Loading
16. juni gikk startskuddet for Norges forhandlinger med EU om EØS-midlene, der flere titalls milliarder kroner ligger på bordet. Nå kan Filter Nyheter avsløre at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), internt i regjeringen, gikk til frontalangrep på det planlagte programmet for Støre-regjeringens EU-samarbeid rett før de viktige forhandlingene . Det var i forbindelse med et regjeringsnotat fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at Mehl gjøv løs på EU-strategien og krevde store endringer.
16. juni gikk startskuddet for Norges forhandlinger med EU om EØS-midlene, der flere titalls milliarder kroner ligger på bordet.
Nå kan Filter Nyheter avsløre at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), internt i regjeringen, gikk til frontalangrep på det planlagte programmet for Støre-regjeringens EU-samarbeid rett før de viktige forhandlingene.
Det var i forbindelse med et regjeringsnotat fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at Mehl gjøv løs på EU-strategien og krevde store endringer.
I en oppsiktsvekkende merknad til det såkalte r-notatet hevder justisministeren at EU har fått «utstrakt kritikk for manglende åpenhet, hemmelighold, skjulte maktstrukturer og udemokratiske prosesser». Statsråden krever samtidig at Norge må ha som målsetting «å rydde opp i de store demokratiutfordringene i EU».
Justisministeren ville – som eneste statsråd – ikke akseptere forslaget til arbeidsprogram «slik det foreligger», og ba utenriksministeren komme tilbake med et revidert utkast.
Der ville Mehl ha inn et mål om at «Norges bidrag til EØS-midler reduseres».
Flere av Mehls formuleringer har tidligere blitt brukt av Senterpartiet i opposisjon, men det er ikke vanlig at denne typen ordbruk ender opp i regjeringens interne dokumenter.
Det er ventet at EU vil kreve mer av Norge i de nylig oppstartede forhandlingene:
Det er krig i Ukraina, en europeisk økonomi skal bygges opp etter pandemien, og EUs medlemsland er rammet av en gasskrise mange på kontinentet har kommet svært godt ut av.
Men samtidig med at norske forhandlingsposisjoner og røde linjer skal strekes opp, er det altså splid i regjeringen om hvordan Norge skal forholde seg til EU.
R-notatet som Filter Nyheter kjenner innholdet i, skal ha blitt behandlet i en regjeringskonferanse torsdag 9. juni.
Skyteskiven for Mehls merknad – utkastet til regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for 2022/23 – hadde i forkant blitt forelagt alle statsrådene av utenriksminister Huitfeldt.
I utkastet som Mehl reagerte på var det også innarbeidet endringer i tråd med merknader spilt inn av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) – Mehls egen partileder.
Men Mehl var hverken fornøyd med prosess eller resultat så langt:
«Teksten er ikke forankret, og jeg mener arbeidsprogrammet er så omfattende og førende for regjeringens internasjonale arbeid at det ikke kan behandles slik det foreligger. Jeg ber om at saken utsettes, og at utenriksministeren kommer tilbake til regjeringen med et nytt utkast til arbeidsprogram [...]».
Mehl ba i merknaden om at et revidert utkast la til grunn «et mål om nøkternhet og moderasjon i fremtidige forhandlinger om EØS-midler, primært at Norges bidrag til EØS-midler reduseres.»
Det aktuelle regjeringsnotatet ble altså behandlet rett før forhandlingene om de norske EØS-midlene skulle ta til.
I tillegg mente Mehl at arbeidsprogrammet måtte omtale «en norsk målsetting om å rydde opp i de store demokratiutfordringene i EU, som påvirker norske borgere i stor utstrekning.»
Bakgrunnen for det, var ifølge statsråden:
«EU har over tid fått utstrakt kritikk for manglende åpenhet, hemmelighold, skjulte maktstrukturer og udemokratiske prosesser i sine lovgivende organ. Over flere år har EUs ombud rettet kraftig kritikk mot EUs ministerråd og EU-kommisjonen fordi prosessene hvor lover blir til er udemokratiske og utilgjengelige for vanlige innbyggere. Norge er bundet av en mengde EU-regler som har blitt til i disse lovgivningsprosessene. Jeg mener derfor vi bør se alvorlig på dette.»
Som partipolitiker har Emilie Enger Mehl fremført tilsvarende argumenter tidligere.
I februar i fjor leverte Mehl, sammen med to andre partifeller, «om å utrede hvordan Norge påvirkes av hemmelighold og mangel på demokrati i EU».
I forslaget viser representantene til gjennomganger gjort av EU-parlamentet og EUs ombudsperson om større gjennomsiktighet i lovgivende prosesser, og trekker selv følgende slutning:
«Dette vitner om at EU-systemet som organisasjon er fundamentalt udemokratisk.»
Innledningen i representantforslaget minner ellers svært mye om deler av statsrådens merknad til r-notatet.
I april i fjor frontet Mehl i et på Senterpartiets hjemmeside at partiet vil utrede alternative handelsavtaler til dagens EØS-avtale.
Her vier hun et helt avsnitt til å beskrive hvordan EØS-midlene må reduseres i nye forhandlinger med Norge og at «pengestøtten til EU har nå vokst ut av proporsjoner».
«Snart skal Høyreregjeringen inn i forhandlinger om en ny periode for midlene», skrev Mehl før valget i fjor, og fryktet «stadig ny suverenitetsavståelse til Brüssel.»
I Arbeiderparti-fløyen av regjeringen er tonen en ganske annen.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ved flere anledninger den siste tiden understreket hvor viktig et godt samarbeid med EU og Europa er for Norge.
I var Huitfeldt i Brussel for det halvårlige møtet i EØS-rådet. Der var europeisk samarbeid, Ukraina og industripartnerskap på plakaten.
– I usikre tider er det europeiske samholdet enda viktigere enn før. Det gjelder ikke bare handel og økonomi, men også Europa som et verdifellesskap, sa utenriksministeren da, og la til:
– Vi er klare til å starte forhandlingene om EØS-midler.
Møtet var oppsparket til nettopp EØS-forhandlingene som kom i gang 16. juni.
Også tidligere i vår, i Huitfeldts for Stortinget 22. mars, snakket hun om et «EU mer samlet enn noen gang» og et «Europa hvor demokrati, frihet og fredelig samkvem er det som definerer oss»:
– I den økonomiske stormaktsrivaliseringen er Europa og EØS-avtalen, sammen med WTO, ankringspunktet for Norge, uttalte utenriksministeren.
Da utenriksministeren holdt sin for Stortinget om viktige EU- og EØS-spørsmål i begynnelsen av mai, varslet hun at regjeringen vil gjennomgå Norges erfaringer med EØS-samarbeidet det siste tiåret, slik regjeringen lovet i Hurdalsplattformen.
Det inkluderer konsekvensene EØS-avtalen har hatt for økonomi og arbeidsliv, hvordan handlingsrommet i samarbeidet blir utnyttet og hvordan avtalens forpliktelser blir gjennomført nasjonalt.
Men Huitfeldt at utredningen vil ta for seg alternativer til EØS-avtalen. Det er altså stikk i strid med hva Senterpartiet ønsker.
Merknaden fra Mehl i juni ser heller ikke ut til å ha blitt tatt til følge.
Slik lyder konklusjonen i r-notatet, etter at justisministerens merknad er lagt inn:
«I samråd med statsministeren gis utenriksministeren og finansministeren fullmakt til å ferdigstille regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022-23.»
Justisministeren ble med andre ord overkjørt i kravet om å få utsatt saken og få et nytt utkast i hende.
Det samme gjaldt Mehls krav om å få inn språk i arbeidsprogrammet om å ha et mål om å redusere Norges bidrag i EØS-forhandlingene.
Det viser det , som regjeringen la frem 11. juli.
«Forhandlinger med EU om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk og sjømat har akkurat begynt og vi må regne med at de vil pågå i noe tid. Dette arbeidsprogrammet vil derfor ikke inneholde omtale av disse forhandlingene», skriver utenriksministeren i forordet der.
er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.
Pengene går blant annet til sosial inkludering, fattigdomsbekjempelse, utdanning og tiltak for å styrke rettsstat og demokrati i utvalgte EU-medlemsland.
Da EØS-midlene ble forhandlet forrige gang, endte det norske bidraget på litt over 27 milliarder kroner. Det var for perioden 2014–2021.
EØS-midlene består av to ordninger. Den ene er finansiert av Norge alene, den andre er finansiert av Norge (96 prosent), Island (3 prosent) og Liechtenstein (1 prosent). På folkemunne omtales begge ordningene som EØS-midlene.
Det er EU-land med svakest økonomi som mottar støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. I 2014–2021 gjaldt det 15 land, deriblant Bulgaria, Polen, Romania og Ungarn.
Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke svare på hva som var bakgrunnen for at justisminister Emilie Enger Mehl valgte å legge frem argumentene i merknaden som statsråd i regjering.
Departementet vil heller ikke svare på om merknaden ble gjort i forståelse med partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
I en e-post skriver seniorrådgiver ved kommunikasjonsenheten Andreas Bondevik:
«Departementet kommenterer ikke interne notater eller møter.»
Filter Nyheter har også spurt Statsministerens kontor om hvordan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forholder seg til innholdet i Mehls merknad og hvorfor merknaden tilsynelatende ikke ble tatt til følge. Vi spurte også om Støre oppfattet at posisjonene til Senterparti-statsrådene var avklart i forkant av EØS-forhandlingene.
Rådgiver Kaja Schill Godager skriver i en e-post:
«Regjeringen kommenterer ikke regjeringsnotater eller regjeringskonferanser. Når det gjelder spørsmål om forhandlingene med EU, henviser vi deg til UD.»
Også Finansdepartementet viser til UD når vi kontakter dem for kommentarer fra finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum:
«I denne saken henviser vi til UD som ansvarlig departement for EØS-midlene. For øvrig vil ikke statsråden kommentere regjeringens interne prosesser.»
Filter Nyheter har spurt Utenriksdepartementet om utenriksminister Huitfeldt er enig i Mehls beskrivelser av at EU har store demokratiutfordringer. Vi ba også om svar på om regjeringen har som mål å redusere Norges EØS-bidrag når de nå går inn i forhandlingene med EU, og hva regjeringen ellers venter å få ut av forhandlingene.
Pressevakt Mathias Rongved i Utenriksdepartementet bekrefter på e-post at forhandlingene mellom EØS/Efta-landene og EU om den neste perioden for EØS-midler startet 16. juni. Norge forhandler sammen med Island og Liechtenstein, mens EU representeres av Kommisjonen.
«EØS-midlene skal utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området. Det er også viktig for oss at disse midlene forsterker båndene mellom Norge og mottakerlandene.
Fra norsk side vil vi legge vekt på å fremme og verne demokrati og rettsstatsprinsipper i mottakerlandene. En forutsetning for en ny periode med EØS-midler er å sikre god kontroll med at EØS-midlene faktisk bidrar til å bygge opp under disse verdiene.
Størrelsen på EØS-midlene vil bli sentralt i forhandlingene, men forhandlingene er i en tidlig fase og man har ikke kommet inn på konkrete beløp. (vår utheving, red.anm.)»
Rongved skriver videre at UD ikke kommenterer innholdet i regjeringsnotater.
