Loading
Massedrapet på muslimer i byen Christchurch på New Zealand rystet en hel verden fredag - så langt er 50 mennesker bekreftet døde, mens enda flere er skadd.
Politiet mener gjerningspersonen bak det høyreekstreme terrorangrepet er 28 år gamle Brenton Tarrant, som har forsøkt å rettferdiggjøre de uhyrlige handlingene i et egenskrevet «manifest» der Anders Behring Breivik blir trukket fram som inspirasjonskilde.
Nettstedet Resett publiserte flere tekster om drapene på New Zealand fredag. I det forhåndsmodererte kommentarfeltet under disse tekstene argumenterer flere lesere for at den virkelige årsaken til massedrapene på muslimer er islam eller muslimsk innvandring til vestlige land.
«Disse folkene er ikke terrorister, men MOTSTANDSFOLK», heter det blant annet om gjerningspersonene (les hele vår gjennomgang her).
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner tok under Høyres landsmøte i helgen et oppgjør med hatske ytringer på nett, der noe av bakteppet var at Erna Solbergs kondolanse-post etter terroren på New Zealand måtte slettes fra Facebook da kommentarfeltet ble fylt av hatefulle meldinger.
Dagbladet har bedt Sanner om å lese Filter Nyheters sak om Resetts kommentarfelt i kjølvannet av massedrapene.
- Jeg måtte ta pauser. Det er kvalmende, sier Sanner, som er spesielt opprørt over at Resett publiserer disse meldingene når kommentarfeltet er forhåndsmoderert:
- Resett-redaktøren bærer et tungt ansvar når han slipper gjennom den type kommentarer.
Sanner sier også at han er bekymret for «frykten som disse kommentarene bidrar til å spre blant muslimer og også andre», men understreker likevel at vi ikke kan «forby holdninger og utsagn vi ikke liker».
- Men det er også noen grenser i straffeloven. Det er ikke min oppgave å vurdere hva som er over den grensen. Men jeg mener absolutt at politiet bør se på dette kommentarfeltet. Politiet har en gruppe som følger med på hatefulle ytringer på nettet. Det går noen grenser, .
Overfor Filter Nyheter fredag viste Resett-redaktør Helge Lurås til nettstedets regler for kommentarfeltet, der det blant annet heter at nettstedet ikke står inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator.
I Dagbladet fremholder Lurås at Resett verken legitimerer eller applauderer leserkommentarene.
- Vår vurdering går grunnleggende på om de faller innenfor ytringsfriheten. I tillegg sletter vi grov sjikane mot enkeltpersoner. Et viktig prinsipp i ytringsfriheten er nettopp å tillate de ytringene man selv tar avstand fra, skriver han i en e-post.
Om Jan Tore Sanners fysiske reaksjon etter å ha lest kommentarfeltet, skriver Lurås følgende:
- Sanner må selv håndtere sine følelser. Det er opp til ham selv om han velger å lese Resetts kommentarfelt. Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet.
Etter terroraksjonen på New Zealand økte norsk politi sikkerheten rundt moskéer i Norge. Lurås svarer slik på Dagbladets spørsmål om Resetts kommentarfelt påvirker norske muslimers trygghet:
- Det er umulig å vurdere. Men på generelt grunnlag tror vi det er bedre for demokratiet og dermed også for samfunnets og borgernes generelle sikkerhet at folk får uttrykke sine meninger snarere enn å feie dem under teppet. At det er sterk motstand mot islam i Norge burde være velkjent. Det hjelper ikke å late som om den skepsisen ikke finnes.
I Resetts kommentarfelt på fredag mente flere lesere at massedrapsmannens handlinger på New Zealand var et forståelig resultat av innvandring:
«Ikke at jeg sier at det er rett å gjøre det, men jeg har en viss forståelse for det», het det i en kommentar, mens det i en annen sto at handlingen var «elendig moralsk sett, forståelig intellektuelt sett, og et tegn på konsekvensene av innvandringen».
Ytterligere en leser mente at massemorderen Anders Behring Breivik hadde vært strategisk «mye smartere» da han «stakk nålen kanskje der nålen hørte mer hjemme».
