Loading
Fremskrittspartiet og Regjeringen forhandler nå på bakrommet om den store planen for hvordan Norge skal klimaomstilles de neste ti årene. Presseoppslagene de siste ukene, helt siden før planen ble lansert i januar egentlig, tyder på at forhandlingene er harde:
Frp har nylig gått høyt på banen og sagt at partiet mener Norge må gjøre som EU, nemlig å regne CO2-opptaket fra skogen for å nå klimamålet for 2030.
Regjeringen, med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i spissen, har avvist forslaget tvert. Statsråden sier at forslaget rett og slett betyr at Norge vil bryte Paris-avtalen.
Partiets energipolitiske talsperson Terje Halleland sier til Filter Nyheter at han rett og slett ikke tror på at det stemmer, og bedyrer at Frp «absolutt» støtter opp om Parisavtalen, i tillegg til Norges klimaavtale med EU.
Hvem har rett - og hva handler dette rabalderet om?
Norge har lovet FN å kutte utslippene sine med 55 prosent innen 2030. Norge har avtalt med EU å samarbeide om hvordan vi skal nå målet. Vi har lenge samarbeidet med EU om hvordan vi skal kutte i industrien, som er gjennom kvotesystemet. Den store klimaplanen regjeringen lanserte i januar, handler om de andre sektorene: Landbruk, bygg og transport. Skogens evne til å ta opp karbon, og utslippene vi forårsaker når vi bygger ned natur, har frem til nå blitt holdt utenfor, i et eget regnestykke litt «på siden» av resten.
Det som skjedde i desember i EU, var at unionen bestemte seg for å bli karbonnøytral innen 2050 - i likhet med flere andre land i verden.
Karbonnøytralitet betyr enkelt sagt at det skal være balanse mellom hvor mye karbon et land slipper ut, og hvor mye det tar ut av atmosfæren - for eksempel ved hjelp av skog.
Det går rett og slett ikke an å ha mål om karbonnøytralitet uten å ta med skogen.
Årsaken til at det er så mange land som går inn for dette nå, skyldes at det står i Parisavtalen at verdens utslipp og opptak av CO2 må være i balanse i løpet av siste halvdel av dette århundret. Tre år senere, i 2018, kom det andre elementet som virkelig satte fart på sakene: FNs klimapanels 1,5-gradersrapport, som understreket at det er nødvendig at verden er karbonnøytral innen 2050 for at vi skal ha sjans til å klare Parismålet om å stanse oppvarming ved 1,5 grader.
Det har ført til en ny tankegang i EU, og det påvirker igjen Norge. Avtalen vi har inngått med EU om hvordan vi skal nå FNs klimamål, er rettslig bindende.
Frp vil at Norge nå skal regne CO2-opptaket fra skog inn i den store potten, på lik med EU.
Skogen i Norge tar imidlertid opp så mye CO2 fra atmosfæren at det tilsvarer halvparten av utslippene vi har lovet å kutte det neste tiåret. Å plutselig «hente inn» skogen i regnestykket gjør at presset om å kutte utslipp dempes betraktelig. Det betyr at Norges kuttmål på 40 prosent i landbruket, transportsektoren og bygg plutselig blir behagelige 25 prosent.
Eller som Hallelands partikollega og nylig avgåtte klimatalsperson Jon Georg Dale sa det: «Det gjør at vi kan nå våre forpliktelser om utslippskutt på en langt billigere og mer effektiv måte».
Halleland justerer budskapet noe overfor Filter.
– Om vi gjør dette vil skogen fortsatt ha klimaeffekt. Så skal vi selvfølgelig ha andre tiltak også, det er vi jo nødt til. Grunnen til at vi vil gjøre dette med EU, er jo at EU er vår store handelspartner. Det er så rart at vi skal legge en ekstra stein i ryggsekken på norsk næringsliv. Vi vil at de skal ha den samme belastning og fordeler som de på andre sida av grensa, sier Halleland.
Selv om skogen i EU sett under ett er en liten dråpe unionens klimaregnskap, er det ikke småtterier for enkelte medlemsland - som Finland og vår søta bror Sverige. Frp vil ha søskenlikhet.
Det er nettopp dette med at Norge skal gjøre det enkelt for seg selv, og slippe billig unna, som får regjeringen til å steile og trekke frem paragrafer i Parisavtalen. Rotevatn påpeker at Regjeringen meldte inn målet til FN i februar for ett år siden, på et tidspunkt EU ikke hadde fortalt om sin nye plan om å bli karbonnøytral. Det sa dem først i desember i fjor.
I mellomtiden jobbet den norske regjeringen på spreng med å lage en plan for klimakutt - den planen regjeringen nå prøver å få flertall for hos Frp - som vil ha skogens klimaopptak inn i planen.
Hvis Norge nå skulle komme trekkende med et «skogtriks» som gjør at vi slipper unna med halve omstillinga, så innebærer det i praksis å senke våre kuttambisjoner overfor FN, skriver Rotevatn i et brev til Frp. I Parisavtalen står det imidlertid at nasjonene bare kan høyne målene sine, ikke senke dem.
Klima- og miljødepartementets standpunkt er at det Norge gjør om vi går for Frps forslag, er å først melde inn et kuttløfte – og så prøve å endre spillereglene etterpå slik at forpliktelsen halveres. I om endringer i klimaloven skriver departementet at «for Norge ville et mål om å redusere netto-utslipp med minst 55 prosent, det vil si identisk mål med EU, bety en faktisk svekkelse i forhold til Norges innmeldte mål under Parisavtalen».
Se for deg at Norges landslag i fotball skulle starte en kamp, og så litt ut i matchen bestemme at vi skal ha seks flere spillere på banen.
Med andre ord: Norge har kilt skjegget i postkassa fordi vi var tidlig ute.
Siden EU gjorde endringen samtidig som den meldte inn et forhøyet mål, innebærer det at de ikke senker kuttambisjonene overfor FN. I tillegg har EU sett under ett så lite skog at dette grepet bare utgjorde et par prosentpoeng i regnestykket - ikke 25, som i Norges tilfelle. For å fortsette fotballmetaforen: EU bestemmer reglene før start, og kommer uansett bare trekkende med én ekstra spiller.
– Når Rotevatn sier at han ikke kan gå til FN og fire på målene sine, så er det sikkert rett. Men jeg tror FN viser forståelse for at Norge er et land som er veldig sterkt knyttet til EU. Hvis han tar kontakt med FN og forklarer at vi ønsker å ha de siste endringene som EU, så tror jeg han får forståelse for det, sier Halleland.
Hvis Norge skulle tatt med skogen uten å senke ambisjonene, måtte vi heve målet vårt til 90 prosent kutt innen 2030, ifølge departementet.
På spørsmål om Frp kunne tenke seg dette for å få inn skogen, svarer Terje Halleland «nei, nei, nei».
– Stortinget har inngått en avtale med EU. Så går regjeringen ut med et forsterket mål til FN, som aldri har blitt behandlet i Stortinget. Frp støtter regjeringens forhøyete mål, men vi må gjøre det på samme måte som EU, sier han.
Er Fremskrittspartiet ute med lettvintheter som rett og slett ikke holder rent juridisk?
Nei, mener professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Christina Voigt. Hun er ekspert på internasjonal miljørett.
– Målet regjeringen meldte inn til FN i februar i fjor er ikke bindende, juridisk sett, sier hun til Filter Nyheter.
Det er ikke noe organ i FN som går gjennom og sjekker om Norge «har jussen på plass». Målet som ble meldt inn i 2020 er «bare» en oppdatering av målet vi meldte inn først, da Parisavtalen ble inngått. Det neste, virkelig gjeldende målet, skal vi først melde inn i 2025.
– Det er ikke noen krav til hva landene kan og ikke kan gjøre for å oppnå sitt mål. Norge kan også endre virkemidlene for å nå målet underveis, sier Voigt.
Hun mener også at spørsmålet om hvorvidt det å inkludere skog svekker eller minsker ambisjonen også kan diskuteres.
– Klimaeffekten av CO2-opptaket fra skogen er reell, men en kan jo bli kritisert for å gjøre det enkelt for seg selv. Det er mer et politisk enn et rettslig spørsmål, sier professoren.
At noe er juridisk sett innafor, betyr ikke at det ikke har noen kostnader å sende inn mål man ikke bryr seg om.
– Det går litt imot «the spirit of Paris». Det er selvsagt en forventning om at man skal sende inn mål med høye ambisjoner og øke ambisjonene over tid også i oppdateringen i målet, sier Voigt.
Seniorforsker Fay Madeleine Farstad i Cicero støtter regjeringens vurdering av at Frps forslag innebærer en betraktelig nedjustering av Norges innmeldte mål til Paris-avtalen.
Farstad mener Frps forslag vil skade klimaryktet og kredibiliteten til Norge, og at det kan gjøre at vi vil sammenliknes med land som ikke akkurat er noen klimastjerner. Norge er veldig opptatt av å ikke være i den gjengen.
Russland er et eksempel på hvordan et land som fikk lov til å endre regelverket i etterkant av en avtale, Kyoto-avtalen, slik at de senket ambisjonsnivået. Det var før Parisavtalen. Da fantes det ikke noe progresjonskrav.
– Det EU gjør er ikke ukontroversielt, og FN liker det ikke. Det skyldes blant annet at EU har kritisert andre land som har villet gjøre dette tidligere, som for eksempel Australia. Man vil unngå at land med mye skog, som Brasil og Indonesia, ikke reduserer utslipp.
Eller Norge.
Samtidig trekker Farstad frem det ikke bare er ulemper med å ha et slikt mål.
– Det kan bidra til at man forvalter disse arealene på en bedre måte for klima, for eksempel ved å bevare skog og myr. Det er også en fordel for naturmangfold.
Om Parisavtalen er svak og uforpliktende, er Norges avtale med EU, om hvordan Parismålet skal innfris, en ganske annen skål.
– Det er vanskelig å komme seg ut av det når vi har inngått en bindende avtale, sier Voigt.
Og EU går altså for å ta inn skog.
– Er det de politiske partiene driver med nå et spill for galleriet? Kommer ikke det EU bestemmer seg for til å piple inn i vår klimapolitikk til slutt uansett?
– Ja, det er det til en viss grad. Vi har inngått en avtale med EU, og er i samme båt. Men man kan man alltids komme seg ut av båten hvis man ønsker det.
– Men da må vi bryte avtalen med EU?
– Det er ikke utenkelig, hvis det EU bestemmer seg for ikke er i tråd med det man ønsker seg i Norge. I alle fall den delen som gjelder skog. Hva EU bestemmer seg for er ikke skrevet i stein heller, sier professoren.
Detaljene om hvordan alt dette skal gjøres er ikke klart i EU, og det kan ta flere år før det er det. Typisk... i 2025, som er da det neste klimamålet skal meldes inn til FN. Det som gjelder.
