Loading
Myndighetene i både Kina og Sør-Korea knytter lokale utbrudd til religiøse, kristne menigheter. I Iran måtte det gå nærmere to måneder fra de første varslene om en ukjent sykdom kom, til myndighetene snakket åpent om utbruddet. Fra Israel har det kommet bilder av ultraortodokse jøder i full konfrontasjon med opprørspoliti som håndhever statens korona-tiltak.
– I kriser generelt kan religion spille både en veldig positiv, og en veldig negativ rolle, sier Tomas Sundnes Drønen.
Han er professor i globale studier og religion ved VID vitenskapelige høgskole (tidligere Misjonshøgskolen). Drønen har studert og arbeidet lengre perioder i Frankrike, Sør-Afrika og Kamerun, i sistnevnte land som misjonær på slutten av nittitallet, da han så AIDS-epidemien på nært hold. Nå forsker han på migrantmenigheter i Norge.
– I denne pandemien ser vi at de ultraortodokse jødene i Israels respons er en negativ kraft i krisen. Samtidig er det slik at det samme som gjør at en religiøs gruppe har en negativ innvirkning i én krise, kan være en positiv kraft i en annen krise, mener han.
Drønen framhever sterkt samhold og en tanke om å ikke la seg påvirke av verdens omveltninger. Blant gruppene som innbitt kjemper mot forandring, er de ultraortodokse jødene.
De ultraortodokse jødenes respons har vekket internasjonal oppsikt – det samme har regjeringens håndtering. Israelsk politi har brukt droner, helikopter og sjokkgranater for å hindre forsamlinger i ultra-ortodokse jødiske nabolag i Jerusalem, .
Flere toneangivende rabbinere i det konservative jødiske miljøet har uttalt at de ultraortodokse ikke skal bruke munnbind, og har fortsatt å holde gudstjenester, stikk i strid med tiltak fra landets helsedepartement. Nå er flere ultraortodokse nabolag hardt rammet av covid-19.
Drønen er spent på hvordan politiets reaksjon mot de ultraortodokse jødene vil påvirke gruppens holdning til myndighetenes budskap.
– Motstand fra statsmakten vil være en bekreftelse for de som tilhører sekter. «Andre» som vil dem vondt er en selvoppholdelsesdrift for dem. Lidelsesteologi er limet som holder ultraortodokse sammen. Det blir interessant å se om de når en grense for når de ser at det ikke går lenger, og om de klarer å gjøre en vending, som de gjør om til sin egen, sier professoren.
Drønen påpeker at det nå hviler et enormt ansvar på de religiøse lederne.
– Det krever langt mer mot av en religiøs leder enn av en politisk leder i slike situasjoner, fordi det i mange religiøse samfunn er en sterk holdning om at man ikke skal la seg påvirke av ytre forhold og krefter, sier han.
Sør-Afrika er blant landene på det afrikanske kontinentet som er hardest rammet. 18. mars ble det klart at det store kirkesamfunnet Zion Christian Church Det er en lettelse for president Cyril Ramaphosa, som nylig hadde erklært nasjonal unntakstilstand og presset på for kansellering: Arrangementet samler vanligvis fire millioner mennesker, og kunne blitt en smitte-katastrofe.
Den sørafrikanske katolske biskopskonferansen (SACBC) om at den støtter regjeringens oppfordring om drastiske tiltak mot smitte. «Dette gir oss en mulighet til å fornye vår forståelse av verdien av bønn hjemme og privat - dette har som vi vet en særlig relevans i fasten», skriver biskopene, og siterer at det er minst like gudfryktig og respektabelt å be hjemme.
Biskopene vedtok at søndagsmessene og andre påskeriter skulle begrenses til hundre mennesker, og at eldre, syke og barn unntas oppmøte. Håndvask med såpe før inngang i kirken ble framhevet som forholdsregel, og kalken skal ikke sendes rundt under nattverd.
Slik har det ikke alltid vært i Afrika. Under AIDS-epidemien på 80 og 90-tallet ble store bistandssummer brukt på å fjerne tabuet rundt sykdommen i Afrika, og å drive opplysningsvirksomhet. Det nyttet ikke uansett hvor mange reklamefilmer og kampanjer som rullet over TV-skjermene.
I Kamerun opplevde Drønen på nært hold hvordan religiøse ledere også kan være nøkkelen til å fremme smittevern i befolkningen.
Ifølge ham ble en lokal kirkebiskop invitert på møte av , som tilhører VID, der han ble overbevist om at dette var et budskap kirken skulle fremme. Biskopen samlet alle prestene, og påfølgende søndag gikk de på prekestolene med kampanjens sløyfe på brystet og snakket om sykdommen, prevensjon, konsekvenser og moral.
– Da snudde det i løpet av få uker. Folk begynte å snakke høyt om at de gikk til sykehuset for å la seg teste. Det spredte seg som ild i tørt gress, forteller Drønen om 90-tallserfaringene.
Han mener det var vesentlig at kirken lokalt oppfattet det som at det var «deres egne» og ikke en sekulær, internasjonal hjelpeorganisasjon som forsøkte å påvirke. Drønen mener det fortsatt er vesentlig i afrikanske land med svakt statsapparat – de fleste landene sør for Sahara. På avsidesliggende stader kan menigheten oppfattes som er samfunnsbærer og «velferdssystem».
– Lever du i et diktatur, så stoler du heller ikke på informasjonen fra myndighetene, sier den tidligere misjonæren.
Den sørafrikanske historikeren Howard Phillips har forsket på religiøses reaksjoner på spanskesykens herjinger i Sør-Afrika på slutten av første verdenskrig. Han forteller til Filter Nyheter at det den gang skjedde en oppblomstring av vold og drap, som Philips knytter til tradisjonell, afrikansk tro.
Den går ut på at alle dødsfall har en bakenforliggende årsak, gjerne onde krefter som ville den avdøde vondt. Om en lege sier at dødsfallet skyldes kreft, vil et naturlig svar for mange afrikanere på tvers av kontinentet, være hvem - ikke hva - som påførte kreften. Under spanskesyken førte troen til heksejakter etter disse onde menneskene.
— I politianmeldelser fant jeg referanser til drap på grunn av denne ideen. Jeg har ikke antall, men det var nok til at myndighetene fant det nødvendig å ta affære i kjølvannet av pandemien, sier Phillips.
Han mener fenomenet ikke er så fremtredende lenger, men det er ikke fraværende.
– Jeg har hørt at folk tror at koronaviruset er «de hvites sykdom», fordi de første koronavirus-tilfellene i Sør-Afrika var europeere som kom tilbake fra skiferie med smitte, sier han.
Irans ledere har kalt korona-viruset vestlig «medisinsk terrorisme», som del av konspirasjonsteorier om at viruset er plantet av CIA.
I en tale 22. februar - tre dager etter den offisielle kunngjøringen av det første korona-dødsfallet i byen Qom, gikk lederen av fredagsbønnen, Ayatollah Mohammad Saeedi, ut mot karantene-tiltak for helligdommen Fatima Masumeh. Han mente det var et komplott av fiendtlige krefter for å ramme hele den sjiamuslimske verdens helligdom.
Irans strategi for å bekjempe pandemien preges av intern maktkamp. Motstridende meldinger og åpen uenighet mellom presteskapet og regionale helsetopper går
Hvilken kredibilitet har prestenes smittevernbudskap i et land der de religiøse lederne er så tett knyttet opp til de autoritære styresmaktene?
– Også i Iran vil jeg tro at det er lokale menigheter som kan spille en rolle, men de har en utfordring med at de ikke må havne i unåde hos de sentrale myndighetene, sier Drønen.
I USA argumenterer religions-kommentatoren Katherine Stewart i New York Times for at Trumps uforsvarlige håndtering av starten på epidemien skyldes at hele hans presidentskap er bygd på, og avhengig av, en bevegelse som mener staten i seg selv er et onde som må minimeres til den grad det er mulig.
Det er en bevegelse som forakter vitenskap og setter lojalitet først. Resultatet er nødvendigvis inkompetent og svak sentralmakt, mener kommentatoren.
Da en pastor i Louisiana trosset en ordre fra guvernør John Bel Edwards og holdt gudstjenester for over 1 000 medlemmer i menigheten, hevdet pastoren at forsamlingsforbudet var «politisk motivert». Edwards tilhører Demokratene.
I et intervju 13. mars på showet «Fox & Friends», kalte Jerry Falwell Jr. koronavirusutbruddet for en hype og tiltakene en overreaksjon. Falwell er rektor for det evangelikalske Liberty University og en av de viktigste stemmene i bevegelsen.
«Du vet, riksrett fungerte ikke, og Mueller-rapporten fungerte ikke, og artikkel 25 (å avsette presidenten ved fysisk eller psykisk uskikkethet, red. anm.) fungerte ikke, så kanskje dette er deres neste forsøk på å ta Trump», sa han.
En uke senere gjenåpnet han det koronastengte universitetet. Det gikk bare en uke før rop om hjelp fra redde elever og lærere.
Imens spredte viruset seg. Nå og USA.
Også i Sør-Korea har kristne menigheter vist motvilje mot å etterleve myndighetenes påbud og forbud.
Det beste eksempelet er det sørkoreanske «smittetilfelle 31» som, ved en visitt innom en bønnestund for en stor, sekterisk menighet ved navn Shincheonji, raskt spredte smitten til tre tusen personer.
I Sør-Korea er anti-vitenskapen ikke parret med ekstrem politisk polarisering slik som i USA. Politikere som bygger seg opp mot presidentvalgkampen i 2022 har likevel prøvd å sko seg politisk på å konfrontere menigheten:
25. februar gjorde Lee Jae-myung, guvernøren i Gyeonggi-provinsen og medlem av det regjerende demokratiske partiet, et et nummer av å gå til Shincheonjis hovedkvarter sammen med 40 offentlige ansatte, tilsynelatende for å hente, med tvang om nødvendig, menighetens medlemsliste. , skal guvernøren ha sagt.
I mars ba landets justisminister påtalemyndighetene om å sikte Lee Man-hee, grunnleggeren av sekten som påstår at han er messias, og 11 andre for å ha skjult navnene på noen av medlemmene da helsemyndighetenes smitteoppsporingsteam tok kontakt.
Ifølge Shin Hyeon-uk, en pastor som tidligere tilhørte kulten, tror Shincheonji på «skjult misjonering», og nærmer seg potensielle konvertitter uten å røpe sin trostilhørighet. Sektmedlemmene skjuler sin tro, til og med overfor familiemedlemmer. De trenes i hvordan de skal svare om noen spør. Ofte er til og med familiemedlemmer i mørket om hvorvidt noen er en Shincheonji-tilhenger. Smittepotensialet er med andre ord enormt.
De tolv ble anmeldt for drap, å ha forårsaket skade og brudd på loven om smittevern og -kontroll.
«Vi var bekymret for å gi ut denne typen informasjon på grunn av medlemmers sikkerhet, men vi tror nå at det viktigste er å samarbeide fullt ut med regjeringen», forklarte en av menighetens øvre representanter, Kim Shin-chang, da det ble kjent.
Sektens leder har lagt seg flat og beklaget.
Alle 230 000 medlemmer av kirken er siden blitt intervjuet. Nesten 9000 sa at de viste symptomer på koronavirus.
Religion og politikk ser ut til å være en dødelig mikstur i møte med en pandemi, autoritære ledere eller ei. Ett land, som slett ikke har til vane å høste skryt fra omverdenen, viser imidlertid at det slett ikke er noen lovmessighet i påstanden:
Saudi-Arabia var raskt ute med å innstille pilegrimsreiser til Mekka og andre hellige steder fra reisende som kom fra steder med utbrudd. 2. april innførte myndighetene et i de muslimske hellige byene Mekka og Medina.
