Onsdag ettermiddag kunne Sylvi Listhaug (Frp) overta nøklene til statsrådskontoret i Olje- og energidepartementet fra sin partikollega Kjell-Børge Freiberg, som knapt fikk halvannet år i jobben.

Det hersker liten tvil om hva Listhaug mener om norsk oljevirksomhet: Hun har over tid vært en svoren tilhenger. Flere er imidlertid skeptisk til hvilke tanker hun gjør seg om klima.

Ifølge statsminister Erna Solberg (H) er den nye olje- og energiministeren slett ingen klimafornekter. Dette ble klart allerede da Listhaug ble landbruksminister i 2013, sa Solberg under pressekonferansen i statsministerboligen.

Etter nøkkeloverrekkelsen i departementet fikk Listhaug konkret spørsmål om hun mener klimaendringene er menneskeskapte. Svaret?

– Jeg mener at de også er menneskeskapte. Derfor skal vi ta ansvar for å bringe verden videre og gjøre den grønnere gjennom teknologiutvikling. Da er norsk olje- og gassektor en del av løsningen.

Ok! Men hva har vår nye olje- og energiminister egentlig uttalt om klimaendringer, miljøpolitikk og grønn teknologi tidligere? Vi dykket i arkivet:

1. «Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer»

Uttalelsen falt i 2011, da Listhaug var sosialbyråd i Oslo og lot seg intervjue av VG. Under tittelen «Ler av klimahysteriet», sa Frp-politikeren blant annet dette:

– Jeg synes det er kommet flere og flere argumenter for å være kritisk til den propagandaen regjeringen leverer. Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.

Artikkelen ble for øvrig akkompagnert av et bilde der Listhaug fylte bensin på sin Ford Expedition 2003-modell under partiets landsmøte på Gardermoen.

2. Er klimaendringene menneskeskapte? «Min oppgave nå er å gjennomføre regjeringens politiske plattform»

Dagen etter hun ble landbruksminister i Solberg-regjeringen i oktober 2013, var imidlertid tonen en litt annen.

I intervju med – og på konkret spørsmål om hun tror klimaendringene er menneskeskapte – svarte Listhaug følgende:

– Min oppgave nå er å stå på samarbeidsavtalen og gjennomføre regjeringens politiske plattform. Der er klimaendringer også en viktig del, også av landbruksdepartementet sitt arbeid. Og det vil jeg følge opp.

3. Menneskeskapte klimaendringer? «Det er en diskusjon som pågår»

Spol framover til mai 2019, da Listhaug var ute av regjeringen (men bare få dager senere ble utnevnt til statsråd for eldre- og folkehelse, samt nestleder i Frp).

I et i Stortingets vandrehall, fikk Listhaug følgende konkrete spørsmål fra journalisten: «Mener du at menneskelig aktivitet står bak oppvarmingen vi har sett de siste 30 årene?»

– Jeg mener at det er en diskusjon som går. Vi støtter regjeringens politikk på området, svarte Listhaug.

– Men du er jo ikke i regjering?

– Ja, men Fremskrittspartiet støtter regjeringens politikk…

– Men hva mener du?

– Ja, jeg mener at vi skal ta vare på miljøet og gjøre det på en god måte. Og det er en diskusjon om hvor mye som er menneskeskapt og hvor mye som er naturlig. Den går. Men jeg mener at det viktigste å diskutere, er hvordan vi skal sørge for å ta vare på jorda vår. Og miljøet. Det tror jeg alle sammen er opptatt av. Og da bør vi bruke pengene riktig. Og det vi ikke er for, er i hvert fall å piske og plage folk med avgifter. Vi ønsker heller å legge til rette for at folk skal ta fornuftige valg, uten at politikerne skal styre det.

4. «Vindmøller er noe svineri» og havvind er «forsøpling av vårt havrom»

Men hva har Listhaug ment om ny og grønn teknologi – som kanskje kan sørge for energiproduksjon på en mer bærekraftig og klimavennlig måte enn olje- og gassutvinning? Nå er jo også dette i hennes nye statsrådportefølje.

Under årets valgkamp dro Listhaug på besøk til Haramsøya på Sunnmørskysten, der lokalbefolkningen kjemper mot utbygging av 150 meter høye turbiner i nærområdet.

– Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til en forsøpling av norsk natur, sa Listhaug til .

På dette tidspunktet hadde regjeringen Solberg nettopp bidratt med 2,3 milliarder kroner til utbyggingen av verdens største vindpark til havs. Men Listhaug ville ikke ha det heller:

– Nei, det vil bidra til forsøpling av vårt havrom og vi har veldig mange andre interesser langs kysten som vi må ivareta, det være seg både petroleumsnæringen og skipsfarten, sa hun.

• Onsdag uttalte Listhaug at hun vil be om en t i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Haramsøya, siden hun under valgkampen uttalte at Frp ville «gjøre alt vi kan for å få stanset utbyggingen».

5. Ansatte i oljenæringen blir utsatt fra «mobbing fra venstresiden»

Nei, det er nok oljen som ligger Listhaugs hjerte nærmest. Da hun holdt 1. mai-tale i Drammen tidligere år, benyttet hun samme argument som under nøkkeloverrekkelsen i departementet onsdag: At norsk oljevirksomhet er en slags garantist for både klima og miljø.

– Dere skal være stolt av den jobben dere gjør. Rett opp ryggen, vær stolt og ikke bry dere om den mobbingen fra venstresiden og dem som vil legge den viktigste næringen i Norge, .

Hun snakket også om ungdommens klimaaksjon og roste engasjementet – men ikke uten en liten tvist:

– Det er flott. Så tror jeg mange foreldre er blitt forundret når barna kommer hjem igjen og forteller hvordan de ser på verden. De sier at vi må legge ned oljenæringen, uten å kjenne til hvilke konsekvenser det vil gi. Derfor er det viktig at vi forklarer barna hvorfor oljenæringen er så viktig. 

6. Om regjeringens fossilbilmål: «Folk må velge å kjøre de bilene de vil»

Innen 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være nullutslippsbiler. Det er norske politikeres mål – vedtatt av et samlet Storting og inkludert i både Nasjonal transportplan og regjeringens politiske plattform fra januar i år.

Men hva mener Listhaug? I september lot hun seg intervjue av NRK:

– Det er fint å sette seg mål, men målene må være realistiske. Vi tror ikke det er realistisk at elbiler skal erstatte bensin- og dieselbiler innen 2025, sa hun noen dager før valget.

På spørsmål om Frp hadde endret mening i saken, uttalte hun følgende:

– Det vi vil gjøre er å signalisere at målet er urealistisk, og at folk må velge å kjøre de bilene de vil etter 2025, svarte Listhaug.

7. «Et så ensidig bilde som undervises på skolen»

Da Listhaug sammen med partileder og finansminister Siv Jensen slo på stortromma til ære for oljenæringen , sneiet vår nye olje- og energiminister også innom barn og unges klimaengasjement – og la inn et stikk mot det norske utdanningssystemet:

– Det er en stor skam måten mange snakker om oljenæringa på. Ungene mine kommer hjem og sier vi må slutte å hente opp olje – fordi det er et så ensidig bilde som undervises på skolen, sa Listhaug til .

– Hva svarer du barna dine da, ville journalisten vite.

– Jeg sier at dersom vi skal ta vare på miljøet, så er det viktig at Norge produserer olje. Og så minner jeg dem på at de får en god utdanning, og at olja finansierer velferden i Norge.

Kritikken mot skolevesenet lignet et ekko fra Frps landsmøte i 2010, da Listhaug fortalte at hun hadde kjøpt samfunnsfagsboka «Kosmos» – «for jeg har jo en teori om at det også foregår hjernevask i skolen».

Etter høytlesning fra en pessimistisk passasje om klima- og miljøutfordringer, der det het at mange mennesker kom til å dø, slo Listhaug fast:

– Dette er mer ekstremt enn selv Al Gore og Erik Solheim kunne ha funnet på på en dårlig dag!