Loading
Det skjer i dag! Kalde briter har siden klokken 07 torsdag morgen stått i kø ved stemmelokalene. Da Boris Johnson fikk støtte i parlamentet til å skrive ut nyvalg for en drøy måned siden, spådde flere at dette ville bli den villeste valgkampen i Storbritannia noensinne.
Ble det slik? Filter Nyheter har ikke fasit. Men vi vet at det ble vilt! I denne artikkelen har vi samlet ni videobeviser for the utter madness som er britisk valgkamp:
En skamløs presse har levert det reneste underholdningsgull. Pussige politikere har holdt tritt! Og noen ganger har politikere, presse og publikum gått opp i en høyere enhet av unnvikende mumling, idiotiske situasjoner og hånlig gapskratt.
Nesten alltid har det vært passe mørkt. Dette er tross alt Storbritannia.
Statsminister Boris Johnsons valgkamp har vært preget av en viss motvilje mot å gjøre intervjuer når det ikke passer med agendaen, som tidligere denne uka var å levere melk og fremstå som den hardtarbeidende mannen av folket han nesten helt sikkert ikke er.
Da tv-programmet «Good Morning Britain», der den ikke akkurat Tory-uvennlige programlederen Piers Morgan sitter i studio, ville stille Johnson noen kjappe spørsmål på direkten, begynte først en av rådgiverne hans å banne («for fucks sake!») før hovedpersonen med følge trakk seg roooolig inn i et kjølerom.
– He's gone into the fridge!
Labour-leder Jeremy Corbyn går til valg på å renasjonalisere den britiske jernbanen, som i en årrekke har vært dominert av private aktører – deriblant Virgin og grunnlegger Richard Branson. Hva er da mer infamt enn å parodiere milliardæren på det groveste i en egen SoMe-skreddersydd valgkampvideo?
Se milliardæren slå en golfball fra butlerens munn, bli kronet på en divan («Lovely!»), bruke Edvard Munchs «Skrik» som dartskive og forklare hvorfor privatisering er helt topp fordi det betyr «more money in the bank». Og sørg for å få med deg en flott dansescene og den helt tullete slutten.
Hva om vi lager en hyggelig video der du slentrer rundt på kontoret, lager deg en enkel kopp te og svarer på spørsmål om alt fra fish and chips til hvorfor dette valget er så viktig, Herr statsminister? Er ikke det en god idé?
Jo, i kanskje to sekunder. Det var ennå en måned igjen til valget da Johnson-teamet publiserte dette mesterverket, som fikk uventet stor oppmerksomhet på grunn av statsministerens David Brent-aktige framtoning (du vet, han fra tv-serien «The Office»), men også for svaret på spørsmål om favorittband.
«Enda en grunn til å hate The Clash», som en vittigper skrev på Twitter etterpå.
Beskyldningene om antisemittisme i Labour-partiet har haglet i løpet av valgkampen – og ikke helt uten grunn. Sjefrabbiner Ephraim Mirvis, som er øverste åndelige leder for 62 synagoger i Storbritannia, advarte tidlig mot Corbyn på kommentatorplass i avisa The Times.
I forrige uke ble det kjent hvilke innspill Jewish Labour Movement har bidratt med til den pågående antisemittisme-granskningen i regi av Equality and Human Rights Commision. Bevegelsen detaljerte tilfeller av antisemittisk trakassering både på partimøter og nettet – og har etterpå uttalt at de ikke kan støtte Corbyn som statsministerkandidat .
Corbyn har hele veien forsøkt å gå klar av beskyldningene, men fikk et svare strev med å forklare seg i intervju med BBC-nestor Andrew Neil. Fire ganger fikk han det samme, helt konkrete spørsmålet om han ville be om unnskyldning – og fire ganger snakket han det bort (i forrige uke var tonen en annen, da han faktisk beklaget i ITV-programmet «This Morning». Men det var kanskje litt seint?).
Boris Johnson kommer på uanmeldt hjemmebesøk, sammenligner seg selv med en hårete hund og gir to tomler opp til en gift kvinne han riktignok ikke vil elske med, bare ha stemmen til. Ja, det er plottet i denne «Love, Actually»-pastisjen fra Det konservative partiet.
Bare en påminnelse: I den originale filmen er det Mark, bestekompisen til Peter – som er gift med Kiera Knightley (vi husker ikke hva hun heter i filmen) – som utfører det vågale og temmelig ulogiske stuntet med å dukke opp hjemme hos ekteparet og erklære sin kjærlighet med plakater og julemusikk fra bærbar CD-spiller.
Scenen ender med at Knightley løper etter ham for å kysse, men det skjer altså ikke i tory-videoen, der det er Johnson som har rollen som homewrecker. Eller, hva slags rolle har han egentlig? Det er sikkert det samme. Folk liker «Love, Actually» – og Boris ligger an til flertall.
ITV-debatten mellom Boris Johnson og Jeremy Corbyn i valgkampens innledende fase var begges store sjanse til å skinne – og kanskje så smått begynne å overbevise tvilere hjemme i de tusen, gulvteppebelagte hjem om at de er rett mann til jobben med å lede landet videre.
Ingen av dem gjorde det egentlig så verst. Om man ser bort fra at publikum i salen bidro til å fargelegge det hele med høy og hånlig gapskratt ved flere anledninger, noe som gikk verst utover Corbyn (selv om de også lo da Johnson ble spurt om sitt forhold til «sannhet»).
Det hjelper ikke at Labour-lederens brexit-plan fremstår som temmelig ullen: Ja, han vil ha en ny folkeavstemning, men nekter å si hvordan partiet vil forholde seg til den. Under debatten fremstilte han dette som en tydelig posisjon:
– Hahaha, svarte publikum.
Ok, så gjorde lederen av Underhuset – tory-profilen Jacob Rees-Mogg – hele det det britiske parlamentet til latter da han sank demonstrativt sammen på en av benkene og tilsynelatende duppet av midt i en viktig brexit-debatt for noen måneder siden.
I starten av valgkampen dunket han til med relativt oppsiktsvekkende uttalelser om brannofrene for katastrofen i Grenfell tower. I forbindelse med lanseringen av det offentlige granskningsrapporten, der det kommer fram at flere av dødsofrene fikk beskjed fra brannvesenet om å bli værende i leilighetene sine, mente Rees-Mogg det var passende å innvende at dette ikke var «the common sense thing to do».
Og etterpå ble det ganske stille fra Rees-Mogg, noe som fikk flere til å spekulere i at Det konservative partiet hadde bestemt seg for å holde ham unna offentligheten til valgkampen var over.
Men 50-åringen har da også et valg å vinne – han stiller i kretsen Stanton Drew, der han i denne videoen dukker opp foran en sirkel av 4500 år gamle steiner og siterer den lokale novelty-gruppen The Wurzels, kjent for sanger som «I am a Cider Drinker» og «Drink Up Thy Cider»:
– Jeg er her ved de stående steinene i Stanton Drew [...], noen av de aller viktigste steinene i dette landet...
Mandag denne uka slo den Labour-vennlige tabloiden Daily Mirror opp historien om fire år gamle Jack, som måtte sove på gulvet ved et sykehus i Leeds mens han ventet på å bli undersøkt for lungebetennelse. Det nasjonale helsevesenet NHS har sammen med brexit vært den aller viktigste saken for britiske velgere under valgkampen.
Men Boris Johnson vil helst snakke om sistnevnte (han har egentlig bare én sak: «Get brexit done», men lover også storstilte opprustninger av landets sykehus). At en fireåring må sove på sykehusgulvet mens Det konservative partiet sitter ved makta, tar seg kanskje ikke så godt ut.
Så kanskje var dette grunnen til at statsministeren nektet å kaste et blikk på et bilde av den syke gutten, til tross for ITV-reporteren holdt det opp foran ham? På et tidspunkt tok også Johnson reporterens mobiltelefon og puttet den i sin egen lomme.
– Oh, sorry, sa Boris da journalisten måtte påpeke det.
«The Queen's Christmas Message» har vært en britisk tradisjon siden 1932 og blir kringkastet direkte på radio, tv og internett klokken 15 første juledag (i fjor snakket dronningen om at tro, vennskap og familie er viktig for henne).
Men Jeremy Corbyn, ikke akkurat kjent for å være en svoren rojalist, vet visst ikke helt når dette foregår. Han svarer i hvert fall temmelig pussig på journalistens spørsmål – og unnskylder seg deretter med at «det er mye å gjøre» i jula for familien Corbyn.
– ... and I also visit a homeless shelter, legger han til.
Vel, det er fortsatt usikkert om dette gikk rett hjem i et land hvor 69 prosent kaller seg monarkister.
