Loading
Før valget i 2019 gikk det danske Socialdemokratiet – søsterpartiet til Arbeiderpartiet – til valg på å stramme inn innvandringspolitikken.
Et nøkkelelement var en kontroversiell plan om å flytte asylbehandlingen ut av Danmark.
Konkret ønsker de at flyktninger som kommer til Danmark skal flys ut av landet til mottak i land utenfor Europa. Her skal de bo mens de venter på svar på søknaden.
Hvis de får asyl, det vil si at de anerkjennes som flyktninger med behov for beskyttelse, er planen at de skal bli i landet mottaket ligger i.
Slik håper den danske regjeringen å redusere antall spontane asylsøkere til null.
Årsaken til at de vil sende asylsøkere ut av hjemlandet, er flere: Socialdemokratiet sier de vil bidra til å stoppe den humanitære katastrofen ved Middelhavet.
I sommer vedtok Folketinget en lov som gjør det mulig å sende asylsøkere til mottak i utlandet. Ingen avtale med noen vertsnasjon er ennå på plass, men de har signert en uforpliktende intensjonsavtale med Rwanda.
Danskene forsøkte i fjor å få med seg Norge på å etablere asylmottak i Afrika. Frp, som foreslo noe lignende tilbake i 2009, forsøkte å få dette i havn, men daværende justisminister Monica Mæland (H) satte foten ned. Frp-leder Sylvi Listhaug mener utenlandske asylmottak den gang ble stemplet som både rasistisk, uansvarlig og høyreekstremt. I sommer sa Listhaug til NTB at verden «heldigvis» går framover, noe hun begrunnet med at danske sosialdemokrater nå forsøker å gjennomføre det samme.
I Hurdalsplattformen har den nye regjeringen gått inn for å benytte en åpning i dagens lovverk til å sende asylsøkere til «trygge» land utenfor Europa. En vesentlig forskjell fra danskene er at de ikke vil lage egne mottak, og at den nye regjeringen ikke skal sende asylsøkere til land de ikke har vært i før.
Med den kraftige omleggingen av asylpolitikken i Danmark stjal Socialdemokratiet velgere fra Dansk Folkeparti, søsterpartiet til Frp. Dansk Folkeparti ligger noe lengre til høyre for Frp politisk, og de gjorde et katastrofalt dårlig valg i 2019.
Kort sagt tok Socialdemokratiet «arbeiderklassen» tilbake. Samtidig falt venstresiden i partiet av.
Velgerne som protesterte mot asylpolitikken, ble plukket opp av partiene enda lengre til venstre. Totalt sett vokste ikke Socialdemokratiet som parti, men venstresiden ble betydelig større. Socialdemokratiet gikk inn i regjeringen alene. I to år har de styrt landet, med støtte fra venstrefløyen.
– Det var strategien deres. Våre studier viser at den var effektiv, sier den danske statsviteren Frederik Georg Hjorth ved Universitetet i København.
Hjorth har forsket på endringer i det politiske valgmønsteret etter at Socialdemokraterne gikk til valg på en strengere asylpolitikk. Siden forslaget om asylmottak i utlandet var populært på høyresiden av Socialdemokratiet, men upopulært på venstresiden, fikk det totalt sett en solid majoritet bak seg. – Ironisk nok kan du si at sosialdemokratene til en viss grad nøytraliserte hele migrant-debatten i Danmark, og slik sett har oppnådd det de ville, sier Hjorth.
To år etter valgseieren, er det uklart om planene kan bli realisert. Hjorth mener Socialdemokratiet må fullføre valgløftet sitt, hvis ikke kan de bli beskyldt for «flip-flopping».
På egne nettsider opplyser Socialdemokratiet at de jobber «beinhardt» for å komme «tettere på målet». De har forsøkt å samarbeide med afrikanske land som , foreløpig uten hell. Til nå skal de ha vært i kontakt med fem til ti land om etablering av en asylavtale.
Men juridisk sett er det komplisert: skal mottaket være på dansk eller rwandisk jord? Hvem har ansvar for flyktningene hvis de blir syke, mishandlet eller drept? Får asylsøkerne bevege seg fritt i landet de kommer til?
– Jeg tror danskenes opplevelse av det å etablere asylsamarbeid med land utenfor Europa har vist seg enklere sagt enn gjort. Rwanda var ikke akkurat førsteprioritet for den danske regjeringen, sier Hjorth.
I februar ble det også kjent at den danske regjeringen vil bake inn forslaget i bistandsbudsjettet, noe som ble kritisert for å være et .
Utlendingsminister Mattias Tesfaye og utviklingsminister Flemming Møller Mortensen reiste til Rwanda i april for å diskutere et mulig samarbeid på asylfeltet. Ministrene opplyste ikke offentlig om forhandlingene, men røpet seg da rwandiske myndigheter tvitret om møtet.
– Det er en kontroversiell avtale internasjonalt, og den er kontroversiell på den danske venstresiden. Det er en risiko i å publisere slike forhandlinger før en avtale er nådd, spesielt hvis den ikke blir noe av, sier Hjorth.
I møtet kom Danmark et skritt nærmere målet, men uten noen reell avtale om asylmottak. De to landene inngikk to uforpliktende samarbeidsavtaler, såkalte «Memorandums of Understanding» (MoU).
Den ene avtalen handlet om asyl- og migrasjonspolitikk. Avtalen nevner spesifikt Danmarks ambisjon om å flytte asylbehandlingen ut av Europa, men det står ikke noe i avtalen om at Rwanda faktisk takker ja til å huse et dansk asylmottak. Danmark går inn Rwanda for å utvikle deres asylsystem.
Den andre avtalen er mer overordnet og handler om et eget bilateralt samarbeid mellom de to landene.
Simon Turner, migrasjonsforsker og Rwanda-ekspert ved Universitetet i København, mener det er problematisk å gå inn i et samarbeid med Rwanda, slik situasjonen er i landet nå. Rwanda har utviklet seg til å bli ekstremt autoritært, med et dårlig rykte på seg når det gjelder ytringsfrihet og politisk frihet.
– Jeg tror Rwanda har behov for å bedre sitt offentlige «image», fordi de har blitt så problematisert av mange europeiske land. Jo flere europeiske land som samarbeider, jo mer forsvinner kritikken. Det er en måte å legitimere Rwanda som stat, tror Turner. – I tillegg har Rwanda denne sterke ideen om det de kaller «det nye afrikanske lederskapet». De vil være selvstendige og vise seg handlekraftige.
Nylig ble det kjent at Danmark donerer 250 000 Johnson & Johnson vaksiner til Rwanda.
Det vakte oppsikt blant eksperter og i det venstreorienterte partiet Enhedslisten: «Det er så skittent. Dette er en verdensomspennende epidemi der Vesten er langt fremme på helsefronten. Hensynet bør være å gi vaksiner til de stedene vi kan hjelpe mest. Ikke hvor vi kan kaste asylsøkerne våre», sa politiker Rosa Lund til .
Da beslutningen ble annonsert i en , sa utviklingsminister Flemming Møller Mortensen at donasjonen er en «naturlig forlendelse» av deres styrkede relasjon med Rwanda og de to asylavtalene som ble inngått på våren.
Hjorth påpeker at det er en «påfallende» sammenheng mellom vaksinene til Rwanda og asylavtalen, men at det er umulig å bekrefte. Ifølge Turner kan vaksinegaven ses på som et ledd for å overtale Rwanda til å bli med på et mottakssenter.
– Selv om de selv avviser en kobling, virker det ganske åpenlyst at de forsøker å «varme opp» Rwanda, mener Turner.
Etter at Folketinget oppdaterte lovverket knyttet til asylmottak i utlandet, har Den afrikanske union (AU) «på det sterkeste» fordømt Danmarks plan om å «eksportere» asylprosessen, skriver . Rwanda er medlem av AU.
Utenriksdepartementet i Danmark skriver i en e-post til Filter Nyheter at de ved flere anledninger har donert vaksiner til andre land i Afrika. Den danske regjeringen skal gi to millioner vaksiner til 12 afrikanske land, via Covax-samarbeidet. Utenriksdepartementet påpeker at Rwanda får vaksiner utenfor Covax fordi landet har vist at de har kapasitet til å rulle ut vaksinene «hurtig og effektivt».
Danmark har også gitt vaksiner til andre land utenfor Covax, deriblant én million vaksiner fordelt på Albania, Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Nord-Makedonia, samt 358 000 vaksiner til Kenya, 509 400 vaksiner til Ukraina og 251 400 doser til Bhutan.
Tidlig i oktober avslørte at den danske regjeringen også er i dialog om en asylavtale med Ukraina.
Jurist Nikolas Feith Tan, seniorforsker ved Dansk institutt for menneskerettigheter, forteller at Danmarks «nye» asylpolitikk er et langt skritt vekk fra internasjonale normer og systemer.
– Juridisk sett er det ikke ulovlig, internasjonalt, å overføre mennesker til et tredjeland. Ingenting i flyktningkonvensjonen sier at Danmark må gi beskyttelse i Danmark, sier han.
Men:
– Det finnes juridiske regler mot å sende en person til et sted de kan være i fare. Det er et nøkkelelement i internasjonal flyktningrett. Du kan ikke sende ut en person til et sted der de risikerer forfølgelse, tortur, umenneskelig behandling eller straff.
I praksis betyr det at siden alle har rett til å få asylsøknaden behandlet, så er det visse kriterier som må følges i prosessen. Men det spiller i prinsippet ingen rolle om søknaden behandles i Danmark eller i et tredjeland.
I seg selv er det derfor ikke ulovlig praksis, men implementeringen kan føre til menneskerettighetsbrudd.
– Ideen til dette startet som en europeisk visjon for å reformere Europeisk asylpolitikk. Men det er veldig tydelig at når EU-kommisjonen og andre EU-land ikke støtter det danske forslaget, så er det mer en smal, dansk visjon, sier Tan.
De siste 20 årene har Australia sendt flyktninger til leirer på fjerntliggende Stillehavsøyer. EU har inngått en avtale med Tyrkia der de betaler milliarder for retten til å sende syriske flyktninger tilbake fra de greske øyene.
– Det er tydelig at Danmark har blitt inspirert av Australia, men Australia har stått for betydelige menneskerettsbrudd. Danske myndigheter erkjenner at de ikke kan kopiere den australske modellen. Vi har sterkere beskyttelse av menneskerettigheter her i Europa enn ved Stillehavet, sier Tan.
I motsetning til EU-Tyrkia-avtalen, påpeker Tan at Danmark nå forsøker å sende flyktningene til et land de aldri har satt sin fot i før, et land de ikke har noe som helst forhold til.
Han forteller at danske regjeringen har planlagt tre steg asylsøkere som kommer til Danmark skal gjennom:
Utover dette sier Tan de har svært få detaljer om hvordan livene til asylsøkerne faktisk kan se ut og hvordan forholdene vil være på mottakene, dersom de blir sendt til i et tredjeland. Det vil ikke kunne bli avklart før Danmark har inngått en konkret avtale med en vertsnasjon.
– Danmark vil uansett være ansvarlige for hva som skjer med menneskene som bor på mottakene, uavhengig av om Danmark styrer senteret eller ikke. Hvis det for eksempel blir Rwanda, og tilstanden på sentrene er grusomme, så er Danmark ansvarlige for å sende dem dit, sier han.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) frykter denne typen «eksport» av asylprosessen kan sette liv i fare, og føre til at mennesker blir «lagret på varehus» og isolert. Gillian Triggs, FNs assisterende høykommisær for beskyttelse, mener slike ordninger utnytter sårbarheten til både flyktninger og overbelastede utviklingsland.
Triggs er kritisk til argumentet om at det er mer «kostnadseffektivt» å sende asylsøkere til land i det globale sør: «Flyktninger er ikke varer som kan handles av rikere nasjoner», uttalte hun i mai.
Også i EU møter danskene motstand. Ylva Johansson, EU-kommissær for flyktninger, har kalt det et brudd på menneskerettigheter. Selv om Danmark er medlem i EU, har de ikke gått med på å følge EUs asylpolitikk utover Dublin-avtalen og Utsendelsesdirektivet. Lovendringen Danmark vedtok, ville derfor ikke vært mulig i andre EU-land.
Hurdalsplattformen har erklært at Ap og Sp vil benytte «handlingsrommet» i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til «trygge» land utenfor Europa, dersom de er kommet til Norge via dette landet.
Asylsøkernes interesseorganisasjon – NOAS – har gått mot tredjelandspolitikken i den nye regjeringens plattform. De mener det kan føre til en «dominoeffekt» i Europa der rike land vil forsøke å betale seg ut av internasjonale forpliktelser og skyve ansvaret for flyktninger over på andre deler av verden.
Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Astrid Bergmål (Ap) sier det ennå er «for tidlig å slå fast hvordan dette skal gjennomføres»:
«Det skal vi komme tilbake til. Det jeg kan slå fast er at regjeringen skal føre en rettferdig og helthetlig innvandringspolitikk, som er forutsigbar og ansvarlig, og som tar utgangspunkt i brede forlik i Stortinget. Vi vil delta i samtaler i EU om migrasjonsspørsmål og søke løsninger mellom europeiske stater, og vi skal gjennomføre politikk på dette området på en skikkelig og også ansvarlig måte», skriver hun i en e-post via kommunikasjon.
Masud Gharahkhani, tidligere innvandringspolitisk talsperson i Ap, har flere ganger besøkt Danmark og vært i kontakt med den danske utlendingsministeren Mattias Tesfaye for å . Til i juni utelukket han ikke et dansk-norsk samarbeid på asylfeltet «hvis det skjer på Aps premisser».
Før valget sa nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), som da var leder av utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, at selv om Ap er enige med sitt danske søsterparti om mye, både når det gjelder krisen ved Middelhavet og et asylsystem som generelt er «inhumant, urettferdig og lite bærekraftig», så er de ikke enige med danskene om alle løsningene: «Vårt utgangspunkt for å legge om asylordningen er å prioritere flyktninger gjennom FNs kvotesystem, og sikre at vi ikke bruker ressurser på de som ikke har rett på beskyttelse. Vi vil ikke fjerne muligheten til å søke asyl i Norge, slik danskene har uttalt et mål om», skrev hun i en e-post til Filter Nyheter.
