Loading
«Finnes det ingen bedre måte å organisere samfunnet på enn at du og jeg må plukke opp regninga når én enkelt lykkejeger vedder seg bort på børs?»
Denne twittermeldingen går inn i rekken av frustrerte og forbannede meldinger fra vanlige strømkunder som fikk vite at Norges store kraftspekulant Einar Aas var nær å rive med seg hele markedet da han forstrakk seg på kraftbørsen 10. september. Børsen måtte gripe inn fordi Aas hadde veddet mer enn han kunne svare for, og børsen måtte betale det Aas manglet. Det viste seg å være nær 1,1 milliard norske kroner. Tapet åt seg inn i 70 prosent av børsens sikkerhetsbuffer.
Denne bufferen er det selskapene som handler på børsen som må spytte i. De som vil være med på leken må være med på sikkerhets-spleiselaget. Det kostet 200 millioner kroner for Fortum, en finsk kraftgigant som også eier selskap i Norge. Statkraft må betale nærmere 50 millioner, Troms-selskapet Ishavskraft nærmere 23 millioner, og sånn fortsetter det.
Hva betyr det for vanlige strømkunder? Er det sant at det er vanlige folk som får regninga til slutt?
Kraftselskapene selv sier at dette ikke vil påvirke strømkundene, og begrunner dette med at kostnaden ved å bygge opp sikkerhetsbufferen på nytt ikke utgjør noen trussel for dem. De store aktørene som Statkraft og Fortum omsetter for milliarder i året og har masse penger på bok.
Statkrafts kommunikasjonsdirektør Lars Magnus Günther sier til Filter Nyheter at selskapet, som hadde en brutto omsetning på 69 milliarder kroner i 2017, vil dekke tapet «gjennom den vanlige driften».
Ishavskraft har en bokført egenkapital på over 250 millioner kroner, og forsikrer til den lokale økonomi-nettavisen Nord24 at en smell på 23 millioner «ikke vil påvirke selskapets ordinære drift og videre utvikling».
Det er ikke enkelt å skjønne hva det egentlig innebærer. Er det bare noe som sies for å berolige strømkundene? Kommer det ikke til å påvirke sluttbrukeren til slutt uansett?
— Det kan man jo for såvidt tenke seg. Det er jo en del penger, for å si det sånn, og det er en hendelse strømleverandørene gjerne skulle vært foruten. Men det er ikke gitt at det er så mye at det vil påvirke strømprisene. Strømleverandørene tenker kanskje at tapet ikke blir så stort, og at det er bedre å si nei enn å antyde at dette kan få konsekvenser for strømkundene.
Det sier Geir Høidal Bjønnes, førsteamanuensis ved Institutt for finans på BI.
I tillegg vil skrellen sannsynligvis ikke bli så stor for kraftselskapene som 1,1 milliard, når alle eiendommene til Einar Aas er solgt. at storspekulanten har eiendommer verdt minst 500 millioner kroner, altså nær halvparten av børsens tap. Hvis eiendommene selges for denne prisen, og kraftselskapene får trekke denne summen av spleiselaget, er det snakk om «kun» 600 millioner ut.
Er det så «lite» for kraftselskapene at strømkundene ikke vil merke noe?
— Tapet er jo en kostnad som må dekkes. Men nå er det konkurranse i strømmarkedet, så det er ikke bare for strømselskapene å legge kostnaden rett over på forbrukerne. Det er vanskelig å si akkurat hvordan dette blir håndtert, sier Bjønnes.
Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet er blant dem som nå i kjølvannet av skrellen.
Bjønnes har hvordan ulike reguleringer for sikkerhetssystemet til det nordiske «veddemålsmarkedet» for kraftpriser påvirker markedet (derivatmarkedet). Han mener at innstramminger for børshandelen indirekte kan føre til høyere strømpriser.
For det er ikke slik at dette veddemålsmarkedet kun er til for spekulanter.
«Alle» i strømbransjen er med i dette markedet. Det er til for å redusere risiko for produsenter og leverandører av strøm. Kraftselskapene bruker fremtidskontraktene for å sikre prisen på sin strømproduksjon framover. Strømleverandørene bruker det for å sikre fastprisavtalene de tilbyr strømkundene sine.
Spekulantene er også der, og fungerer som et smøremiddel (i alle fall når det fungerer). Hvis det i en periode er et flertall av kraftselskapene som vil sikre sine kjøp av strøm enn sine salg, kan en spekulant gå inn å fylle rollen ved å vedde «mot markedet». Det kommer inn penger som smører systemet.
Hvis børsen får større krav til sikkerhet, må også kraftselskapene stille mer sikkerhet enn før. Les: Mer penger. Så hva skjer da hvis det blir vanskeligere for kraftselskapene å sikre seg mot framtidige svingninger i strømprisen?
— Hvis en strømprodusent stiller mer sikkerhet, koster det mye. Kanskje må de låne penger i banken for å stille sikkerhet til børsen, til en rente på 3-4 prosent, som de ikke kan bruke til noe annet, og derfor ikke får avkastning på. Da kan de bli mindre aktive i markedet, og får mindre mulighet til å sikre seg mot fremtidige strømpriser. Dette kan forplante seg til alle, sier Bjønnes.
Det er en kostnad som kanskje vil legges på strømprisen. Men, Bjønnes tror ikke det er snakk om store beløp.
