Loading
Neida, det har vi ikke. Regionreformen svever i lufta.
Det er i korthet tre hovedscenarioer for hvordan dette kan ende:
1) Hele reformen ryker - eventuelt rykker tilbake til start
2) Finnmark og Troms får en tilpasset løsning
3) Reformen gjennomføres som vedtatt
Men før det eventuelt skjer, kan det komme en rekke politiske og juridiske krumspring. I alle fall om en skal ta utspillene fra de ulike partene i saken for seriøst. Det har Filter Nyheter gjort. Her er en oversikt over mulige retninger saken kan ta:
Regjeringen med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har lagt reformen på vent til oktober. Da skal fylkenes skjebne avgjøres i Stortinget - kanskje. Skal man tro enkelte krefter i Finnmark, noe erfaringen tilsier at man bør, er det slett ikke sikkert Finnmark godtar Stortingets beslutning denne gang heller - hva det enn måtte bli.
— Det mest sannsynlige er at saken stilles i bero, sier professor i statsvitenskap ved UiO, Harald Baldersheim.
Filter Nyheter har gått gjennom scenario-skjemaet med nestor Baldersheim for å sikre at det ikke er juridisk helt ute på viddene. Hva som er politisk ute på viddene kommer vel an på øynene som ser. Alternativene er hentet fra uttalelser, trusler og spekulasjoner fra de ulike aktørene har spilt ut i mediene de siste ukene.
Først dette med trusselen om å ta saken til domstolene. Motstandere mot sammenslåing i Finnmark hevder, , professor og nestor i faget offentlig rett, at Stortingets vedtak om sammenslåing bryter med inndelingsloven. Begrunnelsen er at sammenslåingen ikke ble tilstrekkelig utredet, og fylket ikke tilstrekkelig hørt.
Enkelte politikere i Finnmark argumenterer for at fylkestinget kan dra Staten for retten dersom KrF ikke støtter Senterpartiets forslag om å oppheve sammenslåingen. Saken skal opp i Stortinget i oktober.
— Er det egentlig mulig for Finnmark å dra saken for retten?
— Ja, det bør være muligheter for det etter den siste revisjonen av forvaltningsloven, som ble gjeldende fra første januar i år, sier Baldersheim.
Før hadde ikke kommuner, og dermed også fylkeskommuner, såkalt «partsevne» i slike saker. Det har de altså nå. Saken vil eventuelt gå i Tingretten.
— En hadde vel ikke sett for seg at denne endringen kunne brukes i tilfeller med uenigheter med et stortingsvedtak.
Et annet alternativ som snakkes om i Finnmark er litt mindre dramatisk, nemlig å klage saken inn for Stortingets Kontrollkomité, med samme begrunnelse. Komiteen står fritt til å behandle eller avvise klagen. Uavhengig av hva komiteen foretar seg kan saken tas til retten etterpå.
Et annet alternativ er at Finnmark får viljen sin - men med en kraftig bismak.
Venstre åpnet nylig for at Finnmark kan få fortsette alene, men da under forutsetning av at fylket får færre oppgaver enn de andre fylkene. . Hva som i så fall skjer med Troms, som også har færre innbyggere enn «oppgave-utvalget» jobbet ut fra, er uklart. .
Både Ap og FrP-politikere i Alta kommune frykter Finnmark sitter igjen med gamle oppgaver mens resten av fylkesnorge drar ifra, og har hvis det skjer. Finnmark ville i så fall bli kraftig redusert, fra 75 000 til 55 000 innbyggere - kanskje færre, hvis flere kommuner i Vest-Finnmark vil bli med.
Statsviter ved UiT og Høyre-mann Tor Arne Morskogen er blant dem som har advart mot at Finnmark kan ende opp med å legges administrativt direkte inn under staten.
— En Svalbard-løsning? Det har vi jo som nasjon lang erfaring med. Teoretisk sett er det fullt mulig. Alt er mulig, og Stortinget er suverent. Men at det er flertall for det på Stortinget tviler jeg sterkt på, sier Baldersheim.
Hvis det mot formodning skulle vært enighet mellom både Alta kommune, Troms fylkesting og Finnmark fylkesting om en slik overgang, kunne denne fått «go» av regjeringen. Hvis partene er uenige må saken bestemmes av Stortinget.
Baldersheim trekker frem et annet alternativ som ikke har vært oppe i det offentlige ordskiftet i særlig grad enda.
— Regjeringen kan endre reformen i sin oppfølgingsproposisjon til Stortinget i oktober (regjeringens forslag over hvilke oppgaver de nye regionene skal få), og gjøre den om til en forsøksmodell. Altså midlertidig forsøk med differensiering av oppgaver. Da kan de nye regionene få overført nye oppgaver, og så håpe at de andre blir inspirert til å slå seg sammen etter hvert, sier han.
Liknende varianter er prøvd før på kommunenivå, forteller professoren. Det skjedde i de såkalte frikommuneforsøkene på slutten av 80-tallet. Da ga man flere oppgaver til utvalgte kommuner og fylker som en prøveordning. Ifølge Baldersheim innebærer dette at man ikke bryter med det såkalte generalistprinsippet - tradisjonen og ordningen med at alle fylker og kommuner skal ha de samme oppgavene. Lovgrunnlag for en slik stegvis reformmodell finnes for eksempel i lov om forsøk i offentlig forvaltning.
— Her finnes det muligheter til å komme til dekket bord, sier han.
Har vi glemt å vri eller vende? Send innspill
