Loading
Den islamfiendtlige provokatøren Stephen Yaxley-Lennon, mest kjent under pseudonymet Tommy Robinson, hadde planlagt å «spasere inn i Brussel som Connor McGregor» etter valget til EU-parlamentet for halvannen uke siden.
Slik gikk det ikke: Bare 2,2 prosent av velgerne i det britiske valgdistriktet North West støttet Yaxley-Lennons uavhengige kandidatur. Salen brøt ut i latter da det svake resultatet ble lest opp. Etterpå skrev flere kommentatorer om hvordan Europa hadde gått klar av en varslet ytre høyre-bølge.
Det var en sannhet med modifikasjoner, selv om europeere også stemte på liberale, EU-vennlige og klimabevisste kandidater. Men «heller enn en seier for demokratiet, viser EU-valget og reaksjonene etterpå hvordan populisme generelt - og høyreradikal populisme spesielt - er blitt mainstream og normalisert», skriver den nederlandske statsviteren Cas Mudde.
Kort oppsummert gjorde de høyreradikale partiene i europeisk politikk et solid valg. Og det er knyttet stor spenning til hvordan de velger å samarbeide når det nye parlamentet kommer sammen 2. juli.
I Storbritannia ble Nigel Farages nyetablerte Brexit Party landets desidert største parti med en oppslutning på 30,75 prosent. Dette tilsvarer 29 mandater, noe som gjør Brexit Party til det nasjonale partiet med flest seter i hele EU-parlamentet.
Det finnes selvsagt nyanser: De uttalt EU-vennlige remain-partiene i Storbritannia (Liberaldemokratene, De Grønne, Change UK og Plaid Cymru) fikk samlet sett 35,81 prosent av stemmene, samtidig som Farages brakvalg kom på bekostning av et elendig resultat for UKIP: Med bare 3,21 prosent oppslutning, tapte partiet alle sine seter i EU-parlamentet (og heller ikke avtroppende UKIP-leder Gerard Batten, som har vært EU-politiker i 15 år, klarte å sikre gjenvalg).
Men det sterke Brexit Party-resultatet gjør at Farage vil spille en viktig rolle i høyrepopulistenes alliansebygging i EU-parlamentet. Per i dag er briten leder i grupperingen Europeisk Frihet og Direktedemokrati (EFDD):
Men han blir aktivt beilet av italienske Matteo Salvini, som har visjoner for et mer spisset samarbeid på ytre høyre-side.
Salvini har selv ingen plass i EU-parlamentet, men leder det tidligere så regionalt orienterte Lega-partiet, som i løpet av få år har vokst til å bli Italias største parti. I EU-valget kapret Lega 34,33 prosent av stemmene og 28 mandater (like mange som Angela Merkels CDU).
Før valget etablerte Salvini sammenslutningen Europeisk Allianse av Folk og Nasjoner (EAPN), tenkt som en ny gruppering eller politisk allianse av høyreradikale nasjonalister og innvandringskritikere i Brussel.
Marine Le Pen og hennes Nasjonal Samling-parti, som ble fransk valgvinner med 23,31 prosent oppslutning og 22 mandater, er allerede tilsluttet. Tilsluttet er også Sannfinnene (13,8 prosent og to mandater) og Alternativ for Tyskland (11 prosent og 11 mandater), begge partier med fremgang i forhold til valgresultatet i 2014, samt Estlands konservative folkeparti EKRE, som oppnådde 12,7 prosent og ett mandat i valget.
Dansk Folkeparti (DF) og Det østerrikske frihetspartiet (FPÖ) har også varslet at de vil være med i Salvinis allianse, men begge disse partiene gjorde det svakere i valget enn forventet: I Danmark mistet DF tre av sine fire mandater og raste fra 26,6 prosent oppslutning i 2014 til bare 10,76 prosent i år. FPÖ fikk 17,2 prosent av stemmene og tre mandater i Østerrike, ned fra 19,7 prosent og fire mandater i 2014.
Samlet sett har grupperingen cirka 70 av totalt 751 seter i EU-parlamentet, men med Farage på laget vil dette øke til rundt 100. Salvini har imidlertid mål om å samle minst 150. Her er det riktignok flere skjær i sjøen - og ett av dem er brexit.
Dersom Storbritannia faktisk forlater det europeiske samarbeidet 31. oktober, slik Farage selvfølgelig ønsker, betyr det at antallet seter i EU-parlamentet reduseres til 705. Av britenes 73 seter, vil 46 forsvinne, mens 27 blir fordelt på øvrige medlemsland.
Farage har også vært skeptisk til å samarbeide med Marine Le Pen og Nasjonal Samling, fordi han - i hvert fall tidligere - har oppfattet dem som for ekstreme og antisemittiske. Å øke EAPN-blokken til 150 mandater, vil også innebære at Salvini får ungarske Fidesz og polske Lov og orden med på laget.
Fidesz - i koalisjon med Kristeligdemokratisk folkeparti - fikk hele 52,33 prosent oppslutning og totalt 13 mandater i valget. I EU-parlamentet har Fidesz tilhørt sentrum-høyre-grupperingen Det europeiske folkeparti (EPP), som også huser Merkels kristendemokrater.
Men selv om Fidezs ble utestengt fra EPP i mars - som en reaksjon på partiets anti-innvandrings-kampanje direkte rettet mot Jean-Claude Juncker og den amerikanske filantropen George Soros (samtidig som flere EU-politikere er sterkt kritisk til Fidesz-leder Viktor Orbáns halv-fascistiske styresett i Ungarn) - har representanter for partiet signalisert at de ønsker å tilhøre denne grupperingen også i fortsettelsen.
På papiret har Orbán heller ingen interesse av å samarbeide for tett med Salvini, som har ønsket større solidaritet fra de andre EU-landene i håndteringen av asylsøkere. Og der Salvini er kjent som Putin- og Russland-vennlig - et portrett av Putin er blant annet synlig i et bilde han postet på Twitter etter valgseieren - har det polske Lov og orden-partiet et langt mer anstrengt forhold til Kreml.
En mulig løsning på floken kan imidlertid være at de euroskeptiske ytre høyre-partiene danner en løsere sammensatt allianse som stemmer sammen i et utvalg saker, heller enn at de blir formalisert som en egen gruppe i parlamentet.
Dette kan være gull verdt i et parlament hvor de to sentrum-venstre og sentrum-høyre-grupperingene SD og EPP nå har mistet sitt tidligere flertall - de to blokkene endte opp med 332 av 751 seter.
