Loading
– Slik jeg ser det, er Beijing i ferd med å omforme Hong Kong til en hvilken som helst annen by i fastlands-Kina, sier Anders Hammer til Filter Nyheter.
Den prisbelønte norske journalisten og dokumentaristen filmet protestene i Hong Kong sommeren og høsten 2019. Nå er resultatet, dokumentarfilmen «Do Not Split», Oscar-nominert for beste kortdokumentar.
Reaksjonene fra Beijing har ikke latt vente på seg. Mediehus i Kina er bedt om å tone ned dekningen og ikke ha direktesending av årets Oscar-utdeling som vil foregå natt til mandag norsk tid. I Hong Kong vil ikke Oscar-utdelingen vises direkte på TV for første gang på 52 år, men den kan fremdeles ses online.
Parallelt pågår det rettssaker mot flere journalister og aktivister i Hong Kong. Senest torsdag ble frilansprodusenten Choy Yuk-ling funnet skyldig og ilagt bot for metodene hun brukte da hun etterforsket en voldshendelse i fjor sommer der 45 personer ble skadet og der Hong Kong-politiet har blitt anklaget for å ikke bryte inn.
Fredag forrige uke ble 73-år gamle Jimmy Lai, mediemogul, milliardær og grunnlegger av den pro-demokratiske avisen Apple Daily, dømt til 14 måneders ubetinget fengsel for hans rolle i protestene i 2019. Lai mottok i fjor Pressefrihetsprisen av Reportere uten grenser fordi Apple Daily, under Lais lederskap, fortsatt har våget å åpent kritisere kinesiske myndigheter.
– Situasjonen i Hong Kong er veldig kritisk og den utviklingen som vi viser i filmen har bare fortsatt siden filmen ble ferdig, forklarer Hammer.
Hong Kong var tidligere en britisk koloni, men har siden 1997 vært et halv-selvstendig territorium under Kina. Som en spesiell administrativ region (SAR) har Hong Kong beholdt sitt kapitalistiske økonomiske system, en egen valuta, et eget lovverk tuftet på engelsk lov, en egen lovgivende forsamling og egne domstoler.
Prinsippet om «ett land, to systemer» skal først utløpe 50 år etter at avtalen med britene ble inngått.
Men med de siste årenes hendelser, kan det virke som at Kina har fremskyndet prosessen. Fra å være et sted med fri adgang til informasjon, ytrings- og forsamlingsfrihet, og en fri og uavhengig presse, ser Hong Kong ut til å bevege seg i stadig mer sensurert retning.
– De demokratiske rettighetene har blitt satt under et enormt press og også forsvunnet fra byen – spesielt etter at det ble innført en ny nasjonal sikkerhetslov i fjor sommer, forteller Hammer.
Kinesiske sentralmyndigheter innførte en nasjonal sikkerhetslov for Hong Kong 30. juni 2020. Loven gir kinesiske myndigheter anledning til å slå hardt ned på protester og kritikk mot regimet. Den kriminaliserer det den kaller enhver form for forsøk på løsrivelse, undergraving av sentralmyndighetene, terrorisme definert som bruk av vold eller trusler, og samarbeid med utenlandske aktører.
Loven ble sterkt kritisert av land i Vesten da den ble innført, mens Beijing hevdet loven ville gjeninnføre ro og orden i Hong Kong.
Hammer sier at loven er veldig streng, både med tanke på hva man kan gjøre, men også med tanke på hvilke straffer man kan få.
Dersom man blir siktet for forsøk på løsrivelse, undergraving, terrorisme eller samarbeid med utenlandske aktører . Mistenkte kan utleveres til fastlands-Kina. Og det er Beijing, ikke Hong Kong, som skal tolke loven. Dersom loven strider mot Hong Kong-lov, skal Beijing-lov ha forrang.
– Sikkerhetsloven er samtidig veldig vag. Og det er nok helt bevisst. Hovedeffekten som loven har, er at den skaper mye frykt og mye diskusjon om blant annet sensur, forklarer filmskaperen.
Det eksisterende juridiske systemet før loven var enklere å forstå. Under protestene i 2019 var for eksempel et av kravene til demonstrantene at de ikke skulle bli betegnet som «opprørere» fordi de da ville falle innunder enkelte straffebestemmelser. Nå er det ikke lenger like klart hvilke forhold man kan dømmes for.
6. januar i år av til sammen 53 pro-demokratiske aktivister, tidligere lovgivere og akademikere. De ble siktet for forsøk på å styrte myndighetene etter å ha organisert og deltatt i primærvalg til den lovgivende forsamlingen i fjor sommer, etter at den nye sikkerhetsloven trådte i kraft.
– De risikerer da lange fengselsstraffer for det jeg vil betegne som grunnleggende demokratiske prosesser i land som har primærvalg, forklarer Hammer.
Hammer påpeker at to av politikerne som vi ser i dokumentaren, blant annet den kjente politikeren og LGBT-rettighetsaktivisten , er blant de arresterte, siktet for å ha forsøkt å undergrave regimet. De risikerer livstid i fengsel.
– Folk er endelig villige til å ofre noe for Hong Kong. Det gir oss håp. (Aktivisten Theo i «Do Not Split»)
Hammers dokumentar gir et nært innblikk i hvordan demonstrasjonene i 2019 fortonte seg for aktivistene på bakken. Blant annet viser filmen hvordan politistyrker bruker tåregass og pansrede kjøretøy i møte med demokrati-forkjemperne. Men den etterlater også et sterkt inntrykk av unge aktivister og studenter som er villige til å ofre sin egen fremtid for å forsvare det demokratiet de har vokst opp i.
I filmen følger vi Joey Siu som forteller at hun har gitt opp drømmen om å bli engelsklærer og ikke klarer å se for seg noen fremtid i Hong Kong lenger. Hun har valgt å være en synlig politisk aktivist under demonstrasjonene og tror ikke noen firmaer eller offentlige arbeidsgivere vil ønske å ansette henne etter dette.
En annen aktivist vi møter i dokumentaren beskriver hvordan de pleide å si at rettssikkerheten var verdien i samfunnet deres. Og at hun tok ytringsfriheten sin for gitt.
– Men nå er det mange ting jeg ikke kan si lenger. Som «Fuck Kina!»
Hammer forteller at den kinesiske boikotten av Oscar-utdelingen har gitt dokumentarfilmen hans mer oppmerksomhet i internasjonal presse enn det han kunne ha drømt om. Selv underholdningsmagasin som ellers unngår å skrive om politiske saker, har omtalt saken.
Han håper at all oppmerksomheten rundt dokumentarfilmen bidrar til at det blir satt internasjonalt fokus på utviklingen i Hong Kong.
Se hele dokumentarfilmen her (eller eller på ):
I mars at dokumentaren ikke burde vinne Oscar-prisen fordi den «mangler kunstnerisk talent og er full av fordomsfulle politiske standpunkt», ifølge ikke-navngitte medlemmer av kinesisk filmindustri.
Kritikerne advarte også mot å gjøre Oscar-utdelingen om til et politisk verktøy, noe som i så fall ville «såre kinesiske publikummeres følelser» og føre til et enormt fall i seer-inntekter fra det kinesiske markedet.
Ifølge Hammer er journalistikken i Hong Kong i ferd med å bli kriminalisert:
– Den nye sikkerhetsloven skaper også store diskusjoner om selvsensur. Medier i Hong Kong er nå i en situasjon der de synes det er vanskelig å vite hva som kan bli sagt og hva som kan bli publisert innenfor loven.
Hong Kongs politisjef har advart journalister om at de kan bli etterforsket for å spre falske nyheter. Maskerte menn har nylig ransaket kontorene og knust trykkpressen til et nyhetsmagasin som er kritisk til Kinas kommunistparti.
Keith Richburg, direktør ved Senter for journalisme og mediestudier ved Universitetet i Hong Kong, at vi er vitne til det som ser ut som et «frontalangrep på media i Hong Kong».
Selvsensur begrenser også kunsten. Et eksempel er samtidskunst-museet M+ som er planlagt å åpne i Hong Kong senere i år. Museet tar mål av seg å kunne konkurrere med museer som Tate Modern i London og MoMA i New York. Men spørsmålet er om det blir mulig.
Det har i lengre tid om deler av kunstsamlingen kan virke provoserende på Beijing, og mer nylig, om den kan bli oppfattet å være i strid med den nye sikkerhetsloven, ifølge Hammer.
– Det legger et enormt press på all kunstnerisk virksomhet og kunstens politiske effekt. Hvis man risikerer å bli dømt etter den nye sikkerhetsloven fordi man ytrer seg fritt, enten verbalt eller kunstnerisk, er det et kjempeproblem, sier dokumentaristen, og fortsetter:
– Man har til nå hatt relativt stor grad av politisk frihet i Hong Kong. Plutselig er det blitt enormt mye strengere, og rommet for kunstnerisk og all annen demokratisk virksomhet har krympet veldig, veldig kjapt.
I juli i fjor besluttet myndighetene i Hong Kong å utsette valget til den lovgivende forsamlingen med ett år. Valget skulle normalt ha bli avholdt i september 2020. Myndighetene sa det var på grunn av Covid-19-pandemien.
Det er det ikke alle som tror på.
– I filmen dokumenterer vi hvordan de pro-demokratiske representantene vant 17 av 18 distrikter i lokalvalget høsten 2019. Det var en oppsiktsvekkende stor seier for dem. Og det sier også noe om stemningen i befolkningen på det tidspunktet, sier filmskaperen.
Han tror myndighetene utsatte valget fordi de var redde for oppslutningen til opposisjonen.
De demokratiske kandidatene enn forventet i primærvalgene som de holdt i juli 2020 før det planlagte valget til den lovgivende forsamlingen, og som senere utløste massearrestasjonene i januar i år.
– Det som også er veldig alvorlig er at de nå har endret valgloven i Hong Kong. Det skjedde for bare noen uker siden, forteller Hammer.
I mars vedtok kinesiske sentralmyndigheter en ny valglov for Hong Kong som endrer på Hong Kongs «grunnlov» og valgsystem. Hong Kongs lovgivende råd har til nå bestått av 70 representanter. 35 av dem har blitt stemt inn ved direkte demokratiske valg, 5 representanter har blitt stemt inn indirekte gjennom et Distriktsråd som reflekterer utfallet av lokalvalgene, mens de siste 30 har blitt valgt inn fra ulike fag- og særinteresse-organisasjoner, såkalte «funksjonelle valgkretser».
Den nye valgloven utvider antall representanter i den lovgivende forsamlingen til 90, men og fjerner Distriktsråds-representantene. Endringen gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, for pro-demokratiske representanter å oppnå flertall i den lovgivende forsamlingen.
Hammer mener den nye valgloven favoriserer pro-Beijing-representanter:
– Det har blant annet kommet et krav om at alle representantene må være «patriotiske», utdyper Hammer.
Kritikere har advart at på demokratiet i Hong Kong.
Hong Kongs leder Carrie Lam har avvist kritikken med at det ikke finnes noen«one size fits all»-måte å gjøre demokrati på.
Hammer sier til Filter Nyheter at det er vanskelig å forutsi hva som vil skje i Hong Kong fremover. Men at det ikke er noen tvil om at siden de begynte å filme protestene sommeren 2019, har det gått i en veldig negativ retning.
– Målet med å innføre den nye sikkerhetsloven i fjor, slik jeg ser det, var å forhindre at det samme skal skje igjen. Det er veldig mye vanskeligere å organisere store gatedemonstrasjoner nå enn det var for to år siden.
– Tror du Hong Kong er lydhøre for internasjonalt press, eller hører de hovedsakelig på Kina?
– For meg ser det ut som at de hører mest på Kina, sånn det ser ut idag. Pro-Beijing-representantene som er i flertall hører på Beijing og er åpenbart villige til å strekke seg langt for å komme Beijing i møte.
På grunn av Covid-19-situasjonen, kommer Hammer til å delta i søndagens Oscar-sending fra et TV-studio her i Norge, tilsvarende som for mange av de andre utenlandske nominerte.
Kinas boikott av årets prisutdeling påvirker ikke hva filmskaperen ser for seg å ville jobbe videre med fremover.
Han presiserer at han hverken har blitt kontaktet av myndighetene i Beijing eller i Hong Kong siden dokumentaren ble publisert og senere nominert til Oscar.
– Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å fortsette å jobbe med Hong Kong. Men jeg vet ikke i hvilket format eller når det blir – når det blir mulig å reise som normalt igjen i verden.
