Loading
Torsdag 19. mai sa flertallet i Stortingets presidentskap nei til et forslag om å utrede ulike modeller for et lobbyregister – en ordning for å registrere dem som forsøker å påvirke Stortinget og regjeringen i saker som er til behandling.
«Flertallet mener det samlet sett er betydelig åpenhet omkring det påvirkningsarbeidet som skjer i tilknytning til både regjeringens og Stortingets arbeid», begrunner representantene i sin innstilling.
Representantene som gikk imot forslaget er fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Dermed er det ikke flertall for forslaget når det skal behandles i Stortinget 2. juni.
Forslaget om lobbyregister ble stilt fra Venstre som har foreslått det en rekke ganger tidligere – hver gang til Stortingets nei.
VG har i flere artikler omtalt Stortingets «gullkortordning», der tidligere stortingsrepresentanter får fri adgang til stortingsbygget livet ut. Den adgangen kan de bruke til politisk påvirkning for kommersielle eller andre aktører senere.
Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) har kritisert Norge for mangelen på regulering av lobbyvirksomhet og har anbefalt å etablere en ordning som viser folkevalgtes kontakter med ulike aktører. GRECO mener at det er «andre korrupsjonsrelaterte utfordringer enn bestikkelser og lignende som er relevante i norsk sammenheng, som tette nettverk og interessekonflikter.»
Flertallet i Stortingets presidentskap mener imidlertid at forslaget om lobbyregister «verken vil styrke demokratiet eller øke tilliten til de demokratiske beslutningsprosessene i samfunnet.»
Blant stortingsrepresentantenes argumenter mot forslaget er at:
En rekke land har imidlertid innført en form for lobbyregister og enkelte har hatt det i mange tiår allerede.
Vi har sett på hvordan lobbyregistrene fungerer i tre av dem.
Der har de «løst» Stortingets bekymringer ved å legge registreringsplikten på lobbyistene, ikke på representantene. Det har ingenting å si hvor møtet finner sted. Og privatpersoner trenger ikke registrere noe.
Canada har hatt en form for lobbyregister siden 1989.
Dagens trådte i kraft i 2008. Med den innførte Canada også et fem års forbud mot lobbyvirksomhet for alle parlamentsmedlemmer og deres ansatte etter at de slutter i jobben. Karanteneregelen gjelder også ansatte i det offentlige som har hatt stillinger på høyt nivå.
I Canada har alle aktører plikt til å registrere seg i lobbyregisteret i det de starter med en konkret lobby-aktivitet.
Lobbyistene deles inn i to grupper:
Privatpersoner og andre som ikke får betalt for kontakten med myndighetspersonene som lobbyister under Canadas lobby-lov.
Lobbyistene må rapportere om kommunikasjonen de har med myndighetspersonene i en åpen, digital portal. Det må de gjøre én gang i måneden, senest 15 dager etter at sist måned tok slutt.
I portalen må lobbyistene registrere hvem de kontaktet, når kommunikasjonen fant sted og tema for kommunikasjonen. Lobbyistene må forklare hva lobby-oppdraget i det vesentlige går ut på. De må også opplyse om hvilke verv eller stillinger de selv har hatt i det offentlige tidligere.
Det eneste myndighetspersonen må gjøre, er å bekrefte innholdet i lobbyistens rapport.
Informasjonen ligger åpent tilgjengelig for alle via . Der kan vanlige innbyggere finne statistikk om hvem som kontakter politikerne oftest og om hvilke tema. Det er også statistikk om aktører som ikke etterlever reglene.
Canada har laget som lobbyistene forplikter seg til å følge i det de registrerer seg i lobbyregisteret. Blant de ti reglene i retningslinjene er:
I Canada er lobbyregisteret underlagt «Lobby-kommissærens kontor» – en egen, i parlamentet med etterforskningsmyndighet. Lobby-kommissæren har ansvar for å følge opp at lobbyister registrerer seg og overholder kravene i loven. Kontoret gir også råd og opplæring til berørte aktører.
Lobbyister som er funnet skyldige i å bryte lobby-loven kan straffes med inntil 200 000 kanadiske dollar i bøter og opptil to års fengsel.
Dersom lobbyistene bryter de etiske retningslinjene, rapporterer kommissæren om det til parlamentet.
Tysklands trådte i kraft 1. januar i år.
Loven omfatter personer, selskaper og organisasjoner som representerer interesser overfor medlemmer av og organer under Forbundsdagen (parlamentet) og tyske føderale myndigheter, på vegne av seg selv eller andre.
Slike «interesse-representanter» må registrere seg i lobbyregisteret øyeblikkelig dersom ett eller flere av de følgende forholdene gjelder:
I Tyskland er det imidlertid en lang liste unntak fra registreringskravet. Blant andre trenger ikke fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, representanter for trossamfunn eller representanter for minoritetsgrupper å registrere seg som lobbyister.
Personer som utelukkende fremmer personlige interesser eller som «uttrykker bekymringer av utelukkende lokal karakter» er også unntatt kravet.
Lobbyistene skal oppdatere informasjonen i registeret minst én gang i året. I tillegg må de fortløpende oppdatere hvem de representerer interessene til. De må også oppgi om de har fått noen betaling fra tredjeparter for lobbyvirksomheten.
Informasjonen er åpent tilgjengelig via . Som i den kanadiske portalen, kan vanlige folk her lese om de ulike møtene som politikerne har med lobbyistene og finne statistikk om hvem som oftest påvirker hvem om hva.
Som i Canada, godtar du også i Tyskland et sett med etiske retningslinjer i det du registrerer deg i lobbyregisteret. Dersom du som lobbyist senere bryter noen av retningslinjene, blir du satt på en «svarteliste» som er tilgjengelig for publikum. Det gjør du også om du unngår å registrere alle påkrevde opplysninger.
Dersom lobbyistene ikke registrerer seg i tide, kan de få bøter på opptil 20 000 euro. Dersom de bevisst unngår å registrere seg, kan bøtene bli så store som 50 000 euro.
Lobbyister som ikke oppgir all nødvendig informasjon, kan også bli nektet adgang til høringer i Forbundsdagen.
Irland har hatt en siden 2015.
Lobbyister er her definert som personer som får betalt for lobbyvirksomheten, enten gjennom selskapet eller organisasjonen de jobber i, eller på annen måte.
Som i Canada og Tyskland blir ikke privatpersoner som tar kontakt med folkevalgte for å fremme personlige interesser regnet som lobbyister.
Lobbyistene skal rapportere om all lobbyvirksomhet innenfor en periode på noen måneder, med innleveringsfrist tre ganger i året. Der må de opplyse om hvem de har møtt, hvor og når de møtte myndighetspersonen, hva som var det ønskede resultatet med møtet, det relevante politikkområdet og en nærmere beskrivelse av møtets innhold.
De må også avdekke om de selv har vært myndighetspersoner tidligere og om de lobbyer på vegne av en annen klient.
Et eksempel er organisasjonen Den irske plattformen for pasienters organisasjoner, forskning og industri som torsdag leverte en rapport for et møte de hadde i februar. Hensikten med møtet var ifølge rapporten «forbedret gjennomføring av Den nasjonale planen for sjeldne sykdommer». Rapporten nevner fire myndighetspersoner ved navn som ble lobbyet under møtet, deriblant den irske helseministeren.
Som i Canada og Tyskland ligger all informasjon offentlig tilgjengelig på .
Lobby-loven i Irland blir administrert av . De har også ansvar for å følge opp andre etiske regler og retningslinjer for irske myndigheter, som reglene for valgfinansiering og politiske donasjoner.
Også Irland har utarbeidet etiske retningslinjer som lobbyistene må følge.
Kommisjonen håndhever at lobbyistene følger loven og retningslinjene. De som ikke registrerer seg i tide eller på annen måte bryter regelverket, må betale en bot på 200 euro.
