Loading
De siste årene har vitnesbyrd fra tidligere innsatte gjort verden oppmerksom på at Kina de siste årene har opprettet regelrette konsentrasjonsleire.
Der interneres etniske og religiøse minoriteter under påskudd av en «videreutdannelse» som i praksis betyr årelang og knallhard indoktrinering og hjernevask uten kontakt med familie og venner.
Satellittbilder har vist at leirene, som er opprettet en rekke steder i Xinjiang-regionen nordvest i landet, stadig utvides med flere bygninger og større areal. Hvor mange som har sittet internert i leirene vet ingen, men flere anslag tyder på at det dreier seg om flere hundre tusen, kanskje over en million mennesker. Det gjør i tilfelle programmet til den største masse-interneringen av etniske og religiøse minoriteter verden har sett siden Den andre verdenskrig.
Størsteparten av de internerte tilhører de muslimske folkegruppene som utgjør nesten halvparten av befolkningen i regionen. Den største av dem er uigurene. I mange år har de vært utsatt for varierende grad av diskriminering og undertrykking fra majoritetssamfunnet. Selv om de fleste uigurer er fredelige har ekstremister stått bak opprør og terrorangrep som har tatt livet av over 200 kinesere de siste ti årene.
Nå har to store lekkasjer av hemmeligstemplet dokumentasjon fra Det kinesiske kommunistpartiet kastet ytterligere lys på interneringsleirene. Den første lekkasjen ble omtalt i New York Times 16 november, den andre av medier som samarbeider i det internasjonale konsortiet av gravejournalister 24. november.
Lekkasjene stammer fra en anonym kilde tett på partiledelsen i Beijing, og er grundig verifisert av eksperter på hemmeligstemplede, kinesiske statsdokumenter; ved å sammenstille informasjonen med opplysninger fra tidligere ansatte og innsatte i leirene, og ved kontroll av signaturer som forekommer i materialet.
Her er de mest oppsiktsvekkende avsløringene:
Det er det kinesiske myndigheter gjerne hevder når de konfronteres med satellittbilder som gjør det umulig å nekte for at leirene i Xinjiang-regionen faktisk finnes. Interne beskrivelser av «fasilitetene» og direktiver for hvordan de skal drives, levner liten tvil om at det i virkeligheten dreier seg om enorme fengsler:
Leirene er satt opp for fullstendig kontroll med de innsatte og med forebygging av rømningsforsøk som første prioritet. Det er høye murer og piggtråd, vakttårn og politivakter ved portene. Alle sovesaler, korridorer, etasjer og bygninger har flere lås-systemer.
Innsatte kan holdes innesperret på ubestemt tid og får bare forlate leirene ved sykdom – da under streng oppassing. Toalettbesøk er strengt regulert for å unngå rømninger og ut over en ukentlig telefonsamtale til familie er all kommunikasjon med omverdenen bannlyst.
Kadaverdisiplin tar sikte på å tvinge de innsattes psyke i kne, og bruk av andre språk enn mandarin kan straffes med vold. Tidligere innsatte har fortalt journalister at de har vært utsatt for isolasjon, voldtekt og tortur.
Xi tok i 2014 opp kampen mot «terrorisme, infiltrasjon og separatisme» i en rekke parti-interne taler som ikke har vært offentlig kjent før nå.
I talene som nå er offentliggjort tar han avstand fra etnisk diskriminering, men kommer samtidig med retorikk om at terrorisme skal bekjempes «uten nåde» og med alle midler, inkludert det han kalte «diktaturets organer». De første interneringsleirene i Xinjiang skal ha dukket opp bare noen måneder etterpå.
To år senere ble talene brukt av den regionale partisekretæren for å rettferdiggjøre en voldsomme utvidelse av leirsystemet, og samtidig renske det lokale partiet for alle som uttrykker tvil eller motstand.
Islamistisk terror i andre deler av verden, samt USAs nedskalering av den militære innsatsen i nabolandet Afghanistan, skal ha bidratt til partiledelsens oppfatning av at det var nødvendig med nye mottiltak.
Et 2017-direktiv fra partiets sikkerhetssjef i Xinjiang peker eksplisitt på Storbritannias «vektlegging av menneskerettigheter framfor sikkerhetstiltak» og manglende kontroll over spredningen av ekstremisme på internett som en årsak til at landet er rammet av flere terrorangrep, og omtaler det som «en advarsel og en lekse for oss».
Direktivet krever også at overvåkingen og etterforskningen av mennesker som har utvist «mistenkelig oppførsel» skjerpes.
Familiemedlemmer til folk som er fengslet blir oppsøkt av politi, kledd i sivil for å unngå at befolkningen blir «unødvendig opprørt», men samtidig med et klart budskap til den som begynner å stille spørsmål: Islamistisk radikalisering er et «virus» og den som er smittet må sitte i karantene til den er «kurert».
De internerte har ikke nødvendigvis begått kriminelle handlinger, men «fått tankene infisert av usunne ideer», og kan ikke slippes fri med mindre «tankeviruset« er utradert og individet tilbake i god helse.
Politiet er dessuten instruert om å minne pårørende om hvor viktig det er å ikke «spre rykter» da dette kan redusere slektningenes muligheter for å bli løslatt.
Tusenvis av offentlige tjenestepersoner skal være straffet for å motsette seg eller ikke utvise entusiasme i arbeidet med å overvåke og internere minoritetene. Antallet slike saker skal ha blitt 20-doblet fra 2016 til 2017.
Skjebnen til en lokal partisekretær i den sørlige delen av Xinjiang, som skal ha vært bekymret for hvordan massearrestasjonene ville påvirke både opinionen og økonomien og i det stille tillatt løslatelsen av flere tusen fanger fra konsentrasjonsleirene, er brukt som skrekk og advarsel. Han ble brått fjernet fra sin posisjon, satt under etterforskning for grov tjenesteforsømmelse og tvunget til å tilstå blant annet alkoholmisbruk.
Kina er kanskje det eneste stedet i verden en datamaskin kan sende deg i interneringsleir, og om det militære overvåkingssystemet som brukes for å overvåke og beregne befolkningens rettsskaffenhet etterhvert er tatt i bruk i større deler i Kina er det særlig i kampen mot minoriteter i Xinjiang det har blitt utprøvet i praksis.
Det som på engelsk er døpt Integrated Joint Operations Platform (IJOP) henter informasjon fra en rekke kilder, inkludert nettbruk, trafikkovervåking, ransakelser og allstedsnærværende og ansikt-gjenkjennende kameraer. Deretter leverer det navn på tusenvis av mennesker som er å regne for «mistenkelige» og dermed aktuelle for enda grundigere overvåking, husarrest eller internering.
Dokumenter som nå er lekket, slår fast at det ikke er tilstrekkelig å ikke ha gjort noe galt for å bli arrestert, men at systemet har som mål å «avverge problemer før de oppstår» – altså å peke ut hvem som er tilbøyelige til å gjøre opprør og stanse dem før de får muligheten til det.
Kinesiske myndigheter avviser av dokumentene som er lekket er autentiske, og nekter for at det finnes interneringleire i Xinjiang ut over rene «yrkesopplæringssentere» som er opprettet for å motvirke terrorisme i regionen.
I en uttalelse som ble gitt til i helga, hevder den kinesiske ambassaden i Storbritannia at det har vært et folkekrav å iverksette kraftige tiltak mot terror i Xinjiang.
«Tusenvis av terroristhendelser fant sted i Xinjiang mellom 1990-tallet og 2016, og tusenvis av uskyldige ble drept. Det ble et folkekrav at myndighetene måtte ta kraftig grep for å takle situasjonen. Siden disse tiltakene ble iverksatt har det de siste tre årene ikke vært et eneste terrorangrep. Xinjiang er igjen blitt en velstående, vakker og fredelig region. De preventive tiltakene har ingenting å gjøre med utryddelsen av religiøse grupper. Religiøs frihet er fullt ut respektert», hevdet det.
