Loading
«Klima er en av vår tids hovedutfordringer», sa Frp-leder og finansminister Siv Jensen da hun mottok Klimarisikoutvalgets rapport.
Sentrale politikere i Fremskrittspartiet vil etablere partiet som en tydelig stemme i klimadebatten. Motivasjonen er å kunne svare på yngre velgeres krav om gode løsninger og svar på klima- og miljøkrisen.
Partiets klimapolitiske talsperson, Gisle Meininger Saudland, gikk for et drøyt år siden ut i mediene og sa at partiet er «helt avhengige» av det, og at «klimaskepsisen er på vei ut» av partiet.
Samtidig gjør et betydelig antall enkeltpolitikere sitt ytterste for å sabotere akkurat det budskapet.
Vi tok en ringerunde til fylkeslagenes førstekandidater i lokalvalget for å høre hva som egentlig er ståa for klimavitenskapen og klimapolitikken i Frp rundt om i landet.
Det er et broket bilde som tegner seg. En ting er klart: Det gjenstår mye pussing før Frps klimaprofil skinner så blankt som Meininger Saudland ønsker.
Det er fortsatt fylkestopper som har den oppfatningen at deres viktigste klimapolitiske sak er å kjempe mot klimatiltak.
— Det er ikke debatten som står høyest på agendaen hos oss. Det er i liten grad en debatt på det. Klimahysteriet er veldig opphauset, veldig overdrevet.
Slik oppsummerer førstekandidat i Frp Innlandet, Truls Gihlemoen, fylkeslagets klimapolitikk. Det går igjen hos de aller fleste listetoppene.
— Jobber lokallaget i Innlandet med utgangspunkt i at man må gjøre tiltak mot utslipp lokalt?
— Nei. Tvert imot, vi jobber imot mange av de politisk korrekte tiltakene som tvinges igjennom av klimahysterikerne, sier han.
For tiden handler det om bymiljøpakken Mjøsbyen: At ti byer rundt Mjøsa skal defineres som én by for å få bomring, samt arealplaner laget for fortetting til sentrum, med hindringer for hvor folk skal få bosette seg ut fra klimahensyn.
— Tror du på forskerne som sier at den globale oppvarmingen vi ser nå i hovedsak skyldes menneskers utslipp?
— Vi kjøper ikke premissene til venstresiden i debatten. Den biten med mengden CO2 for eksempel. Vi godtar at menneskelig aktivitet påvirker klimaet til en viss grad, men vi mener det er kraftig overdrevet hvor mye mennesker påvirker. Jeg tror ikke det skyldes hovedsakelig mennesker, sier Gihlemoen.
Han er ikke alene. Ingen av fylkeskandidatene Filter Nyheter har snakket med sier «ja» på spørsmålet om de stiller seg bak klimavitenskapens konklusjoner om at nåtidens temperaturstigning i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. I partiets prinsipp- og handlingsprogram blir menneskeskapte klimaendringer omtalt som en «påstand».
Brorparten av toppkandidatene erkjenner imidlertid at mennesker har mer eller mindre påvirkning på klimaet, og befinner seg på en skala fra å - på tross av dette - ikke ha en egen politikk på feltet, til det som må sies å være et klimapolitisk ytterpunkt i Frp: Å fremme konkrete, relativt kostbare og ambisiøse tiltak. I tillegg til Innlandet plasserer kandidatene fra Troms og Finnmark og Trøndelag sine lokallag i den første kategorien.
I sistnevnte kategori er ett fylke representert: Agder.
Steinar Bergstøl Andersen blir etter alle solemerker gruppeleder for Frp i den sørligste delen av landet etter valget.
— I Agder har vi utarbeidet et ambisiøst program med en rekke miljø- og klimatiltak. Jeg har klar i alle fall den første delen, med en klar plan for hvilke tiltak vi skal gjøre for å kutte utslipp, forteller han på telefon.
Foran seg har han en hel smørbrødliste.
— Jeg vil ta initiativ til at Agder fylkeskommune og de kommunene som har økonomiske muskler til det, for eksempel de rike kraftkommunene, oppretter et klimafond, forteller Andersen.
Frp-toppen ser for seg at fylkeskommunen kan starte med et stort bidrag på 20-30 millioner det første året, og så få med seg kommuner med råd til det. Avkastningen fra fondet skal gå til å investere i klimavennlig teknologi og innovasjon. Sørlandet huser flere selskaper som leverer produkter til oljeindustrien. Da oljeprisen stupte fem år tilbake, begynte flere å se seg om etter et grønt bein å stå på. Noen begynte å utvikle takstein som egentlig er solcellepanel, andre vann- og vindturbiner.
— Det er mange selskaper som kan fortsette disse prosjektene, men da trenger de offentlig støtte, sier Andersen.
Andersen er ikke ferdig: Han vil styrke en ordning som heter Sørlandets Europakontor. Der sitter det folk som hjelper bedrifter å søke på forskningsmidler fra EU, noe som ifølge Frp-eren - og det tror vi ham på - er en ganske komplisert prosess.
Den lokale jernbane-lobbygruppen blir forsterket med styremedlemmer med departementserfaring på CV-en, om Andersen får gjennomslag. Målet er å få fremskyndet sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen til Oslo på Brokelandsheia, å slik knipe inn en time med toget. Den ligger inne i Nasjonal Transportplan, men ikke før i 2031.
Til slutt er det busskort-aksjon: Å tilby en måned gratis buss for alle ved semesterstart for å lokke folk over på kollektivt, i stedet for å kutte bussprisene flatt med 30 prosent, slik planene i Agder er nå.
Andersen tror hans vilje til å bruke såpass mye penger på klimatiltak kommer av fylkets beliggenhet nær sjøen, med mange kompetansearbeidsplasser.
— Klimapolitikk skaper arbeidsplasser, konkluderer han.
På spørsmålet om klimavitenskapen er svaret at Frp må være konstruktive og bidra med tiltak om partiet skal være en del av løsningen på klimautfordringen i Norge.
— Hvis det stemmer det forskerne sier, og vi ikke gjør noe, så kan vi sette oss i en farlig situasjon og ting kan komme ut av kontroll. Klimaet har alltid variert, men det forskerne advarer om nå er mer ekstremvær. I tillegg bruker menneskene mer ressurser på jorda enn vi klarer å fornye. Så vi må omstille oss.
Det standpunktet er langt unna det lederen i Agder Frp, Christian Eikeland, har uttrykt om temaet. Han har nylig fått et mistillitsforslag reist mot seg etter uttalelser om at «mye av det Hitler stod for, kan kan minne om mye av det sosialistene fronter i dag, monopol, makt og propaganda (klima)».
Det er ingen andre av Frp-toppene vi har ringt som slått i bordet med en liste av Andersens slag. De fleste ligger et sted midt mellom: De godtar utslippsreduserende politikk såfremt den også er lønnsom, gir mye utslippskutt for pengene eller i det minste ikke er rådyr. «Innen rimelighetens grenser» går igjen. Det gjelder hovedsakelig innkjøp av null- eller lavutslippsferger og -busser på fylkesnivå. Særlig toppkandidatene i Nordland, Vestland, samt Møre og Romsdal understreket dette.
Frank Sve er sistnevnte fylkes førstekandidat. I likhet med Agder er Møre og Romsdal tett knyttet til oljeindustrien - men Sves resonnement er ulikt makkeren i sør. Han mener at oljen er en grunn til at klimadebatten er «noe nedtonet» i hans lokallag.
Det vil ikke si at fylkeslaget ikke har en utslippskuttende politikk: Fergefylket har kjøpt inn lav- og nullutslippsferger i stor stil, og har langt mer enn halvert utslippene fra flåten ifølge Sve.
—Det blir ofte fremstilt som Frp er klima- og miljøfiendtlige, men det er bare tull. Man må måle politikere på hva de gjør, og ikke hva de sier. For eksempel det gamle giftdeponiet på Raudsand, der det renner gamle synder ut i havet, så er Ap og Høyre, som har ungdomsrepresentanter som skriver leserinnlegg og hyler opp om å erklære klimakrise, de eneste som stemmer for giftdeponi. Vårt forhold til Høyre er litt rustent på grunn av den deponisaken, sier Sve.
Så retter han støvelsparket mot fylkets toppbyråkrat:
— Fylkesrådmannen skriver lange avhandlinger om hvor viktig det er å legge til rette for gange og sykkel, men når han legger frem budsjettet har han tatt det ut hvert eneste år, og vi politikere må legge det inn. Slik har det vært de 16 årene jeg har sittet i fylkestinget.
Tidligere Olje- og energiminister og nyslått nestleder i partiet, Terje Søviknes, har vendt hjem til Vestlandet. Han er Frps førstekandidat for nykonstruksjonen Vestland. Frp har ifølge Søviknes vært med på å stille veldig harde krav om lav- og nullutslippsferger i Hordaland.
— Det fører til utslippskutt over en lav sko, men det fører også til at kostnadene som skyter i været, i størrelsesorden 400 millioner per år i ekstrakostnader. Det blir en utfordring i økonomien, sier han.
Frp i Hordaland går derfor i tverrpolitisk samlet flokk inn mot staten for å få økte midler, og sørge for at overføringene fra regjeringen fremover tar høyde for investeringer i null- og lavutslippsteknologi.
Når det kommer til vitenskapen har eksministeren den holdningen at enten/eller som regel alltid er feil (for ordens skyld: Det er ingen klimaforskere som mener at klimaet ikke også endrer seg naturlig. De mener imidlertid at den raske oppvarmingen som skjer nå skyldes mennesker).
— Man må ikke gå i grøfta den ene eller andre veien, da havner man i skyttergravene, sier Søviknes.
Nordland har også et betydelig antall fergesamband. Fylkestopp Dagfinn Olsen, som har sittet på Stortinget som vara for Kjell-Børge Freiberg siden makkeren ble utnevnt som olje- og energiminister, forteller at Nordland Frp tidligere foreslo innkjøp av dieselferger for å spare penger, men at partiet nå har snudd.
I dag ville ikke de grepene blitt tatt. I Frps gruppe har vi ikke hatt et stort fokus på ny teknologi av miljømessige hensyn. Nå har vi en annen filosofi, med el-ferger og hydrogen. Rett skal være rett, det har blitt mer fokus på det i det siste, sier Olsen.
Han lar seg ikke skremme av forskningsrapportene om klima og natur, og synes det til tider er «et hysteri».
— Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, men vi skal ha en balansert holdning til at det er ikke vits i å forurense mer enn nødvendig.
Han mener det beste er å hente faktagrunnlaget sitt «litt herfra og litt derfra».
— Jeg tror det er sammensatt. Det er en syklus vi er inne i nå, der vi i perioder har varmere klima, som vi også ser tilbake i tid. Men jeg skjønner at det som kommer ut av eksosanlegget ikke er ren luft. Når de plutselig har fått torskefiske på Svalbard, som de ikke har hatt tidligere... Vi skal verken grave oss ned, eller legge oss på stranda og tro det ordner seg sjøl.
Olsen beklager at staten la ned kulldriften på Svalbard, fordi det har ført til at den lokale hjørnesteinsbedriften Elkem nå må importere kull fra Polen. Klassisk symbolpolitikk, slik Olsen ser det. På spørsmål om Frp har jobbet for å gi Elkem et annen energikilde, sier han at det er virkemidler staten må ta seg av.
Flere av Frps fylkestopper trekker frem at de misliker oppropet om å erklære kommunal og fylkeskommunal klimakrise. De ser på det som symbolpolitikk av verste sort.
I Trøndelag var Frps gruppe nylig med på å å stemme for MDGs forslag om å erklære klimakrise i fylket. Ifølge nummer to på Frps trøndelagsliste, Tormod Overland, var det et arbeidsuhell. Han snakker med Filter Nyheter dagen derpå.
— Jeg har ikke funnet ut hvordan det skjedde. Internt i partiet er det stor splid om vedtaket. Den resolusjonen har ikke partiets fylkesgruppe flertall for på grasrota.
Et annet eksempel på «idiotisk symbolpolitikk» som Overland kaller det, er å fjerne parkeringsplasser i bykjernen. Han har selv opplevd å kjøre kilometer på kilometer på jakt etter parkering for å levere varer. Som ansatt i Forsvaret har han sett hvor langt vi er kommet i omstillingen sammenliknet med mange land.
— Jeg har jobbet seks måneder i Kosovo, og ser forurensingen fra kullkraftverkene der, og hvordan søpla flyter i gatene der. Jeg tenker vi kunne fått mye sterkere effekt av å bruke bistandspenger på å hjelpe til der det virkelig trengs, i stedet for å kaste de bort på symbolpolitikk her. Vi skal selvfølgelig strekke oss her også, men vi har kommet ganske langt.
I Trøndelag er det ifølge Overland veldig mye forskjellige oppfatninger blant medlemmer og tillitsvalgte om klima og hvordan det fungerer.
— Jeg har lest mye forskning på området, og ut fra det jeg har lest, så mener jeg at vi har et problem. Så er det en fraksjon som nekter på det, og mener alt skyldes naturlige variasjoner.
Frp i Trøndelag har ifølge andrekandidaten ingen egen politikk på å kutte utslipp.
Hva FNs ekspertpaneler måtte mene om klimaets eller dyrenes og naturens tilstand mener Sve, og flere representanter med han, deriblant det fremtidige gigafylket Vikens toppkandidat, ikke er relevant lokalt. Det er i høyden en stortingsdebatt.
— Om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke… For oss lokalt har det ingenting å si. Vi må uansett sette i gang tiltak for å takle endringene som kommer, sier Lavrans Kierulf, Frps listetopp for området som strekker seg fra Halden til Hardangervidda.
Han nevner beredskapsplaner og tilpasningstiltak som flomvern i Nedre Eiker.
— Vi gir katten i hva FN måtte mene om klimaendringer, sier Frank Sve.
— Forskning på om menneskers utslipp påvirker klima eller ikke er vel det som legger premissene for om man skal ha en utslippskuttende politikk eller ikke?
— Vi har målinger på forurensing ute i fjorden, det nytter ikke å stikke hodet i sanden. Vi ser søpla her hos oss, vi trenger ikke FN til å fortelle oss det. Vi ser de gamle fergene og at disse forurenser, da skifter vi ut disse. Vi klarer å se ut av stuedøra og se hva vi skal gjøre selv.
Det er likevel én krise ingen bestrider i noen fylkeslag: Plastforsøpling. Samtlige av Frps representanter er opptatt av lokal miljøforurensning. Fylkeslag med en snurt av kystlinje er opptatt av plastforsøplingen i havet.
— Vi har mer enn femti kommuner i Viken, og jeg reiser rundt og snakker med lokallagene. Det er plast som er den store hiten nå, forteller Lavrans Kierulf.
Fylkeslaget hans har arrangert egne strandryddedager, på Østlandet kalt «Rusken-aksjoner».
I Hedmark og Oppland er det ikke mye kyst, men mange jorder. Truls Gihlemoen trekker fram landbruksplast. Bøndene kan ikke gjenvinne plasten fra rundballene, de såkalte traktoreggene.
— Det forårsaker problemer. Plasten brennes på gården eller deponeres steder det ikke er egnet, sier Gihlemoen.
Margete Dysjaland har relativt nylig vendt hjem til Rogaland etter år med politisk rådgiver-tjeneste i ulike departement, deriblant landbruksdepartementet. Hun er, i motsetning til sin makker på Hedmarken, opptatt av å gjøre partiet synlig i klimadebatten.
— Mitt parti er ikke kjent for å gå i førersetet, men det vil jeg gjøre noe med. Det er ikke så lenge siden jeg fremmet en interpellasjon i kommunestyret i Sola om å legge bedre til rette for pollinerende insekter.
Lokallaget er ifølge Dysjaland også opptatt av prinsippet om at «forurenser må betale». Hun trekker ikke frem privatbilisme, men heller selskaper som bidrar til store utslipp. På miljøsiden er det plast og motstand mot vindmøller på land det går i.
— Jeg ønsker at vi ser mer på bølgekraft, et kjempespennende prosjekt som drives på Karmøy.
Dysjaland synes debatten om global oppvarming er vanskelig, og ønsker ikke flagge et ståsted.
— Det er helt klart at det er folk i partiet, i alle fall sentralt, som stiller spørsmål med klimaendringer. I stedet for å henge oss opp i hva vi skal skylde på, eller hvilke forskere som har rett, så ønsker jeg å konsentrere meg om handling. Jeg bruker ikke tid og energi på å overtale noen, sier hun.
Heller ikke i Oslo Frp er det særlig vanlig å diskutere hvordan partiet skal forholde seg til rapportene om klima- og naturkrise i emning.
— Jeg tror det er ganske delt innad hos oss. Noen få er veldig sterkt ute i debatten. For eksempel Kent Andersen, han er langt over snittet interessert. Så er det Carl I. Hagen, som er aktiv. Han har en retorikk som kanskje irriterer, men han har alltid snakket rett fra levra. Så er det noen som ikke ønsker å være så høyt på banen i den debatten, men er ganske tyst, forteller Tone E. Ims Larssen, leder i Oslo Frp (Filter Nyheter fikk ikke kontakt med politisk toppkandidat Aina Stenersen før publisering).
— Hvorfor er de stille?
— Det kan være flere ting. For det første er det usikkerhet med forskningsrapporter som spriker, så man må være forsiktig med påstander. Da velger man kanskje å se det litt an om det kommer mer forskningsrapporter. Andre er kanskje helt uenig og mener det er menneskeskapt, men velger å fokusere på miljø.
Fylkeslederen tror klimaendringene er naturlige svingninger, men er likevel tydelig på at hun tror vi er iferd med å ødelegge jordkloden vår.
— Det er med overbefolkning. Det har lenge blitt sagt at den dagen vi er 10 milliarder mennesker på jorda er det virkelig fare på ferde, og dit nærmer vi oss med stormskritt. Da kan vi i alle fall ikke trenere og gå ut i nyttårstaler og be folk lage flere barn, sier hun, med referanse til statsminister Erna Solberg.
Miljøproblematikken kan Ims Larssen snakke lenge om. Hun forteller at en gang hun skulle til å sage ned noen bjørketrær som skygget for sol i hagen, kom en bonde og advarte henne om at hvis hun tok dem, så kom hun til å bli plaget med oversvømmelse.
— De trærne suger opp 600-1000 liter vann om dagen, sa han. Jeg lot bjørketrærne stå. Det er bedre at jeg driver og flytter meg etter sola, selv om det skygger og irriterer naboene.
Hun trekker anekdoten til fylkeskommunalt nivå:
— Vi har dårlig avløpssystem i Oslo, likevel fortetter vi massivt uten å tenke på styrtregn. Vi har asfalt og noen få kumlokk i stedet for brostein og systemer som tar unna vannet.
