alvorlige konsekvensene av at presidentskapet ville fravike EOS-loven ved egne vedtak. Men mellomstasjonen for slike meldinger er nettopp presidentskapet - og der stanset informasjonen opp.
Fra komitébrevet: «Det er (...) oppsiktsvekkende at en særskilt melding fra et eksternt kontrollutvalg for Stortinget, fremsendt etter EOS-lovens hastehjemmel, ble holdt tilbake i syv uker. Det paradoksale resultatet var at meldingen fra EOS-utvalget, som brukte en særlig hjemmel i loven med henblikk på å gjøre Stortingets oppmerksom på viktige forhold for EOS-utvalget, ikke kom til Stortingets kunnskap. Komiteen kjenner ikke til at en melding fra et eksternt tilsynsorgan noen gang er blitt behandlet på en slik måte av Stortinget»
Kontrollkomiteen mer enn antyder at presidentskapet også klusset til arkiveringen og holdt viktige deler av prosessen skjult for Stortinget for å dysse ned konflikten og beskytte seg selv:
«Det er vanskelig å se bort fra at fremgangsmåten hadde sammenheng med at innholdet i særmeldingen var belastende for presidentskapet og administrasjonen».
(...)
«Når presidentskapet i ettertid viser til at Stortinget hadde behandlet lovhjemmelen 9. januar, ble Stortinget holdt uvitende om at den særskilte meldingen var den reelle årsaken til lovforslaget. Videre ble det lagt opp til at Stortinget heller ikke senere skulle få se innholdet i meldingen».
(...)
«Det er lett å forstå at presidentskapet ikke ønsket oppmerksomhet om uenigheten med E0S-utvalget, men at dette ikke kan begrunne at Stortingets forretningsorden skulle fravikes, eller at presidentskapet satte seg i komiteens sted under sakens gang i Stortinget», heter det i brevet.
Den andre delen av kritikken handler om at presidentskapet, i et brev til evalueringsutvalget 4. juni 2014, på egen hånd gikk bort fra ett av punktene i mandatet det var tverrpolitisk enighet om:
«hvordan sikre norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere».
Dette oppdraget var et kompromiss etter krav fra blant andre SV om å opprette en egen kommisjon i kjølvannet av Edvard Snowdens varsling om USAs verdensomspennende masseovervåkning.
Kontrollkomiteen fikk ikke vite om det den nå betegner som en «kontrabeskjed» fra presidentskapet før Evalueringsutvalget fortalte om det 17. februar 2015. I dag er politikerne svært kritiske til hva som kan ha skjedd:
«Komiteen er Evalueringsutvalget takknemlig for initiativet som fikk tilleggsmandatet inn igien. Presidentskapet bes forklare nærmere om det mener det kan begrense eller bortfortolke enstemmige merknader og forutsetninger fra en komiteinnstilling og stortingsbehandling».
Opprullingen kan vise seg å være så alvorlig at Olemic Thommessen blir presset til å gå av som stortingspresident før høstens valg, mener professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved UiO.
– Hvis dette i hovedtrekk skulle bli stående, vil resultatet kunne bli at et enstemmig Stortinget uttrykker en krass kritikk av presidentskapet. Det vil i seg selv være en uvanlig reaksjon. Hva stortingspresidenten eller andre i presidentskapet vil gjøre med det, er opp til dem selv. I deres sted ville jeg kanskje vurdere å be om å bli fritatt fra vervet, sier Smith til NTB.
Stortingspresidenten selv uttalte seg fredag ettermiddag til TV2 om den saftige kritikken fra kontrollkomiteen.
– Jeg tror vi har håndtert denne saken godt etter boka. Det denne saken minner oss om er vel kanskje at det er lurt å kommunisere godt med alle aktører i et sånt sakskompleks. Det er mulig det kunne vært bedre, men jeg kan ikke se vi har trådt over regler eller fullmakter, sier Thommessen.
I tillegg til ham består presidentskapet av Marit Nybakk (Ap - første visepresident), Kenneth Svendsen (Frp), Ingjerd Schou (H), Svein Roald Hansen (Ap) og Line Henriette Hjemdal (KrF).
– Denne saken er og blir behandlet av et samlet presidentskap, skriver Jorunn Nilsen ved Stortingets kommunikasjonsavdeling i en epost til Filter Nyheter.
Stortingets direktør Ida Børresen ville i dag ikke svare på spørsmål om hennes rolle i saken.
«Disse spørsmålene vil vi måtte komme tilbake til etter at presidentskapet har hatt anledning til å svare på brevet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen», skriver kommunikasjonsrådgiver Elianne Kemble-Clarkson ved Stortinget i en epost.
