«Usikker», «vanskelig» og «svært krevjande» å anslå.

Slik omtaler regjeringen ved Klima- og miljødepartementet effekten av egen klimapolitikk.

Klimaloven sier at statens utslippsmål skal «så langt som mulig være tallfestede og målbare». Regjeringen er lovpålagt å hvert år redegjøre for hvordan Norge kan nå klimamålene, og klimaeffekten av fremlagt budsjett.

Statsbudsjettet som ble lagt fram i høst er første gang regjeringen legger fram en «klimaselvangivelse» på denne måten.

Men i dette dokumentet er det knapt med tall og målbarhet på klimapolitikken.

Nylig ble den tyske kansleren Angela Merkels klimaløft «energiwende» slaktet av Tysklands riksrevisjon for mangel på «åpenhet om kostnader», «meningsfulle data» og «kontroll».

«Transparent, forutsigbart, sikkert og billigst»

I innledningen skriver regjeringen at «verkemiddelbruken i klimapolitikken bør vere transparent, føreseieleg og innrettast slik at måla for klimapolitikken blir nådd med størst mogeleg sikkerheit og til lågast mogleg kostnader for samfunnet».

I forordet til delen om klimaeffekt fremhever regjeringen fem ganger på én side at det er «krevende» å finne ut. Det er både metodisk og faglig svært krevende å «anslå den fulle effekten av både ny og etablert politikk på utviklingen i klimagassutslippene, og å tidfeste effekten på utslippene».

For å vise hva regjeringen vet og ikke vet om effekten av klimapolitikken sin har vi oversatt regjeringens rapportering til en tabell med oversikt over regjeringens tiltak, klimaeffekt av disse og tall på utslippsreduksjon og pengebruk (les hvordan nederst i saken). Vil du lese regjeringens versjon er den .

Totalbilde

• Regjeringen har kun laget en utslippsfremskriving med gjeldende klimapolitikk for de delene av samfunnet som ikke reguleres av EUs kvotemarked. Utslipp fra industri og olje- og gassproduksjon er derfor ikke med. Den grønne stripa er utslippene om regjeringens politikk lykkes. 2005 er utgangspunktet fordi det er det vi er blitt enig med EU om å bruke som referansepunkt i en samarbeidsavtale:

Økonomi

• «Miljøavgifter (...) medvirker til å minske de miljøskadelige utslippene», skriver Finansdepartementet.
• 80 prosent av Norges utslipp er avgifts- eller kvotebelagt, ifølge regjeringen.
• Finansdepartementet har ikke regnet på hva som vil gi «en lågast mogleg kostnad for samfunnet» av redusert oljeproduksjon vs klimatiltak på hjemmebane (andre samfunnsøkonomer,, har forsøkt).

Landbruk

• Det er stor uvisshet knyttet til utslippsregnskapet i landbruket, ifølge regjeringen.
• Mange av tiltakene som reduserer utslipp per produsert sau, melk, korn og så videre, er ikke med i regnestykket.
• Utslippene «er ventet å gå ned».

Forsvaret

• Forsvaret oppgir redusert bruk av olje til oppvarming, men ikke om det har ført til reduserte utslipp fra oppvarming totalt, og hvor stor klimaeffekten er i tonn eller prosent.
• Har ellers ingen tiltak, og forventer økte utslipp på kort og lang sikt.

Klima- og miljø

• Det er svært vanskelig å anslå hvilken effekt regjeringens pengebruk på forskning og teknologi har på klimautslippene, ifølge regjeringen.

Olje og energi

• Olje- og gassprodusentene stod for den andre fjerdedelen av klimautslippene i Norge i fjor, med utslipp tilsvarende 14,7 millioner tonn CO2. Det er en økning på nær 80 prosent siden 1990, og kommer hovedsakelig fra kraftproduksjon med gassturbiner offshore.
• 90 prosent av utslippene reguleres av EUs kvotesystem.
• Regjeringen oppgir ingen tall for hva karbonfangst-prosjektet den finansierer kan bety for norske og Europeiske utslipp. Industrien selv har fått forskere ved instituttet Sintef til å regne på dette. Sintef mener 50 millioner tonn er realistisk i 2030, i et scenario som gjelder industri (minus gass- og kullkraftverk).

Næring og fisk

• I fjor stod utslippene fra norske industribedrifter for en fjerdedel av norske klimagassutslipp, tilsvarende 12,3 millioner tonn CO2. Det er en nedgang på 40 prosent siden 1990.
• Det er «... svært vanskeleg å anslå klimaeffekten av denne ressursbruken (pengene) (...) når, i kva grad og i kva sektor (...) det vil gi resultat» skriver regjeringen om sin satsing på forskning og utvikling av klimavennlig teknologi.
• Det er også «... krevjande å skilje ut den isolerte effekten av eit verkemiddel», som jo er det regjeringen prøver på her.

Samferdsel

Utenriks

Om tabellen:

• Oversikten følger regjeringens valgte måte for rapportering, som er fordelt per departement.
• Begrepene «økt», «usikker» og «mindre» (redusert) samt utslippstallene er regjeringens egen vurdering av tiltakenes effekt. «Uklart» er vår vurdering der vi ikke har fått noe klart bilde på tall eller utvikling ut fra budsjettet.
• Pengebruk har vi selv hentet ut etter beste evne fra budsjettet.

PS: Vi er enig med regjeringen at det ikke er lett med klimarapportering, i alle fall var det ikke lett for oss med regjeringens klimarapport. Derfor: Ser du noe feil eller snålt eller uforståelig?

• Filter Nyheter har i 2018 fått penger fra stiftelsen Fritt Ord til uavhengig journalistikk om hvordan bedrifter og det offentlige presenterer klimatiltak. Denne artikkelen er en del av prosjektet.