Loading
Etterhvert som vaksineringen får fart på seg, vekkes interessen for innenlandske vaksinepass i stadig flere land. Israel var først ut og lanserte et digitalt «grønt pass» allerede i februar. Tirsdag forrige uke startet Danmark en gradvis gjenåpning av samfunnet med sitt «coronapas».
I Norge er det ennå ikke besluttet om vi skal innføre noe liknende.
– Vi synes det er flott at det nå pågår en debatt om vaksinepass i Norge. Det er et komplisert spørsmål, med etiske, juridiske og strategiske aspekter. Da er det bra at det debatteres, mener Preben Aavitsland, professor og overlege i Folkehelseinstituttets (FHI) ledelse og stab for smittevern, miljø og helse.
For øyeblikket utreder FHI ulike tekniske løsninger sammen med andre etater. De skal også spille inn forslag om hvordan et vaksinepass eventuelt kan innføres. Tidspunktet for når regjeringen fatter en beslutning er ikke kjent.
FHI har løftet frem noen bekymringer som regjeringen skal være klar over når de fatter sin beslutning. Stikkord er smittefare, diskriminering og prinsippet om frivillighet.
– Men det har jo noen klare fordeler også, ved at noen aktiviteter som i dag er stengt for alle, kunne bli åpnet for noen. Slik at de som er vaksinerte kan nyte godt av dette. Generelt vil det være aktiviteter der mange folk samles, særlig innendørs, forteller Aavitsland.
Et av de store spørsmålene i vaksinepass-debatten er og hvem som skal ekskluderes fra dem. Og hva en slik inndeling har å si for folkets dugnadsånd (eller det som er igjen av den) og tilliten til myndighetene.
Som i flere andre land fordeler Norge vaksinene etter kriterier som alder og risikogruppe – som betyr at ulike deler av befolkningen får mulighet til å vaksinere seg til ulik tid. For personer under 44 år uten underliggende sykdommer (gitt gjeldende vaksineplan). Det kan diskuteres om det er moralsk riktig å åpne opp samfunnet bare for dem som er så heldige å ha stått foran i vaksinekøen.
Og hva med dem som ikke kan ta vaksiner av medisinske grunner – som gravide eller personer med allergier?
– FHI har spilt inn at vi mener vaksinasjonsprogrammet skal være til fordel for hele befolkningen, ikke bare de som er vaksinert. Vi ønsker primært at gjenåpning og lettelser skal gjelde for alle, forklarer Aavitsland.
I USA har man av at vaksinepass kan forsterke sosiale forskjeller i befolkningen. peker amerikanske forskere på at vaksinedekningen blant minoritetsgrupper og lavinntektsgrupper ser ut til å forbli uforholdsmessig lav sammenliknet med andre grupper. Et pass som favoriserer vaksinerte personer, kan slik gi privilegier til en allerede privilegert gruppe. Det kan også virke diskriminerende mot dem som av religiøse, politiske eller andre grunner ikke ønsker å vaksinere seg.
Sist, men ikke minst, er det prinsippet om at vaksinasjon skal være frivillig.
– Prinsippet om frivillig vaksinasjon har i mange tiår vist seg nyttig her i landet. Vi er jo kanskje litt redde for at hvis det kreves vaksinasjon for å delta i samfunnet, vil det legge et veldig sterkt press på de uvaksinerte, og da blir ikke frivilligheten helt reell, sier Aavitsland.
Danmark kan ha løst diskrimineringsproblematikken ved å heller enn et rent vaksinepass.
Det er ikke bare ferdigvaksinerte som får adgang til tjenester gjennom passet – det gjør også de som har vært smittet med korona de siste 2–12 ukene eller kan vise til en negativ koronatest som er mindre enn 72 timer gammel. Både PCR-tester og antigen-tester (hurtigtester) godtas.
Det siste har resultert i av ivrige, danske borgere som er mer enn klare for pils eller en etterlengtet frisørtime.
Aavitsland bekrefter at løsningene som FHI nå utreder har med alle de tre komponentene i den danske løsningen:
Men her er det potensielt en betydelig flaskehals.
– Den type bruk av et vaksinesertifikat er helt avhengig av at vi har nok testkapasitet. Dagens testkapasitet er mye mindre enn i Danmark – danskene har en av de høyeste testkapasitetene i Europa. Vi har ikke så mye ekstra kapasitet å gå på, forklarer Aavitsland.
– Hvis det blir veldig stor etterspørsel etter en fersk negativ test, kan det utfordre testkapasiteten vår. Ulempen med det er at de som da trenger en test fordi de er syke eller har vært i en bestemt situasjon som gjør at de frykter de er koronapositive, blir fortrengt av folk som bare skal ha en negativ test fordi de vil inn på noe, som en konsert.
På spørsmål om det kan være aktuelt å prioritere yngre personer i testkøene som er de som må vente lengst på vaksine, svarer Aavitsland at dette ikke er noe FHI har vurdert.
– Det er helt klart viktigst å prioritere de som har symptomer.
Men også Danmark har sine kapasitetsutfordringer. Direktør i bransjeforeningen SMVdanmark Jakob Brandt fortalte til forrige uke at han frykter det vil bli vanskeligere å få testet seg for de som bor på landet sammenliknet med de som bor i de store byene.
Dersom etterspørselen etter ulike tjenester av den grunn blir for liten i distriktene, er det mulig at det ikke vil lønne seg for bedriftene der å åpne igjen.
Men hvor stor smitterisiko skal vi tåle for å åpne opp samfunnet igjen?
– Det er fortsatt noe usikkert med hvilken styrke og varighet man er beskyttet etter vaksinasjon. Og selv om man er vaksinert er det ikke noen garanti for at man ikke kan være en smittekilde, forklarer Aavitsland.
Folkehelseinstituttet understreker også dette fra februar. Der beskriver FHI at vi foreløpig mangler gode data for å kunne tallfeste vaksinenes effekt mot smittespredning for vaksinene som er godkjent i Norge:
«Ingen av de kliniske studiene var designet for å undersøke effekt av vaksinasjon på smittsomhet. Det er derfor svært begrenset med evidens fra studiene på dette utfallet. Resultater fra studiene til AstraZeneca og Moderna antyder at vaksinasjon kan redusere andel asymptomatiske smitteførende personer og at asymptomatiske vaksinerte individer har lavere virusnivåer, men dette er basert på få undersøkte tilfeller».
Spørsmålet blir særlig viktig, ettersom en liknende koronapass-løsning som de har i Danmark vil åpne for at personer som ikke er immune mot covid-19 kan ta del i gjenåpningen av samfunnet.
Vil personer som bare har testet negativt for smitte være beskyttet nok mot smitte fra andre under gjenåpningen?
– Dette må vi utrede. Disse personene vil jo da vite at de andre som er tilstede er vaksinerte eller har en negativ test. Her vil det jo aldri være null risiko. Så det blir hele tiden et spørsmål om hvor lav risiko man skal gå for, utdyper Aavitsland.
for å få folk tilbake i arbeid så raskt og trygt som mulig. Håpet er at et pass vil åpne opp for økt aktivitet i samfunnet.
Men ved gjenåpningen av Danmark i forrige uke, var det ikke alle i tjenestenæringen som så frem til innføringen av koronapasset. og beskrev det som «grenseoverskridende» å skulle kontrollere kunder som de ellers var vant til å yte god service. Enkelte virksomheter ga uttrykk for at de rett og slett ikke kom til å sjekke passet til kundene sine. Praktiseringen av kravet om vaksinepass kan dermed bli en utfordring, også i Norge.
– Det er litt tveegget, dette, innleder direktør for Virke handel Harald Jachwitz Andersen.
– På den ene siden ønsker vi varmt velkommen alle tiltak som kan få aktiviteten i gang igjen. Men for en del type virksomheter, som for eksempel små frisørsalonger, kan dette bli administrativt krevende. Og har de teknologien som skal til?
Virke er en hovedorganisasjon som representerer bredt, der størrelsen på virksomhetene varierer betydelig. Andersen tror innføring av vaksinepass i Norge vil kunne fortone seg svært ulikt for ulike virksomheter.
Andersen var i dialog med sin danske kollega i søsterorganisasjonen Dansk Erhverv mandag ettermiddag for å få deres tanker og erfaringer rundt innføringen av koronapasset i Danmark. De kunne bekrefte at kontroll av vaksinepass er vanskelig å praktisere for små tjenestetilbydere.
Samtidig vanker det straff for danske bedrifter som ikke følger reglene.
Små bedrifter blir ilagt bøter på 3000 danske kroner dersom de ikke ber om å få se koronapasset til sine kunder – og bøter på 9000 kroner dersom de ikke viser bort dem som ikke har gyldig bevis. Nivået på bøtene stiger med størrelsen på bedriftene.
I Storbritannia har de tatt . Der vil bedrifter kunne be kunder om å dokumentere koronastatus hvis de selv ønsker det, men det vil foreløpig ikke være et krav. Det er uklart om myndighetene vil endre dette med tiden.
I USA har fra sine kunder og ansatte skapt intens politisk debatt. Konservative politikere og libertarianere har satt seg sterkt imot idéen. Guvernøren i Texas Greg Abbott er en av flere republikanske guvernører som har forbudt offentlige etater og private virksomheter som mottar offentlig finansiering å kreve noen form for vaksinebevis.
og juridiske eksperter mener det er dekning for både det ene og det andre. Private bedrifter står fritt til å nekte å ansette eller gjøre forretninger med hvem de vil. Og delstater kan antakeligvis overstyre bedriftene med grunnlag i en lov som forbyr diskriminering basert på vaksinestatus.
Hvilken hjemmel har norske myndigheter til å pålegge bedrifter å kreve fremvisning av kunders vaksinepass, og hva skal skje med bedrifter som ikke følger reglene? Og skal privatpersoner straffes dersom vi ikke viser frem vaksinepass? I Danmark dersom du ikke forlater et område du er bortvist fra på grunn av manglende koronabevis.
Danmark skal lansere en egen teknisk løsning for koronapasset sitt i mai. I mellomtiden brukes personlig innlogging i appen MinSundhed – det som tilsvarer HelseNorge.no. Den midlertidige danske tjenesten . For en frisør eller restaurantansatt er det ikke mulig å sjekke om testsvaret er legitimt.
Det er allerede oppstått et svartemarked for koronapass. På egne nettsider kan man få printet ut falske bevis på negative PCR-tester som er så og si identiske med den ekte varen. Det danske justisdepartementet opplyste forrige uke at man kan få inntil fire års fengsel for å forfalske koronapasset sitt.
Både Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol og FrPs helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen har at en forutsetning for å innføre vaksinepass i Norge er at man finner en løsning som minimerer risikoen for forfalskning og gjør det mulig å avdekke juks.
Det er også et spørsmål om hvordan den tekniske løsningen skal ivareta personvernet.
Det er ikke mange som vil være bekvemme med å avgi personlige opplysninger om vaksinasjon, gjennomgått sykdom eller smittestatus til en tilfeldig kontrollør.
En løsning kan være et felles «grønt adgangssignal» eller en QR-kode slik man har gjort det i Israel. Da får man kun informasjon om at personen har et gyldig bevis – og ikke om hvordan passet er gyldig.
– I Danmark er det ikke krav til vaksinepass for adgang til butikker. Vi tar for gitt at det heller ikke vil skje i Norge. Vi er ikke kjent med at det har forekommet smittespredning i norske butikker i løpet av 13 måneder med pandemi. Butikknedstengning regionalt de siste ukene har ikke vært brukt som et virkemiddel for å redusere smittespredning isolert sett, men primært for å redusere mobilitet, understreker Andersen.
Virke har ikke et ferdig utarbeidet syn på vaksinepass per i dag. Foreløpig har de heller ikke blitt bedt om å gi innspill på noe forslag om vaksinepass fra myndighetene.
– Her blir det viktig med en åpen og fordomsfri diskusjon. Det er upløyd mark, der de lærde også ser ut til å strides om det juridiske. Det er vel også et spørsmål om det vil være holdbart over tid å stille vaksinerte og immune personer under samme strenge smitteverntiltak som resten av befolkningen.
