Loading
BLANDA SIGNALER: OK, det er -litt- tidlig å puste ut ennå, men det russiske forsvarsdepartementet melder i dag at noen av soldatene som er utplassert langs den ukrainske grensa er i ferd med å trekke seg tilbake. Sammen med Vladimir Putins uttalelser mandag om at han fortsatt er åpen for en diplomatisk løsning på konflikten er det de klareste tegnene på russisk de-eskalering siden krisa startet med oppbygning av militære styrker i høst. Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO sier forsvarsalliansen ikke har observert tropper som trekker seg ut eller andre konkrete tegn på deeskalering, men at uttalelsene fra Moskva gir grunn til «forsiktig optimisme».
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa de ville tro på Russlands uttalelser om tilbaketrekning når de kunne se det med egne øyne. Britenes statsminister Boris Johnson sa tirsdag ettermiddag at etterretning om situasjonen «fortsatt ikke var oppmuntrende» og at blandede signaler sendes fra Moskva for øyeblikket.
Tidligere i dag sa en talsperson for det russiske utenriksdepartementet at «15. februar 2022 vil gå inn i historien som den dagen vestlig krigspropaganda slo feil» – et tegn på at narrativet som selges hjem i Russland er at det er Vesten som har egget til krig.
Litt andre signaler fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp) sin pressekonferanse i morges: De oppfordrer fortsatt de rundt 100 norske statsborgerne de har oversikt over at befinner seg i Ukraina til å komme seg hjem. «Målet er å holde ambassaden åpen i det som kan bli en krevende situasjon», sa Huitfeldt om den nedbemannede norske ambassaden i Kyiv. Regjeringen har dessuten besluttet å styrke det norske bidraget til NATOs fremskutte nærvær i Litauen.
Og i en handling som ikke nødvendigvis vil bidra til deeskalering, Statsdumaen i dag for et vedtak som ber president Vladimir Putin formelt anerkjenne regionene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina som selvstendige stater.
POLITISKANDALEN: Via innsyn i dokumenter, intern korrespondanse i politiet og mediedekning har Filter Nyheter sett på hvordan dobbeltroller, eksklusive avtaler og uklarhet om når medlemmer av den ruspolitiske organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) representerer politiet har vært velkjent i justis-Norge. Det i flere år før myndighetene erkjente problemstillingen. Paul Larsson, nå professor og kriminolog ved Politihøgskolen, stilte tidlig spørsmålstegn ved «bukken-og-havresekken»-problematikken: «Jeg fikk beskjed at de var eksperter på dette her innen norsk politi. Det fikk jeg høre fra toppen, det var et innarbeidet syn. Det ble ansett som logisk at representanter for en privat organisasjon ble satt til å skrive handlingsplaner og strategier», sier han til Filter Nyheter. Hele gjennomgangen vår finner du .
USIKKERHET KNYTTET TIL RUSRANSAKELSER: Riksadvokatens gjennomgang av politidistriktenes praksis ved mistanke om rusbruk er nå klar – og finner at det har vært store regionale forskjeller i praksisen ulike steder i landet. skriver at politiet kan ha gjort flere tusen ulovlige rusundersøkelser. Dette basert på at riksadvokaten fant at i 121 saker ble kroppslige undersøkelser i form av tvungen rustesting (urin- eller blodprøve) benyttet, kun basert på mistanke om narkotikabruk. Tallene er hentet fra tre uker – noe som tilsier 40 undersøkelser i uken – og dermed totalt 2 000 på årsbasis. Olav Helge Thue, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, understreker overfor avisen at disse sakene skjedde før riksadvokatens brev fra 9. april i fjor – og at de forventer et annet resultat i nyere undersøkelser.
Riksadvokatens rapport konkluderer med at politiet har vært usikre på regelverket rundt politiets adgang til å ta urinprøver for å bekrefte eller avdekke bruk av narkotika i mindre alvorlige saker, men at kravet om «skjellig grunn til mistanke» i hovedsak er oppfylt. «All etterforskning skal forfølge et relevant etterforskningsformål, målt mot hva den konkrete mistanken i saken gjelder. Vi vil nå følge opp med blant annet opplæringstiltak, samt gjennomføre en tilsvarende undersøkelse for saker anmeldt etter vårt klargjørende direktiv 9. april i fjor», sier riksadvokat Jørn Maurud til .
HARDNER KAMPEN MOT FRIHETSKONVOIEN: Kanadisk politi fortsetter i dag å fjerne demonstranter fra forskjellige grensepasseringer til USA, etter at den viktigste av dem alle – Ambassador Bridge mellom Windsor og Detroit – ble gjenåpnet for trafikk i går, og statsminister Justin Trudeau ga føderale myndigheter utvidede fullmakter for å få slutt på demonstrasjonene. Politiet kan dermed beslaglegge lastebiler som brukes til å blokkere trafikk i byene, kreve at private selskaper bidrar til å taue dem bort, og pålegge banker å fryse kontoer som brukes av organisasjoner som er assosiert med demonstrantene. Organisasjonen Canadian Civil Liberties Association er blant dem som kritiserer statsministeren for å .
God ettermiddag! Hilsen Filter-redaksjonen
Foto: ()
