Loading
Regjeringen legger opp til at enorme naturområder skal bygges ut i Norge i årene som kommer. Framskrivinger gjort i forbindelse med statsbudsjettet viser at det skal bygges ut 1,5 millioner dekar fram til 2050.
Det er en øking på 22 prosent i forhold til 2010 – eller et område på størrelse med Senja, Norges nest største øy.
Mesteparten av dette arealet kommer fra avskoging, går det fram av statsbudsjettet.
– Når man bit for bit tar de siste naturrestene, for eksempel rundt indre Oslofjord, og sier at denne skogen kan erstattes av gjengroing, går det kanskje opp med tanke på CO2. Men ikke når det gjelder biologisk mangfold, sier Terje Blindheim, biolog og daglig leder i stiftelsen Biofokus.
Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) understreker at framskrivingen ikke er noen plan. Han er enig i at det sløses for mye med arealer i Norge.
– Det er noe vi skal jobbe for å begrense. For det første er det er en del av avtalen vi har med EU om klimamålene, at arealbruksendringene i Europa skal gå i null innen 2030. For det andre har departementet dratt i gang ulike konsepter for en mer helhetlig forvaltning av arealene. Det å ta vare på natur og stoppe nedbygging trenger en mobilisering på alle nivåer, sier Elvestuen.
Selv om enorme skogområder skal bygges ut, vil størrelsen på det totale skogarealet i Norge bli nesten uendret. Årsaken er at gammel utmark gror igjen og blir til skog.
Det gjør at skogen, som binder karbon, fortsatt kan levere sitt vesentlige bidrag til Norges CO2-regnskap.
For det biologiske mangfoldet er det imidlertid stor forskjell på den skogen som typisk går med når nye veier, hytter og hus skal bygges, og den nye skogen som oppstår når utmark gror igjen.
– Gjengroingsskog på gammel kulturmark og nyetablert skog i høyereliggende områder, blant annet som følge av et varmere klima, har helt andre kvaliteter enn etablert skog i lavereliggende områder. Generelt er den lavereliggende høyproduktive skogen langt mer verdifull med tanke på biologisk mangfold, og det er også denne skogen forskerne sier at det må vernes mer av, sier biolog Terje Blindheim.
Rundt halvparten av alle arter som er truet av å dø ut i Norge, lever i skogen. Dessverre er det, som Blindheim sier, et påfallende overlapp mellom områder mennesker liker å bo i og områder andre arter foretrekker.
Kort sagt er det områder der det er solrikt og varmt.
– Tenk bare på alle varmekjære insekter, sier biologen.
I mai kom FNs naturpanel med en rapport som understreket alvoret i tapet av naturmangfold. Den slo fast at 2000 arter er truet i Norge, og at endret arealbruk er den viktigste årsaken
Det er heller ikke slik at all kulturmark gror passivt igjen. Mange steder plantes den nye skogen aktivt med tanke på framtidig skogbruk.
– Mange steder plantes den gamle kulturmarka igjen med gran og vi får etablert treplantasjer som binder CO2, men som i svært liten grad har noen viktig funksjon for biologisk mangfold, sier Terje Blindheim.
Da får vi det Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, kaller en «gran-åker» eller en «ansamling av trær» som knapt fortjener å bli kalt «skog».
– Gjengroing av gammel kulturmark er ikke alltid bare negativt, i områder vi ikke klarer å holde i hevd. Men det tar veldig lang tid før det blir biologisk verdifull skog, sier han.
Steel mener regjeringa har fullstendig «glemt naturen» i sitt forslag til statsbudsjett for 2020.
– Det mens det stadig kommer nye rapporter om at det ikke bare er uetisk og trist, men samfunnsøkonomisk dyrt å ikke ta vare på naturen, sier han.
– Departementet skriver selv at det bevilges cirka 70 millioner friske, nye penger til naturforvaltning – Sabima mener, helt nøkternt, at behovet er på 1,5 milliard, sier Steel, og sammenlikner summen med det regjeringa vil bruke på å løse høstens bompengerabalder – 8 milliarder over ti år, .
Bevilgningene til skogvern er blant det som økes noe i neste års statsbudsjett – men ikke nok til å reversere et kutt på 20 millioner som kom i 2018-budsjettet.
Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) tilbakeviser likevel at Regjeringen har glemt naturen, og viser til at den totale økningen i bevilgninger til «natur og naturvern» i dette budsjettet utgjør 96 millioner kroner.
– Det er penger som fordeler seg på mange ulike poster, inkludert arbeid for trua arter og trua natur, og forskjellige tiltak i verneområder. Det inkluderer også en liten øking på skogvern, slik at nivået ligger omtrent der det har ligget de siste årene. Det er dobbelt så mye penger til skogvern som det var før 2013, da de rødgrønne sist styrte, og framdriften i arbeidet med vern er bedre, fordi det ikke lenger er mangel på kapasitet i Miljødirektoratet, hevder ministeren.
