Hurtigruten vedgikk mandag at håndteringen av koronasmitte på selskapets cruiseskip MS Roald Amundsen besto av «flere brudd på rutiner». Både politiet, flere offentlige etater og granskere hyret av selskapet selv undersøker nå hva som skjedde da skipet seilte til Svalbard med kjent smitte blant mannskapet – et mulig brudd på smittevernloven. Tirsdag formiddag var status at 36 av skipets mannskap på 156 har testet positivt for korona, samt seks av passasjerene. Det drives fortsatt smitteoppsporing. 

• Mannskapet, i hovedsak fra det hardt koronarammede Filippinene, mønstret på og jobbet som normalt, inkludert kontakt med passasjerer, i strid med reglene om ti dagers karantene.
• Da Hurtigruten ble varslet om et at en passasjer fra sist tur hadde testet positivt for korona etter ilandstigning og at han trolig var smittet ombord, valgte selskapet likevel å avvikle seilas nummer to som planlagt.
• Ikke før skipet returnerte til Tromsø, som er starthavn for Svalbard-cruisene, gikk korona-alarmen ombord. I stedet for å kontakte Tromsø kommune for vurdering av situasjonen, ble passasjerene sluppet i land, og de syke pasientene ombord ble sendt til sykehuset i taxi i stedet for ambulanse.
• Til alt overmål brøt selskapet en «avtale» med Folkehelseinstituttet om å varsle alle passasjerer på de to seilasene per sms. Først fredag, to dager etter FHI ba selskapet varsle, skjønte FHI at dette ikke hadde blitt gjort.

– Handlet om penger

Hva fikk Hurtigruten til å ta beslutningene om å gjennomføre et cruise etter varsel om mulig smitte ombord?

På spørsmål fra E24 mandag om hvorvidt Hurtigruten har uforsvarlig lite kontanter, svarte Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam mandag at «økonomi er ikke et tema for oss i dag».

Men penger hadde alt å gjøre med det som nå omtales som en «katastrofe», mener Anders Helseth, seniorøkonom i konsulentselskapet Menon Economics.

– Det er vanskelig å vite sikkert, men hovedsakelig var nok inntekt motivasjonen for at Hurtigruten startet opp cruise igjen, og inntekter var også motivasjonen for å legge lokk på smitten ombord på Roald Amundsen. Det handlet om å minimere tap av inntekter og hindre fremtidige tap, sier analytikeren til Filter Nyheter.

Helseth har jobbet med næringsanalyser av maritime virksomheter, hovedsaklig på industrisiden (skipsbygging etc), men også på rederisiden av næringen. Helseth har også jobbet med analyser av reiseliv i Norge.

– Bottom line så handlet det om penger. De har gjort en vurdering og tok en sjanse. Så enkelt tror jeg det er, sier han.

Ekspedisjonscruisene ble viktigst

Hurtigrutens inntekter har historisk sett fordelt seg på tre hovedstolper:

• Folk på ferie (inkludert ekspedisjonscruise)
• Transport av innbyggere
• Frakting av gods med offentlig finansiering

De siste fem årene har turisme-delen eksplodert, mens transport og gods har ligget stabilt. Hurtigruten får i år 720 millioner kroner av staten for å drive kystrute av gods og passasjerer langs kysten, noe som utgjør ca ti prosent av selskapets totale inntekt. Det er ekspedisjonscruise som har gjort at Hurtigruten har gått fra å være et selskap som ikke var spesielt lønnsomt, til et som er det.

Ifølge en børsmelding fra Hurtigruten vil innstillingen av ekspedisjonscruise de kommende to månedene gjøre at selskapet går glipp av 54 millioner kroner i inntekter.

– Hvis vi skrur klokka en måned tilbake: Hvor viktig var det å starte opp cruise igjen med tanke på signaleffekten overfor investorer - at «nå er hjulene i gang igjen»?

– Det tror jeg ikke var viktig. Oppstarten var en mulighet til å tjene penger, en ren businessbeslutning, ikke et signal til investorer, sier Helseth.

Det som virkelig koster penger i et rederi som Hurtigruten er skipene og nedbetalingen av disse. Skip er veldig dyre. Hurtigruten har gått til innkjøp av noen nye skip ettersom ekspcdisjonsforretningen har vokst. MS Roald Amundsen er et av dem.

Har nesten ikke kontanter til å betale løpende utgifter

I cruisenæringen er det vanlig å kjøpe skip der en veldig stor andel er lånte penger. Hurtigrutens gjeld er 10 milliarder. Skipene nedbetales med overskuddet fra seilasene. Når pandemien inntraff, ble de løpende inntektene borte.

I mai ble det offentlig kjent at Regjeringen vurderte Hurtigrutens økonomi som for dårlig til å gi selskapet korona-støtte. Etter press fra Ap og Sp snudde finansminister Jan Tore Sanner (H).

Måneden etter, 11. juni, skrev DN at Hurtigruten hadde sikret et kriselån på over én milliard kroner i det internasjonale lånemarkedet med skyhøye 11 prosent rente.

Selv om Hurtigruten sitter på store bokførte verdier, betyr ikke det at selskapet har mye kontanter tilgjengelig: Veldig mye av verdiene er skipene. Hurtigrutens problem nå, er at de ikke har noen løpende inntekter å betale ned på lånene med.

– Å skulle selge et skip i dagens korona-marked hadde vært nær umulig, og en utrolig dårlig business. Selskapet hadde blitt sittende med et stort lån uten inntekter på, sier Helseth.

Selskapet valgte altså å løse det med å starte opp cruise-seilasene.

Cruisenæringen var blant de første næringene som ble rammet av pandemien, da gigantskipet Diamond Princess ble satt i korona-karantene utenfor Japan i februar. En hel verden lærte at «cruiseskip er flytende smittebomber», og næringen ble forespeilet å gå på nødbluss frem til befolkningen er vaksinert og pandemien i praksis er avblåst. Det kan som kjent ta et par år.

Hurtigruten var et av de første selskapene i verden som startet opp igjen med cruise nå. Selskapets cruise-kunder skiller seg fra passasjerene på de gigantiske cruiseskipene i verden. Hurtigrutens cruisegjester kommer ikke fra så mange ulike land som på storskipene. En viktig kundegruppe er tyskere, i tillegg til andre europeiske land, sier Helseth. I juni åpnet Regjeringen for reisende fra Schengen-området.

– Det har nok vært få eller ingen gjester som har kommet fra Asia for å være med. I tillegg har smittesitasjonen i Norge vært god, sier analytikeren om bakgrunnen for Hurtigrutens tidlige oppstart.

– Uredelig men businessmessig fornuftig

– Hvordan ville en innstilling av Roald Amundsen grunnet smitte innvirket på investorer? Hva stod på spill?

– Med ett enkelt skip har nok vurderingen handlet om signaler ut til kundene, ikke til investorene. Investorene vet godt hva det går i, de blir ikke lurt, sier Helseth.

Analytikeren tror ledelsen først og fremst har fryktet et avbestillingsras på andre seilaser, i tillegg til at salg av fremtidige turer ville blitt rammet.

– På tidspunktet de tok avgjørelsen, trodde de nok at å avlyse seilasen kunne ført til så mange avbestillinger at sett opp mot dette ene smittetilfellet så virket det businessmessig fornuftig, om enn uredelig, å gjennomføre turen.

Nå rammer skandalen hele Hurtigrutens omdømme. Menon-økonomen tror imidlertid at det er begrenset hvor lenge det vil vare, og at passasjerene vil returnere til Hurtigruten når en korona-vaksine etterhvert kommer. Helseth tror skaden kan være vel så stor politisk, om den generelle tilliten til selskapet svekkes.

– Hurtigruten seiler til sårbare områder, og deres fremste salgsvare er storslagen natur. For det er de veldig avhengige av politisk velvilje, sier han.

Styreleder Trygve Hegnar uttalte tirsdag ettermiddag at styret i Hurtigruten har full tillit til konsernsjefen. Tidligere på dagen avviste Hurtigruten å ha lagt lokk på smitteutbruddet.

«Etter smitteutbruddet på MS Roald Amundsen har vi avdekket flere brudd på rutiner, blant annet når det gjelder karantene for utenlandsk mannskap og deling av informasjon internt i selskapet. (...) Men det er viktig for oss å understreke at vi har aldri prøvd å skjule noe eller holde tilbake informasjon», uttalte kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i en pressemelding.