Loading
Norsk Hydros forurensningsskandale i Brasil tar stadig nye vendinger:
Først nektet selskapet for lekkasjer eller overløp fra det gigantiske Alunorte-raffineriet, men siden har de gradvis innrømmet flere tilfeller av ulovlige utslipp (men ikke lekkasjer fra de to store deponiene for giftig rødslam på området).
SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i både nærings- og kontrollkomiteen på Stortinget, mener det er prekært med tydelige svar fra både Hydro og statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Nærings- og fiskeridepartementet, som er største eier i selskapet.
- Saken har eskalert og flyttet seg mye på kort tid. Jeg registrerer at Hydros versjon har endret seg, fra beskrivelsen av en kontrollert situasjon til noe som virker ute av kontroll, sier han til Filter Nyheter.
Førstkommende mandag legger Hydro frem to rapporter som kanskje kommer med svar på hva som har foregått. Den første blir levert av en intern ekspertgruppe, den andre av konsulentselskapet SGW Services, som Hydro selv har leid inn.
Før pressekonferansen vil næringsministeren bli orientert om innholdet, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post til Filter Nyheter. Departementet er ikke blitt orientert om arbeidet underveis, heter det i e-posten fra departementets kommunikasjonssjef Trond Viken.
Siden midten av februar har selskapet blitt møtt med sterke reaksjoner fra både miljøvernere og lokalbefolkning, opprørt brasilianske politikere og rast på børsen her hjemme.
Dette har skjedd:
Et kraftig regnskyll rammer området rundt den nord-brasilianske byen Barcarena, der Norsk Hydros aluminaraffineri Alunorte ligger.
Alunorte-raffineriet består blant annet av to store deponier (DRS1 og DRS2) for giftig rødslam, som er et avfallsprodukt i raffineringen av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i fremstillingen av aluminium.
Ifølge Hydro ble det registrert mer enn 200 millimeter nedbør i løpet av en periode på 12 timer natt til 17. februar. Dagen etter slo lokalbefolkningen alarm på grunn av rødfarge på vannet.
Men Hydro mener at regnvannet fikk en rødlig farge på grunn av jordsmonnet i området og det faktum at «store deler av Barcarena ikke er asfaltert».
Det myndighetstilknyttede Evandro Chagas-instituttet har tatt vannprøver og legger fram sine første funn:
Flere helseskadelige mineraler langt over grenseverdiene blir påvist i vannet, som har en pH-verdi på 10. Totalt skal rundt 400 familier ha fått drikkevannet sitt forurenset.
- Det var som om , uttaler Arivaldo Brandão, som leder en interesseorganisasjon for familier i Burajuba-landsbyen ved Alunorte-anlegget.
Evandro Chagas-instituttet avdekker også det som blir beskrevet som en «hemmelig rørledning med ubehandlede avløpsutslipp» fra fabrikkområdet til en lokal elv.
Men denne skal ikke ha hatt noen forbindelse til selve produksjonen, ifølge Hydro, som opplyser at røret stammer fra etableringen av Alunorte på 80-tallet og vil bli avstengt. Ytterligere to rør blir funnet under det omtalte røret, men begge skal være plomberte.
Hydro etablerer en intern ekspertgruppe som skal rapportere direkte til konsernsjef Svein Richard Brandtzæg, opplyser selskapet , der de også skriver at det ikke finnes bevis for lekkasjer fra rødslamdeponiene.
Alunorte-raffineriet får ikke nye miljølisenser før problemene på fabrikkområdet er kartlagt, skriver .
Semas, som er direktoratet for miljø og bærekraft i den brasilianske delstaten Pará, varsler at det vil pålegge Alunorte å kutte produksjonen med 50 prosent.
Årsaken er at selskapet ikke har overholdt et vedtak om å oppnå et såkalt fribord på én meter (altså at det er én meter fra vannet til toppen av deponiet) i rødslamdeponiet DRS1.
I tillegg vil Hydro bli ilagt dagbøter på én million brasilianske realer (cirka 2,4 millioner norske kroner) fram til et fribord på minst én meter er oppnådd.
Direktoratet vil også kreve suspendering av virksomheten ved ett av to deponier i bauksittgruven Paragominas, skriver Hydro på sine hjemmesider.
Hydro mener at målet om én meter fribord er oppnådd. Likevel pålegger Semas selskapet å kutte produksjonen med 50 prosent innen 1. mars.
Direktoratet varsler også at Hydro vil få dagbøter på cirka 500 000 brasilianske realer (cirka 1,2 millioner norske kroner) dersom tidsfristen ikke overholdes.
Hydro sender et notat til statsråd Torbjørn Røe Isaksen og Næringsdepartementet, hvor de redegjør for situasjonen.
I notatet skriver selskapet blant annet at funnene av rørene på området «til tross for tydelige testresultater» har «skapt en oppfatning om at Hydro Alunorte har sluppet ut vann til lokale elver til skade for miljøet».
Statsadvokaten i delstaten Pará gir i en rettskjennelse Hydro pålegg om å kutte produksjonen med 50 prosent.
Selskapet må også stanse driften ved rødslamdeponiet DRS2. Driften kan ikke gjenopptas før sikkerheten ved deponiet er verifisert.
Også det føderale miljødirektoratet Ibama kunngjør at Hydro må stanse driften ved DRS2-deponiet. Ibama ilegger også Hydro en bot på 20 millioner brasilianske realer (cirka 50 millioner norske kroner) for potensielt forurensende aktiviteter ved DRS2, samt dreneringsrøret som tidligere er oppdaget på området.
Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg reiser til Brasil. På vei til Gardermoen sender han en tekstmelding til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen:
Selskapet Alumina do Norte do Brasil sender ut et varsel om force majeure (en klausul som løser selskapet fra ansvar ved mislighold når en ekstraordinær hendelse inntreffer) «på grunn av produksjonsreduksjonen og mangel på klarhet i hvilke tiltak som må til for at Alunorte skal kunne gjenoppta normal drift», ifølge Hydros kommunikasjonsavdeling.
Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg blir gjort oppmerksom på ulovlige utslipp gjennom den interne dreneringskanalen Canal Velho (men dette blir ikke kjent for mediene ).
Selskapene Hydro Aluminium International og Hydro Aluminium sender et force majeure-varsel til sine kunder, fordi produksjonsreduksjonen kan hindre selskapene i å levere alumina og hydrat.
Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg utnevner finansdirektør Eivind Kallevik til leder av bauksitt og alumina - og dermed Alunorte-raffineriet - i Hydro, en rolle som brasilianeren Silvio Porto inntil nå har hatt.
Svein Richard Brandtzæg er på plass i Brasil, der selskapet blant annet deler ut rent drikkevann til lokalbefolkningen ( av Hydros egen kommunikasjonsavdeling). Selskapet har også engasjert «fire leger».
- De opplysningene jeg får fra legene er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet. Dessuten er det et stort søppelanlegg som ligger i nærheten hvor det ikke er noen sikring og som er en fare for drikkevannet, .
I det samme intervjuet uttaler han at «dette er den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt i min tid som konsernsjef i Hydro».
Hydro hyrer inn det eksterne konsulentselskapet SGW Services for å foreta en «uavhengig granskning» av de påståtte lekkasjene fra fabrikk-området.
Brasilianske politikere er i harnisk og vil sende Hydro-saken til både WTO og FN, fjerne selskapets lukrative skattefordeler (som skal være verdt rundt 18 milliarder norske kroner) og sparke topplederne.
- Det vi så i Barcarena var en befolkning i elendighet. Det er en humanitær krise med alvorlige implikasjoner som ikke kan løses ved å gi vann eller enkel mat, skriver den brasilianske delstatspolitikeren Carlos Bordalo i .
Brasilianske aviser skriver at Evandro Chagas-instituttet og det føderale miljødirektoratet Ibama om årsaken til det forurensede vannet. Ibama mistenker at byens eget dreneringssystem for vann kan ha skylden, mens Evandro Chagas-forsker Marcelo Lima fastholder at det har vært lekkasjer og utslipp fra Alunorte.
Hydro innrømmer ulovlige utslipp (eller som selskapet selv formulerer det: «kontrollerte utslipp») via dreneringskanalen Canal Velho på fabrikkområdet, noe konsernsjef Svein Richard Brandtzæg har kjent til siden 2. mars.
Utslippene ble gjort for å «avlaste renseanlegget» etter det store regnskyllet, forklarer kommunikasjonsavdelingen i Hydro, som avviser at de har forsøkt å skjule noe:
- Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier informasjonsdirektør Halvor Molland til avisen.
Utslippene skal først ha skjedd 17. februar og deretter flere ganger mellom 20. og 25. februar, opplyser Hydro, som i skriver at «det er ingen indikasjoner på at dette har ført til negativ innvirkning på miljøet» (selv om utslippene kan ha inneholdt bauksittstøv og rester av kaustisk soda). Selskapet benekter fortsatt at det har vært lekkasjer eller overløp fra rødslamdeponiene.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) :
- Det er jo en potensielt enorm miljøskade som går utover vanlige folk i Brasil. Det er utslipp gjort med overlegg og hvis det har forurenset drikkevannet så ligger det et enormt ansvar på Hydro, sier han til DN.
Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, uttaler at «det ser ikke bra ut» og at han er «opptatt av at statsråden som stor eier i selskapet har en offensiv holdning til å få fakta på bordet».
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier han har «fulgt situasjonen nøye» og at han vil «be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann», mens selskapet KLP, Hydros tiende største aksjonær, vil ha et møte med Hydro og .
Røe Isaksen varsler at han er villig til å redegjøre for situasjonen i Stortinget.
Pressen blir invitert til Hydros hovedkvarter på Vækerø i Oslo. Der sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg at beslutningen om å slippe ut vann ble tatt av den lokale ledelsen ved Alunorte-raffineriet. «Fokus var å sikre at det ikke kom rødslam ut. Det var bakgrunnen for den beslutningen», sier han.
- Jeg mener at en fabrikksjef som sitter i en sånn situasjon nesten er tvunget til å gjøre dette, sier Brandtzæg .
Den brasilianske forskeren Marcelo Lima ved Evandro Chagas-instittuttet avviser Hydros versjon av saken. Til sier Lima at han ikke er i tvil om at det har vært lekkasjer.
- Analysene viser at det oppsto forandringer i vannkvaliteten i Murucupi-elva, og verdiene er også til stede i høye konsentrasjoner i selskapets urensede avløpsvann. Samtidig viste helikopter-bilder tydelige lekkasjer fra deponiene til områder utenfor og nær Murucupi-elva. Vi er ikke i tvil om at det har vært lekkasjer, sier han.
Hydro legger fram foreløpige funn fra den interne ekspertgruppen. Selskapet har ikke «full oversikt over situasjonen og hendelsesforløpet», sier Brandtzæg.
Men funnene viser at det har skjedd enda flere utslipp enn det Hydro tidligere har innrømmet: Det er ikke bare regnvann som er blitt sluppet ut via Canal Velho, men også vann fra en tilstøtende dam med avfallsvann.
Eller som kommunikasjonsdirektør Erik Brynhildsbakken i Hydro sier til DN: «Det har vært overrenning internt på fabrikkområdet utover det som tidligere har vært kommunisert».
Den interne ekspertgruppen har også funnet ut at det har skjedd en lekkasje av «utvannet lut» på innsiden av prosessområdet. «Dette ble blandet med regnvann fra fabrikkområdet før det kom inn i dammen med spillvann, med overløp inn i Canal Velho», skriver Hydro .
Hydro innrømmer også sprekker i et rør som fører avløpsvann fra rødslamdeponiet DRS1 til vannbehandlingsstasjonen, men melder at dette vannet ble «holdt innenfor en egen oppsamlingsrenne».
Påtalemyndigheten i delstaten Pará pålegger Hydro å iverksette tiltak innen 48 timer, deriblant å reparere sprekkene i røret og plugge inngangen til Canal Velho. «Korrigerende tiltak ble iverksatt innen fristen», skriver Hydro.
NRK velger å sitere næringslivskilder som sier at Hydro er « for brasilianske politikere som vil markere sitt miljøengasjement» før valget.
Selskapsledelsen blir innkalt på teppet hos næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som blant annet får høre at det ikke er mulig «å trekke endelige konklusjoner før alle fakta er på bordet», .
Etter møtet vil ikke Røe Isaksen si om han er betrygget av den informasjonen han har fått fra Hydro, men heller ikke felle noen dom over selskapets håndtering.
- Jeg er fornøyd med svarene jeg har fått i dette møtet, men det er veldig mye som fortsatt er uavklart, og det er ingen tvil om at dette fortsatt er en veldig alvorlig situasjon for Hydro som selskap, sier han til .
Hydro «anerkjenner at lokalbefolkningen i Barcarena er genuint bekymret for vannforurensning. Befolkningen har ikke fått informasjonen de fortjener, og de har ikke oppfattet oss som troverdige».
- Det sier jeg unnskyld for, sier Svein Richard Brandtzæg .
Selskapet varsler samtidig at det vil investere 500 millioner kroner i vannrenseanlegget ved Alunorte-raffineriet. Det vil øke kapasiteten med 50 prosent og «styrke raffineriets evne til å takle fremtidig ekstremvær».
600 ansatte ved Alunorte får beskjed om at de blir sendt på ferie fra 31. mars.
Det har vært enda flere utslipp fra Alunorte, melder Hydro. De har skjedd via en intern kanal som selskapet ikke har lisens for.
«Ubehandlet regnvann fra taket av et skjul der det oppbevares kull ved Alunorte har blitt ledet ut i Pará-elven via denne interne kanalen. Hydro oppdaget deretter en ekstra tilførsel av vann til denne kanalen fra et område der det tidligere ble oppbevart hydrat», skriver selskapet .
Svein Richard Brandtzæg ber nok en gang om unnskyldning.
- Vi har sluppet ut ubehandlet regn- og overflatevann i Paráelven. Det er fullstendig uakseptabelt og brudd på det Hydro står for, sier han i pressemeldingen.
Stortingspolitikere ønsker en redegjørelse fra Torbjørn Røe Isaksen om Hydro-saken. Men Røe Isaksen fra Hydro. Det vil først komme etter påske - rapporten fra det eksterne konsulentselskapet SGW Services skal legges frem ved Hydros lokaler på Vækerø mandag 9. april.
En brasiliansk domstol i byen Belém i delstaten Pará pålegger Hydro å betale for 17 ulike helsetester av rundt 300 personer som bor i området rundt Alunorte-raffineriet, skriver den brasilianske avisen .
Hydro og Alunorte-raffineriet er i dialog med delstatsadvokaten i Pará «om vilkårene for å løse situasjonen», skriver selskapet på sine hjemmesider.
Utslippene fra Alunorte-anlegget er mye verre enn først antatt, slår en ny rapport fra Evandro Chagas-instituttet fast.
Noen hovedpunkter: Elvene i hele området rundt Barcarena hadde ulovlig høye verdier av arsenikk, bly, mangan, sink, kvikksølv, kadium, krom, nikkel, kobolt, uran, aluminium, jern og kobber. Utslippene var blandet med rødslam og aske. En lokal vei hadde store mengder rødslam, noe som var farlig for både natur og menneskelig helse.
Hydro slår umiddelbart tilbake mot innholdet i den første Evandro Chagas-rapporten, som selskapet mener er preget av «store svakheter angående metodikk og konklusjoner». Informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro at Evandro Chagas «ikke er akkreditert av brasilianske myndigheter til å utføre de fleste av de målingene som ligger til grunn for rapporten» (her er av Hydros innvendinger).
Brasilianske myndigheter for 250 millioner realer (cirka 600 millioner norske kroner).
Delstatsadvokaten i Pará krever at selskapet stiller økonomiske garantier for mulige erstatningskrav, lager en handlingsplan for området som er utsatt for miljøskader og avslutter alle operasjoner som det ikke har lisens for.
Myndighetene vil også vurdere om Hydro bør miste skattefordelene sine i Brasil, slik brasilianske politikere tidligere har foreslått.
Hydro .
Bakgrunnen er den første rapporten fra Evandro Chagas-instituttet. Hydro har innhentet to tredjepartsvurderinger som konkluderer med at rapporten har store feil, .
Nå vil selskapet at den brasilianske påtalemyndigheten gjennomfører en egen tredjepartsvurdering slik at diskusjonen om driften ved Alunorte kan fortsette «på riktig grunnlag».
Samtidig blir det kjent at forhandlingene mellom Hydro og myndighetene om å gjenoppta full produksjon ved Alunorte-raffineriet har havarert.
