Loading
«Oljedirektoratets rolle er å bidra til at verdiskapingen for samfunnet blir størst mulig».
Slik lyder tredje setning i Oljedirektoratets (OD) ukesferske rapport om olje- og gassressursene i Norge, «Ressursrapport 2020». Det er et omfattende, årlig dokument som er viktig for oljebransjen og staten. Vurderingene i disse rapportene brukes blant annet til å vurdere hvor oljeselskapene skal få lete etter olje og gass.
Den ble publisert dagen etter NRK publiserte e-poster og interne notater som viser at Olje- og energidepartementet (OED) i 2013 eksplisitt instruerte direktoratet om å fjerne økonomiske analyser fra nettopp ressursrapporten. Den tilsa at Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. Det var samtidig som Stortinget vurderte å åpne området for oljevirksomhet.
Til årets rapport har embetsverket også gjort en studie på lønnsomhet fra leteaktivitet de siste tjue årene. Oljedirektoratet rapporterer fortsatt ikke, sju år og fire tørre brønner senere, hva oljeletingen i det for tiden skandaleombruste Barentshavet sørøst har kastet av seg - eller kostet oss, alt ettersom - selv om de altså nettopp har gjort et omfattende studie og har tallene.
På spørsmål om å få konkrete tall for Barentshavet sørøst, viser Oljedirektoratet bare til en graf i ressursrapporten over hvor mye en borebrønn i snitt koster per havområde, og oppgir at det i Barentshavet sørøst har blitt boret fire brønner. Brønnkostnadene i Barentshavet har vært rundt 400 millioner kroner i snitt de tre siste årene, som er perioden man har lett i Barentshavet sørøst.
«I Barentshavet sørøst har brønnene som er boret så langt, vist skuffende resultater», konkluderer fagfolkene i Oljedirektoratet i årets ressursrapport. Ingen av brønnene har vært verdt det å utvinne, så foreløpig har ikke letingen resultert i inntekter. Staten betaler 78 prosent av oljeletingen.
Dette grove regnestykket gir et tap på omtrent 1,2 milliarder kroner. Verstefall-scenarioet i ODs hemmelige regnestykke fra 2013 er minus 1,8 milliarder.
Direktoratets egne, hittil hemmelige beregninger fra 2013, sier at havområdet går i tap med en oljepris under 70-80 dollar. I 2013 forventet «alle», både staten og det internasjonale energibyrået, at oljeprisen skulle stige til 120 dollar fatet i 2030. Staten forventer i dag at oljeprisen ikke vil stige til mer enn 50 dollar frem mot 2030.
Likevel: I samme avsnitt som Barentshavet sørøst omtales som skuffende, bruker OD i årets rapport mest plass på å minne om at det er muligheter for å lete mer i dette området - på tross av at Equinor allerede i desember 2019 gjorde det klart at . De hadde ikke funnet noe som var lønnsomt å utvinne.
Oljebransjen har fått ned kostnadene på leting, men om OD har gjort nye beregninger på lønnsomhet for akkurat Barentshavet sørøst med det i mente, så har de ikke publisert slike.
Direktoratet har viet et helt kapittel i rapporten til å greie ut om hvor viktig det er å lete etter mer olje. Det gjennomgående budskapet er at selv tørre brønner er verdifulle, fordi man uansett får mer kunnskap om området.
Både ressursanslag og verdiberegninger for Barentshavet sørøst har siden 2013 blitt puttet i «den store sekken» sammen med andre åpnede områder i Barentshavet. Ressursrapportens eneste konkrete tall om Barentshavet sørøst sier bare noe om hvor mye man ikke har funnet.
På spørsmål om hvorfor det er sånn, svarer direktoratet gjennom kommunikasjonsavdelingen at «det er bare fordi det er slik vi rapporterer». Direktoratet påpeker at dette ikke er unikt for Barentshavet sørøst. Når nye felter i andre områder åpnes, som Norskehavet og Nordsjøen, går også disse inn i sekkeposten for hele havområdet. Nye felter i Norskehavet og Nordsjøen får imidlertid ikke sine helt egne stortingsmeldinger - det er tross alt «bare» nye felt, ikke helt nye havområder.
På oppfølgingsspørsmål om hvorfor OD velger å rapportere ressursene på sokkelen på denne måten, all den tid Barentshavet sørøst har vært gjenstand for heftig debatt og flere har etterlyst regnskap for området, svarer direktoratet at det er «for enkelhets skyld», og at «det er mye å holde orden på om man deler det opp».
Når det kommer til verdiberegninger, viser direktoratet også kun frem Barentshavet som helhet i rapporten. I en figur fremgår det at OD tror oljeletingen til nå vil gi 50 milliarder i pluss med 7 prosent rente, og 250 milliarder om man regner med 4 prosent rente. Det foreløpige tapet i Barentshavet sørøst måtte Filter altså regne ut selv, basert på ODs henvisning til hva det koster å bore (tørre) brønner.
Filter Nyheter har kontaktet Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, og hver for seg spurt de to etatene om det er departementet som har besluttet at ressurser og resultater fremdeles ikke skal rapporteres og tallfestes for spesifikt for Barentshavet sørøst. Departementet og direktoratet gir et bortimot identisk svar: «Som del av sitt arbeid med rapporten har medarbeidere i direktoratet også hatt faglig kontakt med ansatte i departementet».
