Loading
UNDER RUSSISK KONTROLL: Zaporizjzja-kraftverket i Ukraina er nå under russisk kontroll, skriver The Guardian. Atomkraftverket, som er Europas største og i noen timer i natt var truet av brann etter at en av bygningene ble truffet av et prosjektil, er fortsatt bemannet av ukrainske ansatte. Det er ikke registrert økte strålingsnivåer etter nattas brann, men den ukrainske atomkraft-etaten advarer mot svært alvorlige utslipp dersom det mister tilgangen på kjølevann, eller reservoarer av brukt brensel treffes av missiler, bomber eller artilleriild. Situasjonen overvåkes av FN og det internasjonale atomenergibyrået har tatt initiativ til samtaler med de stridende parter for å forhindre en atomkatastrofe.
Det har vært kraftige reaksjoner fra hele verden mot at russisk krigføring øyensynlig satte et atomkraftverk i fare – selv om kraftverket skal være bygget for å tåle bomber og er sikret med automatiske mekanismer for nedstengning ved uhell. Norge er blant landene som ber om et hastemøte i Sikkerhetsrådet om faren for brann og nedsmelting i ukrainske atomreaktorer. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg brukte hendelsen, sammen med skyting på skoler, sykehus og boligområder, for å beskrive den russiske krigsmaktens hensynsløshet i en tale i dag. «Men dagene som kommer blir sannsynligvis verre, med mer lidelse, død og ødeleggelser, når Russland bringer inn hardere våpen», sa Stoltenberg.
TAKEAWAYS FRA KLIMARAPPORTEN: Mandag kom den siste rapporten fra FNs klimapanel (formelt sett del to av den sjette hovedrapporten) og ja, det føles som om den eneste nyheten var at forskerne nå er enda sikrere på det vi allerede vet: Klimaendringene kommer, og planeten er ille ute. Vi har likevel finkjemmet rapporten og funnet fire punkter verdt å merke seg – de handler om klimatilpasning, klimarettferdighet, vann og naturvern. Les mer i ukas utgave av vår faste klimaspalte (for abonnenter).
FIKK DU MED DEG? Minst 22 europeiske land svarte før Norge på Ukrainas rop om nødhjelp, viser en oversikt fra EUs ordning for sivil beredskap. Så tidlig som 15. februar sendte Ukraina ut en forespørsel om utstyr for å beskytte sivile under «en mulig storskala nødsituasjon». Da Russland invaderte landet 24. februar oppdaterte Ukraina bestillingen. Dagen etter hadde 16 land stilt til rådighet telt, feltsenger, tepper og medisinsk utstyr. Blant de første landene til å love utstyr var Danmark, Finland og Sverige, men også Ukrainas naboland Romania. Norges svar kom først sent på ettermiddagen 1. mars – seks dager etter Ukrainas siste anmodning. Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for ordningen, vil ikke svare Filter Nyheter på hva som er grunnen til at Norge brukte så lang tid, eller hva som er status for norske beredskapslagre. Les .
TJENTE GODT PÅ BOLIGER: Hadia Tajik hadde leieinntekter på 8500-10500 kroner i måneden på leiligheter hun eide i Stavanger mens hun hadde gratis og skattefri pendlerleilighet i Oslo som politisk rådgiver i Regjeringen mellom 2006 og 2010. . «Etter at utgifter var betalt, ga det et lite overskudd som økte etter hvert som fellesgjelden gikk ned», sier Ap-nestlederen, som onsdag gikk av som arbeidsminister på bakgrunn av avsløringen av at hun fikk skattefritak på grunnlag av et leieforhold hun selv aldri brukte. Tajik unnviker å svare konkret på om hun noen gang hadde planer om å bo i sine egne leiligheter, og hvorvidt det var skattefritaket som satte henne i stand til å investere i Stavangers boligmarked.
Ha en lukrativ helg! Hilsen Filter-redaksjonen
