Loading
Lørdag 9. oktober i år: En gruppe nyfascister bevæpnet med jernstenger, kjepper og flagg hamrer mot inngangsdøra til den venstreorienterte fagforeningen CGIL, som med sine 5,5 millioner medlemmer er Italias største og viktigste.
De illsinte aktivistene roper den lokale fascistlederens navn, knuser vinduer og slår sikkerhetsvakter på vei inn i lokalene, der de velter møbler, kaster datamaskiner i bakken og ramponerer annet inventar.
– Reaksjonene etterpå var sterke – storming av fagforeningslokaler skjedde sist i Italia på 1920-tallet, sier den italienske historikeren Giovanni Savino til Filter Nyheter.
Gjennom koronapandemien har han observert hvordan hjemlandets nyfascister har forsøkt å ta lederskap over paranoide konspirasjonsteoretikere, new age-hippier og motkulturelle vaksineskeptikere i gatene. Der har de protestert mot landets folkevalgte politikere, som blir anklaget for å innføre et «helsediktatur» med uuttalt mål om å frarøve italienere deres basale rettigheter.
«Den store sammenblandingen» av ulike protestmiljøer – der aktivistene i utgangspunktet ikke deler hverandres politiske ståsted – er blitt et nytt og slående trekk ved det italienske samfunnet i koronaens tid, argumenterer Savino.
I begynnelsen av oktober samlet aktivistene seg til kamp mot myndighetenes innføring av kravet om et «grønt koronapass» for ansatte i både offentlig og privat sektor. Passet skal garantere at arbeidstakeren enten har tatt vaksine, avgitt negativ koronatest eller blitt frisk fra covid 19-infeksjon.
Tiltaket har fått støtte fra landets største fagforeninger, som dermed er blitt skyteskive for aggressive meningsmotstandere. Til stede under stormingen av fagforeningen CGILs lokaler i Roma, var den selverklærte fascisten Roberto Fiore (62).
For over 40 år siden rømte Fiore fra hjemlandet til Storbritannia etter å ha blitt siktet i forbindelse med Bologna-massakren i august 1980, da 58 personer ble drept og over 200 såret i et bombeangrep ved sentralstasjonen.
Selv om politiet mente at Fiore ikke var direkte involvert i massedrapet, slo de fast at han var tilknyttet den høyreekstreme terrorgruppa Nuclei Armati Rivoluzionari.
Fiore hadde allerede på slutten av 70-tallet gjort seg bemerket som én av lederne i den revolusjonære studentorganisasjonen Terza Posizione («Tredje posisjon»), som hevdet å representere en italiensk, nasjonalistisk motvekt til både USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.
I 1985 ble to medlemmer av Nuclei Armati Rivoluzionari kjent skyldige for bombeangrepet i Bologna. Fiore ble samme år dømt for å være tilknyttet organisert kriminalitet, men uten at britene ville utlevere ham til hjemlandet – statsminister Margaret Thatcher hadde innvilget ham status som «politisk flyktning».
12 år senere – mens Fiore fortsatt befant seg i Storbritannia og over tid hadde pleid tett kontakt med britisk næringsliv og ytre høyre-miljøer i en rekke europeiske land – deltok han i etableringen av fascistpartiet Forza Nuova i hjemlandet.
Forza Nuova ble på kort tid kjent for et ultranasjonalistisk budskap og aggressive utfall mot innvandrere og homofile.
Kombinert med et krav om å gjeninnføre katolisisme som italiensk statsreligion og innbitt motstand mot abort, er Forza Nuova svært opptatt av å øke fødselsratene blant italienere – samtidig som innvandrere skal «repatrieres».
Partiet henter inspirasjon fra den esoteriske kulturfilosofen Julius Evola, som pleide tett kontakt med nazister og fascister i opptakten til andre verdenskrig. På 60- og 70-tallet ble han en kjæledegge for italienske ytre høyre-terrorister. Kombinasjonen av høyreekstremt og nyreligiøst tankestoff fra Evola kan ha bidratt til å berede grunnen for den merkverdige alliansen av new age- og ytre høyre-aktivister under pandemien i Italia.
Selv om Forza Nuova hevder å være et fredelig parti, har en rekke medlemmer over tid blitt knyttet til grove voldshandlinger og annen kriminalitet. I 2015 ble 18 Forza Nuova-fascister i Milano tiltalt for flere tilfeller av vold under valgkampen fire år tidligere, i tillegg til brudd på våpenlovgivning og innbrudd i offentlige bygninger.
En håndfull av partiets aktivister ble også arrestert etter stormingen av fagforeningen CGILs hovedkvarter i oktober 2021.
Blant dem var Giuliano Castellino (45), lederen for partiet i Roma. Han er tidligere straffedømt for vold mot to journalister under en markering til ære for avdøde høyreekstremister – og blir omtalt som Roberto Fiores «løytnant». Også Fiore ble arrestert etter å ha vært til stede under fagforeningsstormingen i oktober.
Sammen med andre Forza Nuova-fascister sitter han ennå i varetekt – og meningsfellene omtaler ham i dag som «politisk fange», samtidig som de uttrykker bekymring for fascistlederens helsetilstand. «Roberto og de andre er sterke i troen og kjemper for sin egen frihet og friheten til alle oss andre. De er krigere. De oppfordrer oss til å fortsette kampen», uttalte en talsperson for partiet i begynnelsen av november.
– I dag er antivaksinebevegelsen i Italia i stor grad dominert av ytre høyre, og da spesielt Forza Nuova. Det spiller ingen rolle at Forza Nuova er en liten organisasjon. Det som spiller en rolle, er at fascistene forsøker å ta lederskap og kontroll over bevegelsen. De beordret stormingen av CGIL, sier historikeren Giovanni Savino til Filter Nyheter.
Men italienske politikere har samtidig tatt til orde for å forby Forza Nuova. Den såkalte Scelba-loven – som på begynnelsen av 50-tallet ble implementert som et tillegg til den italienske grunnloven – åpner nemlig for at myndighetene kan nedlegge forbud mot organisasjoner som gjør forsøk på å unnskylde eller videreføre fascismen slik den ble kjent under diktatoren Benito Mussolini.
Loven har imidlertid bare blitt benyttet ved tre anledninger etter andre verdenskrig. Da både Senatet og Depurtekammeret i Italia for få uker siden vedtok at regjeringen bør vurdere et forbud mot Forza Nuova, var vedtaket nettopp dét: En oppfordring til å vurdere et forbud.
Organisasjonen ANPI, som ble etablert av antifascistiske partisanere i april 1945, har nylig uttalt at de folkevalgtes forsøk på å hanskes med Forza Nuova og andre fascistiske krefter i dagens Italia er altfor svakt.
«Alle lovens forutsetninger for å gripe inn er til stede (...) Det er regjeringens plikt å oppløse den nyfascistiske organisasjonen», sier ANPI-president Gianfranco Pagliarulo i en fersk uttalelse, der han viser til årevis med «aggresjon og vold» fra Forza Nuova-medlemmer og den «reelle faren for demokratiet» dette representerer.
Etter fagforenings-stormingen besluttet en italiensk domstol at Forza Nuovas offisielle nettside skulle stenges fordi den ble brukt til voldsoppfordringer.
Men nyfascistene er ikke de eneste som har forsøkt å kapitalisere på motstand mot myndighetenes inngripende smitteverntiltak i løpet av covid 19-pandemien.
I tillegg til mer outrerte protestbevegelser som «De oransje vestene» under ledelse av eksentrikeren Antonio Pappalardo (75) – en pensjonert general med affinitet for den chilenske diktatoren Augusto Pinochet og idéer om at militæret i Italia bør tilegne seg større makt for å verne om grunnloven og nasjonens «integritet» – har også mer stuerene aktører sett sitt snitt til øke oppslutningen.
Statsviteren og doktorgradsstipendiaten Giovanni de Ghantuz Cubbe ved Det Tekniske Universitetet i Dresden har fulgt nøye med på hvordan de høyrepopulistiske partiene Lega og Fratelli d'Italia har forsøkt å manøvrere den politiske kommunikasjon rundt pandemien.
– Kriser og populisme er forbundet. Når kriser inntreffer, vil populister forsøke å kapitalisere på det. Vi har sett det med den økonomiske krisen, med flyktningkrisen og nå med covidkrisen. Men det har ikke vært like lett for ytre høyre-partiene å tjene på covidkrisen. Kritikk mot tiltak er blitt møtt med argumenter om at man må hindre at italienere dør, sier han til Filter Nyheter.
Nøkkelord knyttet til kjernesaken «innvandringsmotstand» har tatt noe mindre plass i kommunikasjonen, men det har likevel ikke manglet på forsøk på å knytte covidkrisen til flyktningproblematikk. Innvandrere er for eksempel blitt trukket fram som en «helserisiko».
I et blogginnlegg skriver de Ghantuz Cubbe om hvordan ytre høyre-partiene har forsøkt å stille opp en kontrast mellom myndighetenes innføring av begrensninger på italieneres rettigheter og påstanden om at det er «fritt fram» for innvandrere å «spre seg overalt» i Italia.
– Det er ingen sykehussenger for covid-syke, men illegale innvandrere ender opp på hotell, het det i en Facebook-post fra Lega i november 2020.
Også historikeren Giovanni Savino, som er tilknyttet et internasjonalt George Washington University-prosjekt om politisk illiberale bevegelser, har bitt seg merke i hvordan de høyrepopulistiske partiene i Italia forsøker å utnytte covidkrisen.
Både partileder Giorgia Meloni fra Fratelli d'Italia og Lega-leder Matteo Salvini var tidlig ute med å dele det som kun kan regnes som konspirasjonsteorier om pandemiens opphav. I meldinger på Twitter skrev eller videreformidlet begge politikerne allerede i mars 2020 fantasier om hvordan viruset var konstruert med vilje i kinesiske laboratorium.
«Fra dette øyeblikket har det italienske ytre høyre bevisst basert strategien sin på å spre konspirasjonsteorier om covid 19 og argumentere mot alle typer smitteverntiltak, fra lockdown til påbud om munnbind», skriver Savino i The Journal of Illiberalism Studies.
Han mener at Lega-leder Salvini spesielt forsøker å spille på folks frustrasjon med pandemien – eller blåser i hundefløyter for å sanke støtte hos de mest ekstreme motstanderne av smitteverntiltak. – Salvini har jo grønt koronapass, Salvini har tatt vaksinen. Men fortsatt – og mer enn Meloni og Fratelli d'Italia – leker han med disse folkene. Samtidig veier det tyngre når Salvini sier at viruset er «konstruert» enn når Forza Nuova sier det. Nasjonalistiske populistlederes opptreden vil spille en viktig rolle i hvordan dette utvikler seg videre, sier Savino til Filter Nyheter.
Giovanni de Ghantuz Cubbe ved universitetet i Dresden mener imidlertid å ha sett en endring i Salvinis retorikk etter at Lega ble en del av Mario Draghis brede koalisjonsregjering i februar 2021. Den generelle elitekritikken er neddempet, mens opposisjonspartiet Fratelli d'Italia er like kritiske som før.
Sistnevnte parti har også økt klart mest gjennom pandemien – og de var i september 2021 større enn Lega på meningsmålingene. Statsviteren påpeker også at oppslutningen om de høyrepopulistiske partiene har fulgt en trend som allerede var synlig før pandemien inntraff:
Salvini og Lega mister støtte blant velgerne (fra 29,5 prosent i desember 2019 til 19,6 prosent i september 2021), mens Meloni og Fratelli d'Italia øker (fra 11,3 i desember 2019 til 20,8 i september 2021). Samlet har de to partiene nå over 40 prosent oppslutning.
Samtidig fortsetter den mer ytterliggående høyresiden sine forsøk på å dominere de løst organiserte protestbevegelsene som har tatt til gatene under pandemien. At et mindretall av gateaktivistene tilhører den politiske venstresida og henter inspirasjon fra Michel Foucaults kritikk av statlig maktutøvelse eller den italienske raddisfilosofen Giorgio Agamben, har ikke hindret fascistene fra å prøve.
Også i den nordøstlige byen Trieste, der havnearbeidere over tid har ytret sterk misnøye med regjeringens krav om grønt koronapass for å jobbe, har nyfascistene i Forza Nuova dukket opp (Trieste har samtidig blitt et episentrum for økt koronasmitte i Italia).
– Forza Nuova spiller nå det samme spillet som Roberto Fiore gjorde på slutten av 70-tallet, da han som ung mann bygde opp Terza Posizione. De forsøkte blant annet å utnytte seg av motstand mot kolonialisme. Nå tror jeg Fiore forsøker å bruke motstanden mot smitteverntiltak til å bygge en anti-system-bevegelse, sier historikeren Giovanni Savino, som har liten tro på at fascistpartiet forbys:
– I Forza Nuovas tilfelle er alle forutsetninger til stede for at partiet kan bli oppløst etter loven, men jeg tror ikke det vil skje. For det første frykter myndighetene at det vil føre til en ytterligere radikalisering. For det andre har Lega og Fratelli d'Italia støttet et motforslag, som handler om å oppløse alle grupper som har vært involvert i vold – inkludert fagforeninger og ytre venstre.
Han mener mediene har et spesielt ansvar for å demme opp for ytterligere radikalisering i det italienske samfunnet. Det må skje ved å videreformidle korrekt informasjon om pandemien heller enn å jakte på temperatur i spaltene, ifølge Savino.
– Korrekt, vitenskapelig fundert informasjon om pandemien er nesten fraværende nå. Mediene driver med click-bait. De videreformidler argumenter fra både vaksinetilhengere og -motstandere, men de kan ikke sammenlignes. På den ene siden har du en vitenskapelig tilnærming. På den andre siden har du bullshit.
