Loading
— Hvordan kommer du deg bort til Akerselva, spør Une Aina Bastholm, MDGs nye enslige representant på Stortinget.
Spørsmålet er rettet til Rødt-leder Bjørnar Moxnes. De to skal haste videre til neste intervju de skal gjøre sammen. Moxnes skal på tinget for første gang. Med en oppslutning på 2,4 prosent havnet han i samme situasjon som Bastholm.
Kanskje vil nettopp det føre dem sammen.
MDG feiret økning i oppslutning på 0,4 prosent til 3,2, og at de er første parti som har klart å beholde stortingsplassen for andre periode på rad siden Frp etablerte seg for 40 år siden. Det var bare ikke det som var målet. Det var sperregrensa, og syv mandater. Skuffelsen stod skrevet i ansiktene til mange mdg-ere på valgvaken mandag 11. september. Det ble heller ikke noen distriktsmandater fra Akershus eller Hordaland, som de også håpet på. Rødt var lengre unna å nå sperregrensa, og jublet nok mer helhjertet over å «bare» få inn sin store stjerne Bjørnar Moxnes. Det er første gang partiet kommer inn på Stortinget.
— Det varslede klimavalget ble avlyst?
— Man skal være forsiktig med å si at det ikke var et miljøvalg. Det viser undersøkelsen om hvilke saker som var viktigst for folk i valgkampen, sier Bastholm.
Likevel: De på hver sin måte mest radikale partiene ble altså så små som mulig i maktens sal, med to representanter av 169.
Slik var stemningen på MDGs valgvake i Oslo før resultatene tikket inn:
Heller ikke Moxnes vil innrømme at den varslede protesten mot det etablerte - i dette tilfellet regjeringen - var et luftslott.
— Til sammen har vi nesten like mange velgere som SV, sier Moxnes.
Men det er som kjent mandatene som avgjør maktfordelingen på Stortinget, ikke antallet stemmer. Da Carl I. Hagen så hvilken vei vinden blåste for småpartiene på valgnatten, sa han til Dagbladet at MDG og Rødt bare blir
— Ja, de ordene skal min gode kollega Carl Ivar Hagen få bite i seg, sier Moxnes.
Hagen burde kjenne godt til Moxnes' framgangsmåter gjennom oslopolitikken, hvor Rødt har hatt en samarbeidsavtale med det rødgrønne byrådet.
— Jeg er vant til å samarbeide på tvers med ulike partier. Jeg har for eksempel jobbet godt med Carl I. Hagen i bystyret, spesielt der systemet har tråkket på enkeltmennesker. Når vi får til å jobbe med Carl I. Hagen er alt mulig, sier Moxnes.
Krf har allerede tatt imot om å diskutere de såkalte «velferdsprofitørene», Rødts fanesak i valgkampen.
I hvilken grad Moxnes vil ta opp stafettpinnen etter korrupsjonsjegeren og vaktbikkja Erling Folkvord, som representerte Rød Valgallianse (RV), som partiet het på 90-tallet, vil vise seg. Dette var 20 år siden. Moxnes på sin side markerte seg for to år siden da han ble politianmeldt av Oslo byråd etter å ha publisert en rapport om en årelang og betent sak i Oslo, de såkalte . Han ble frikjent av tingretten.
— Hvilken sak er du villig til å risikere fengsel for?
— Det er kanskje vanskelig å si på forhånd. Jeg har ikke noe mål om å bli politianmeldt på Stortinget, sier Moxnes.
Une Bastholm framhever også seg selv som en samarbeidsorientert politiker. Hun og partiet har fra forrige periode erfaringer med at de kan få gjennom saker, om enn på en indirekte måte.
— Da Rasmus Hansson foreslo å trekke Oljefondet ut av kull, var det ingen umiddelbar respons. Men så fulgte SV etter, og etter noen måneder foreslo Ap det samme. Da ble det flertall, sier Bastholm.
I mai 2015 ble det så .
— Det er slik dynamikken er i politikken, sier Bastholm.
Selv vil hun være rask med å foreslå en rusreform.
— Der er det veldig realistisk med en enighet. Men det er forskjellig hvor langt de ulike partiene går. Alle er vel enige om at ansvaret bør flyttes fra justis til helsedepartementet. Skillet går mellom oss som ønsker avkriminalisering av brukerdoser, slik at en skiller mellom de som er syke og trenger behandling og de kriminelle bakmennene, og de som er imot avkriminalisering, sier Bastholm.
Bastholm mener folk vil merke at hun har en bred politisk interesse, og lister opp fri rettshjelp, psykisk helse blant ungdom og mat- og forbrukerpolitikk som andre saker vil vil få høre fra henne denne perioden.
Moxnes forsikrer at det ikke bare blir velferdsprofitt-kamp på Rødt.
— Utenrikspolitisk vil vi jobbe fra første dag for å trekke Norge ut av opptreninga av opprørsgrupper i Syria. Vi har ingen ting med å rote Norge med i den borgerkrigen der. Det er det ingen norske politikere som har kunnet svare på hvilke grupper det er vi faktisk trener opp militært. Det er fordi de ikke vet det, kort og godt, sier han.
Partiet får også en drabelig jobb med å snekre sammen et alternativ til statsbudsjettet som legges fram i oktober.
Med den nye sammensetningen på Stortinget, og en fortsatt uklar regjeringskonstellasjon, har oljelobbyen allerede begynt å rasle med sablene for konsekvensutredning utenfor Lofoten. Og MDG har svart med å varsle .
— Hvor mye, eller lite, er det som skal til før MDG bruker slike virkemidler mot regjeringen?
— For min del skal det ganske mye til. Jeg er litt «yrkesskadet» av å være statsviter, for jeg har veldig respekt for det parlamentariske flertallet. Men denne saken er veldig viktig for Norge, for næringslivet, og for Nord-Norges framtid, sier Bastholm.
Moxnes tror ikke mistillit blir nødvendig i Lofoten-saken.
— Hvor mye vi får gjennom på Stortinget avhenger av hvor mye som skjer utenfor. Grunnen til at det ikke ble konsekvensutredning og oljeboring utenfor Lofoten forrige periode er ikke at Trine Grande og Knut Arild Hareide er genier i forhandlinger, men fordi det er stor motstand mot dette i folket, spesielt i nord, sier han.
— Hvordan skal dere mobilisere folket til å få gjennomslag? Blir det demonstrasjoner utenfor tinget?
— Vi skal forsterke og fordype samarbeidet med fagbevegelsen, som er Norges sterkeste folkebevegelse. Det har vi gjort, men vi får helt andre muligheter til å fremme og løfte opp de debattene som er viktig for fagbevegelsen, om det er offentlig eller privat sektor, sier Moxnes.
