

Kristelig Folkeparti jobbet beinhardt frem mot avstemningen over ny bioteknologilov med å omvende politikere i særlig Fremskrittspartiet, til å stemme med regjeringen og med det KrFs ønske. Partiet hadde regnet seg fram til at de trengte å lokke fem representanter til å stemme med regjeringen, for å vippe det skjøre flertallet til Frp, Ap og SV på 86 stemmer.
Det skulle vise seg at KrFs strategi slo tilbake på dem selv, fordi det skapte uro i rekkene blant KrFs regjeringspartnere. Både i Venstre og Høyre brøt representanter ut av enigheten fra regjeringsavtalen. I tillegg stemte enkelte Senterparti-representanter for noen liberaliseringer, og brøt dermed med partiets verdikonservative ståsted.
Flertallet sto seg:
Slik forklarte utbryterne sine valg:
Ketil Kjenseth i Venstre brøt ut av regjeringsfolden, og stemte for liberalisering av bioteknologiloven i tråd med egen samvittighet. Han vil stemme for alle av Frp, Ap og SVs forslag, med unntak av blodprøven som for alle praktiske formål brukes til å avklare om fosteret har Downs syndrom, Nipt-testen. Det gjør han fordi han mener forslaget bør utredes bedre økonomisk og kapasitetsmessig.

Kristian Tonning Riise i Høyre brøt også ut av regjeringsfolden, og stemte for både eggdonasjon, lagring av befruktede egg, Nipt-test, tidlig ultralyd og assistert befruktning til enslige.

Marianne Synnes Emblemsvåg i Høyre erklærte fra Stortingets talerstol at hun vil bryte med regjeringsavtalen i spørsmålet om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, og argumenterte i stor grad rundt hestehandelen idet KrF gikk inn i regjering. Hun gjorde det klart at det hadde smertet henne å godta Granavolden-plattformen og KrFs veto «mot bedre vitende», og at hun nå som Frp har brutt ut, ikke ville stemme mot egen overbevisning lengre på dette feltet.

Senterpartiet står i stor grad sammen med KrF i spørsmål om bioteknologi, men ikke alle partiets stortingsrepresentanter er enig med partiprogrammet: Siv Mossleth og Åslaug Sem-Jacobsen stemte for eggdonasjon, på tvers av eget parti. Ingen av disse gikk på talerstolen og begrunnet sitt syn.
Emilie Enger Mehl i Senterpartiet stemte for å tillate alle kvinner å kunne kjøpe Nipt-testen, men hun stemte ikke for at det offentlige helsevesenet skal tilby det til kvinner hvor legen oppdager at noe kan være galt på tidlig ultralyd.
Per-Willy Amundsen i Frp brøt med partiet i spørsmålet om assistert befruktning for enslige, i praksis single kvinner all den tid surrogati fortsatt skal være forbudt, med begrunnelsen at det er å nedvurdere menns rolle i familier:

Christian Tybring-Gjedde stemte også mot assistert befruktning for enslige, men gikk ikke opp på talerstolen og begrunnet hvorfor han brøt med partilinjen.
Det var knyttet spenning til hva Sylvi Listhaug ville stemme i spørsmålet om assistert befruktning for enslige og eggdonasjon, og hun holdt kortene tett til brystet fram til avstemning. Hun stemte for alle liberaliseringene, i tråd med partiprogrammet. Uken før valget uttalte hun til Norge i dag at hun ville stemme i tråd med egen samvittighet. Hun er imot både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, men for tidlig ultralyd. Etter avstemningen sa at hun stemte i tråd med partiprogrammet fordi avstemningen ville være jevn. Hun langet samtidig ut mot KrFs fremferd i saken: «Trusler kommer du ikke noen vei med i Frp, det kan jeg i hvert fall hilse og si».
Ulf Leirstein, som tidligere tilhørte Frp, men nå er partiløs stortingsrepresentant, stemte også mot assistert befruktning for enslige, men for de andre forslagene fra Frp, Sv og Ap.